Perspektiv uten plan

Den nye perspektivmeldingen viser at helse- og omsorgsregningen vår blir enorm, dersom vi ikke gjør mer for å forebygge sykdom og styrke folkehelsen vår. Uten en plan for dette styrer vi mot en varslet krise.

I framtiden vil en av tre måtte jobbe i helsesektoren, viste regnestykkene i den nye Perspektivmeldingen regjeringen la fram i forrige uke. Årsakene er sammensatt, med skyldes blant annet at vi lever stadig lengre og dermed rekker å få dårlig helse. Perspektivmeldingen bekrefter det vi har visst lenge, nemlig en sterk vekst i antallet eldre og dermed økt behov for helsetjenester og eldreomsorg. Men vi ser ingen plan for å forebygge eller håndtere dette.

Finansministeren peker på at det trengs flere helsearbeidere, mer velferdsteknologi og nye løsninger. Men det er lite som tyder på at stat og kommuner vil ta det løftet som trengs for å sikre nok sykehjemsplasser, utdanne og beholde flere helsearbeidere i hele landet, eller satse på velferdsteknologi. Tvert imot sier sju av ti kommuner at de vurderer å kutte i utgiftene til helse- og omsorg. Slik det ser ut nå styrer vi mot en krise i eldreomsorgen og utslitte pårørende. Når vi om 20-30 år blir dobbelt så mange med demens, uten kvalifiserte helsearbeidere til å yte helse- og omsorgstjenester, kan vi bare prøve å forestille oss den belastningen og lidelsen dette vil medføre, både for de syke gamle og deres familier.

I en undersøkelse fra 2017 svarte mange kommuner at det er utfordrende å beregne behov for omsorgs- og sykehjemsplasser, fordi ny teknologi og innovative løsninger betyr at tjenestene kan se helt annerledes ut i fremtiden. Perspektivmeldingen viser at vi ikke kan vente og se. Vi må handle nå. Det er på høy tid at utviklingen av velferdsteknologien får tilført større ressurser og at det jobbes på en helt annen måte enn i dag med å ta dette i bruk. Helsesektoren ligger ti år etter andre på dette, ifølge OECD.

Helsetjenester er kostbare, og det er mye billigere å forebygge sykdom. Vi savner initiativ fra regjeringen som kan bidra til å redusere behovet for helsetjenester i framtida, ved at vi gjør mer for å forebygge sykdom og styrke folkehelsen vår nå. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er såkalte ikke-smittsomme sykdommer, altså sykdommer som påvirkes av levevanene våre.

God helse og livskvalitet er ikke likt fordelt i Norge, men følger en trapp der helsen blir bedre for hvert studiepoeng og lønnstrinn. De store – og økende – forskjellene i helse som følger av økonomisk ulikhet, gir utslag på helsen vår, men skapes og forsterkes av ulikhet andre steder. Alle sektorer må ta i bruk de virkemidlene vi har for å forebygge sykdom og for å hindre en krise i helsevesenet vårt.

Vi vet mye om hva som virker for å forebygge sykdom og styrke folkehelsen. Den kunnskapen burde gi oss en del klare konklusjoner. Når ekspertene sier at det å bruke avgifter smart er den mest effektive strategien for å påvirke til gode valg, så bør vi lage nettopp smarte helseavgifter, framfor å fjerne dem. Billigere brus og godteri kan være populært hos noen i øyeblikket, men er lite smart for folkehelsen på lengre sikt. Og når vi vet så mye som vi gjør om verdien av fysisk aktivitet i skolen, for læring, trivsel, fysisk og psykisk helse, så skulle det bare mangle om vi ikke sørget for at alle elever fikk den anbefalte timen med aktivitet hver dag. Framfor å fjerne ambisjonene om dette, slik regjeringen har gjort.

Vi kan ikke ta valg for folk, men samfunnet kan sørge for sunne omgivelser som legger til rette for sunne valg. Og her har vi mye ugjort. Vi er mer opptatt av reparasjon enn av forebygging, selv om det er en tap-tap-løsning både for individ og fellesskap. Vi kan gjøre mye mer for å bidra til den enkeltes mulighet til å ta vare på egen helse. Og vi kan gjøre mye mer for å lette den samlede sykdsomsbyrden og slik frigjøre kapasitet i helse- og omsorgssektoren til de andre innsatsområdene der det trengs.

Den nye perspektivmeldingen bør leses som en marsjordre til politikerne våre om å snu i en bedre retning og legge en plan, ellers klarer vi ikke å løse de oppgavene vi trenger å løse.