Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Marit Hermansens blogg Publisert2017-05-16

Vi trenger flere studieplasser

Legeforeningen mener at vi må utdanne flere leger i Norge. Over år har målet i arbeidsprogrammet vært at minst 85 % av de legene som trengs, skal utdannes ved norske universitet. Kapasiteten for leger i spesialisering må også oppjusteres slik at ferdig utdannede leger raskest mulig får brukt sin kompetanse i helsevesenet.

Grunnutdanningen er fundamentet for legeyrket. Vi er alle opptatt av hva leger skal kunne når de er ferdig utdannede, fordi pasientene alltid skal bli møtt med god kvalitet. Når legerollen diskuteres, fremheves betydningen av kommunikasjonsferdigheter og etisk kompetanse, og at dette må læres tidlig. Pasienter med alvorlige og kroniske lidelser trenger leger som jobber godt tverrprofesjonelt i en stadig mer kompleks helsetjeneste. Det er klare politiske føringer for hva leger bør kunne i årene som kommer. Legerollen har blitt mer omfattende og variert, og innholdet i studiet må reflektere verden utenfor. Norsk helsevesen er desentralisert og har en sterk primær- og spesialisthelsetjeneste. Alt dette stiller store krav til legers utdanning. Alle de medisinske fakultetene i Norge har nylig revidert sine studieplaner for profesjonsstudiet i medisin, hvor tidlig pasientkontakt, kunnskapshåndtering og tverrprofesjonell læring har fått tydelig innpass. Mange tar til orde for nasjonal eksamen, iallfall et nasjonalt kjernepensum. Det vi lærer under studiet må også sees i sammenheng med det som skal læres under spesialistutdanningen og etterutdanning.

Hvorfor er det likevel slik at Norge til nå har basert seg på at en høy andel utdanner seg ved utenlandske universitet (ca. 43 %), og at utenlandske spesialister kommer til Norge? Dette harmoniserer ikke med den store betydningen grunnutdanningen har for fagforståelsen og den profesjonelle legerollen. Etterspørselen etter leger har økt, men det har ikke vært en tilsvarende økning, hverken i antall studieplasser ved de medisinske fakultetene, eller i antall turnusstillinger.

Det er bra at ungdom ønsker å studere i utlandet. Vi trenger den utferdstrangen, og det som bringes tilbake av impulser utenfra. Dette er hardtarbeidende, dyktige framtidige kolleger. Men det blir feil å ikke dimensjonere egen utdanning etter de behovene som helsetjenesten har. Det blir feil å basere seg på at utenlandske universiteter bestemmer innholdet i utdanningen for en så stor andel av framtidas leger.

Antall studieplasser i Norge har økt med seks prosent de siste fem årene. Dette er ikke tilstrekkelig for å møte behovet for studieplasser i Norge. Det er begrenset hva man kan oppnå ved å øke antall plasser ved de eksisterende studiestedene. Universitetet i Stavanger har lenge hatt et ønske om å opprette egne studieplasser i medisin. Foreløpig har dette bare vært på et skissestadium. Legeforeningen vil derfor be Kunnskapsdepartementet utrede en økning i antall studieplasser på Vestlandet i nær kontakt med universitetsmiljøene i Bergen og Stavanger. Vi trenger flere studieplasser ved norske universitet.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stud. Med. 5. året, Bergen. 16.05.2017 14.10.03

    Kjære Hermansen! Eg kan vere einig i at Noreg treng fleire studieplassar for å møte behovet for legar i framtida, men er du seriøs når du meiner at 85% av nyutdanna legar skal kome frå norske universitet? Allereie i dag er turnusordninga underdimensjonert, og som du sjølv nemner treng ein i dag ei oppjustering av LIS-stillingar i tillegg. Når eg no nærmar meg slutten på studiet, har eg fleire gonger sett og opplevd at det i tillegg er lite å gå på når det gjeld den kliniske undervisninga i Bergen, som i dag nyttar Stavanger i fleire av praksisperiodane sine. Skulle forslaget om at 85% av nyutdanna legar skal kome frå norske universitet, med UiB/UiS i spydspissen, må talet på studieplassar auke så dramatisk at kvaliteten på den kliniske undervisninga vert ein vits. "Cand. med." tittelen i Bergen vil i praksis vil verte "PowerPoint. med." ved endt studie skulle dette skje. Ein flott ide og gode tankar Hermansen, men tentativt er dette ein Utopi. Bergen er heilt fullt

Marit Hermansen

Marit Hermansen er president i Legeforeningen. Hun er tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin og er spesialist i allmennmedisin med cand. med. fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet som fastlege og kommuneoverlege i Grue kommune.

Nyheter fra startsiden

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Sykehuskonflikten

– En viktig seier4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!