Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2020-01-06

Er vi klare for «kroppens internett»?

Teknologien skal være en av løsningene på framtidens helseutfordringer. Men er vi klare for «kroppens internett»?

Når vi går inn i et nytt tiår er trendekspertene klare: «Tingenes internett», det at vi kobler sammen alt fra søppelbøtter, busser og belysning til sensorer som kan gi data videre til maskiner som bruker stordata og kunstig intelligens for å løse oppgaver bedre, vil bli stort. Som en del av dette snakkes det også om «kroppens internett»: Sensorer som fanger opp data fra kroppene våre og slik skal bidra til bedre helse og behandling.

De enkleste utgavene av dette har vi brukt lenge, som skrittellere. Før var skrittelleren en liten duppeditt som hang i beltet hos de med iver og nyttårsforsetter. Nå er den innebygd i smarttelefoner og smartklokker. De måler ikke bare skritt, men følger bevegelse, puls, søvn og de har apper der vi kan legge inn vekt og andre helsedata. For de som ikke vil ha på seg noe på armen, kan en app på mobilen måle pust og snorking og gi deg en oversikt over nattens kvalitet og forløp. Neste trinn er kanskje at vi har den innenfor huden, slik vi merker katter og hunder i dag og som noen allerede har testet ut som løsning for adgangskontroll på jobben…

Smarte piller og lure linser

«Kroppens internett» er på full fart videre,  med ulike målere inni kroppen som sender data videre. Et kjent eksempel er USAs tidligere visepresident Dick Cheney som måtte bytte ut den trådløse wifi-pacemakeren sin, av frykt for at den skulle bli hacket. Nå jobbes det med «smarte piller», det vil si avlesere som kan svelges og som rapporterer til en datasentral innefra kroppen. En digital pille for cellegift er allerede tatt i bruk. Denne har sensorer som registrerer og deler informasjon for å tilpasse dosering og tidsplan, sammen med data som hjerterytme, aktivitet og hvile. Nye, smarte kontaktlinser skal overvåke kroppen gjennom informasjonen i øyet og øyevesken. Håpet er at for eksempel diabetikere skal kunne få nødvendig informasjon på denne måten, framfor gjennom mange daglige nålestikk.

Fantastisk kunnskapskilde – mulig sårbarhet

Vi vil se fantastiske muligheter innen helseteknologi når vi kommer noen trinn videre. Med 5G-nett på plass vil farten i nettet være godt nok til at legen kan være i Oslo og pasienten i Hammerfest og operasjonen utføres med robotteknologi. Stordata, kunstig intelligens og maskinlæring vil kunne gi oss ny kunnskap som kan bidra til tidlig diagnose, bedre forebygging og tilpasset behandling. For folkehelsearbeidet vil dette gi store muligheter, fordi vi vil sitte med så mye mer kunnskap om den reelle helsesituasjonen i befolkningen.

Samtidig må vi være litt på vakt når alt dette kommer. Bruk av teknologi gir en sårbarhet. Om medisineringen din er avhengig av at internett er oppe hele tiden, skal vi være veldig trygge på at det virker før vi satser på slike løsninger. Eksempelet med Cheney er relevant, fordi slike tilkoblinger også gir mulighet for sabotasje og manipulering. Store datastrømmer om din private helse til kommersielle selskaper gir også en risiko for at dataene dine misbrukes. Data som hentes ut er aldri bedre enn det som hentes inn. Den kunstige intelligensen jobber med det den har, ikke det den ikke har. Uten kvalitetssikring og korreksjon kan vi få skjevheter i kunnskap og mekanismer som diskriminerer.  Erfaringen så langt er at maskinene er best når de jobber sammen med mennesker.

Etikk og teknologi er også et av temaene som er pekt ut som et av trendtema for 2020. Etterhvert som mulighetene for å ta i bruk ulike typer teknologi knyttet til «tingenes internett» og «kroppens internett» blir større, er det avgjørende at de etiske diskusjonene tas før og underveis, og ikke i etterkant. Vi må snakke om de mange dilemmaene som kan oppstå i kjølevannet av mulighetene. En av de mye brukte illustrasjonene på dilemmaer smart teknologi vil gi oss er den selvkjørende bilen: I en farlig situasjon, skal den kodes for å redde de som sitter inne i bilen eller spare flest mulig liv i sum? Prioriteringene vil ikke alltid være åpenbare når vi sitter med svarene fra stordata og maskinlærte konklusjoner heller.

«Kroppens internett» vil kunne gi store gevinster, men vi må stille nok spørsmål underveis, slik at løsningene som kommer faktisk blir gode og ikke gir utilsiktede negative konsekvenser.

Kommentarer

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!