Nasjonal helse- og sykehusplan 2019 – hva trenger pasientene nå?

Regjeringen har arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan 2019. Å skape pasientens helsetjeneste er fortsatt Bent Høies klare ambisjon. Utover høy behandlingskvalitet og korte ventetider skal pasientene bli hørt i alle deler av tjenesten. Pasientene skal bli møtt med kunnskap og respekt og delta som partner i utvikling av eget helsetilbud, sier Høie. Dette er ambisjoner det er lett å applaudere – men hva skal til for å realisere dette?  Den 20. juni inviterte Høie pasient- og brukerorganisasjonene til å gi sine innspill. Og svært mange kjente sin besøkelsestid – også vi i FFO.

FFO mener det er 7 områder som det må rettes særskilt oppmerksomhet mot i en ny nasjonal helse- og sykehusplan: Behov for å redusere regionale forskjeller, sikre gode pasientforløp, bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, sikre god rehabilitering, bedre behandling og oppfølging av kronikere, økt pasientsikkerhet, digitalisering og samhandling.

Regionale forskjeller

Det er en kjensgjerning at det i dag er alt for store ubegrunnede regionale forskjeller i kvaliteten på behandlingstilbudet. Bosted kan og skal ikke være avgjørende for hvilken tjenestekvalitet pasientene mottar. Slik er det i dag.

Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til mer enhetlige behandlingstilbud. Først og fremst er må de ulike behandlingsstedene ha oppdatert kunnskap om beste praksis innenfor de ulike medisinske disipliner. Nasjonal helse- og sykehusplan må beskrive tiltak som kan sørge for at alle helseforetak er oppdatert på faglige retningslinjer og at de jobber i samsvar med disse.

Vi erfarer også betydelig regionale forskjeller når det gjelder støtte til læring og mestring. Det er uønsket stor variasjon i tilbudene og det er behov for styrket kompetanse innen helsepedagogikk.

Gode pasientforløp – koordinering både innenfor og mellom tjenestenivåer

Pasienter som trenger videre oppfølging etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten har et sterkt behov for sammenhengende overganger - både innenfor og mellom tjenestenivåene.  Vi ser både mangler i evnen til å tenke helhetlig og tverrfaglig, samtidig som at det ofte glipper i overgangene.  Mangelfull koordinering har som konsekvens at pasientene ikke får optimal oppfølging. Slik risikerer man å miste effekt av verdifull og ofte svært kostbar behandling.

Det er flere årsaker til dette. En viktig årsak er at pasienter med kompliserte tilstander overføres til kommunene, uten at det følger med kompetanse eller veiledning fra sykehuset. Ofte får fastleger og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ansvar for alvorlig syke pasienter som i mange tilfeller også har flere sykdommer. Mangel på gode overganger svekker disse forløpene. Det er derfor et stort behov for å tenke betydelig mer helhetlig og tverrfaglig for store pasientgrupper, ikke minst gjelder dette oppfølging av alvorlig kronisk syk ungdom.

FFO etterlyser derfor en mer proaktiv spesialisthelsetjeneste som ikke slipper alvorlig syke pasienter ved utskrivning, men etablerer kontakt med fastlege for veiledning av hvordan pasientene best kan følges opp. Vi er kjent med at enkelte sykehus bruker ambulante tjenester for å følge pasientene ut i kommunehelsetjenesten og dermed kan sikre gode overganger og dermed bidra til bedre behandling av pasientene. FFO mener at en mer utstrakt bruk av ambulante tjenester er helt nødvendig. Dette vil også kunne redusere antallet reinnleggelser.

God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Som en del av målsettingen med å skape pasientens helsetjeneste er det nødvendig å styrke kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell. Kommunikasjon er en egen disiplin som det må jobbes systematisk med i sykehus. De årlige PasOp undersøkelsene viser at pasientene er lite fornøyd kommunikasjonen med helsepersonellet. For å bli god i kommunikasjon må det trenes, på lik linje med trening i kliniske disipliner.  Pål Gulbrandsen ved Akershus universitetssykehus, har i flere år tilbudt opplæring av helsepersonell i kommunikasjon. A-hus har oppnådd gode resultater av slik trening og helsepersonell har vært veldig fornøyd med å kunne få hjelp til å bli bedre til å kommunisere. FFO mener at trening i kommunikasjon er helt nødvendig særlig for leger, som skal formidler viktig klinisk informasjon til pasientene.

Rehabilitering

Da regjeringen la frem opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering høsten 2017, var helseministeren tydelig på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke skulle avvikles før det var bygd opp tilsvarende tilbud i kommunene. Vi erfarer imidlertid at det likevel skjer en nedbygging av tjenester i spesialisthelsetjenesten, uten at kommunene har etablert et adekvat tilbud.

Vi forventer at helseministeren holder ord og at tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før det er etablert gode tilbud i kommunene.

Kronikere og ventetider

Kronikere har behov for oppfølging og behandling over lang tid. FFO erfarer at mange oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer har blitt strøket av ventelistene, fordi det å unngå fristbrudd overfor nyhenviste pasienter har vært prioritert av helseforetakene. Dette innebærer at pasienter med behov for nødvendig oppfølging ikke har fått dette. Konsekvensen av dette kan være forverring av tilstanden. Noe som både er en belastning for pasienten men også som gir økte kostnader for helsetjenesten. FFO er kjent med at det foregår et arbeid i Helsedirektoratet om ventetider, og vi mener at oppfølgingspasienter med kroniske sykdommer må ses særskilt på i dette arbeidet.

Pasientsikkerhet

Det er viktig å ha stor oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Til tross for at myndighetene har oppnådd mye med pasientsikkerhetsprogrammet, så må arbeidet med pasientsikkerhet videreføres og fortsatt prioriteres høyt.  Pasientsikkerhet er et klart lederansvar, og må derfor være en sentral del av virksomhetenes arbeid. Det står fortsatt en del igjen for at alle enheter i helseforetakene har implementert de innsatsområdene som pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet. Ikke minst er det nødvendig at det sikres varige strukturer i det arbeidet som så langt er nådd, og at ambisjonsnivået inn mot reduserte pasientskader må være tydelig. 

Èn innbygger – èn journal må realiseres

Bedre samhandling i helsetjenesten er helt nødvendig for å sikre pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet. Nøkkelen til å sikre god samhandling ligger i det å til enhver tid ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger, slik at riktig behandling kan gis uavhengig av hvor pasientene befinner seg. Det er et stort arbeid som nå gjøres for å digitalisere samhandlingen mellom helsepersonell. FFO har vært aktivt med for å understøtte ambisjonen om å realisere utviklingen av «Èn innbygger- èn journal». Målet med dette arbeidet er å utvikle en felles journalløsning for hele helse- og omsorgssektoren, slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet.

• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning

Dette arbeidet er nå inne i en kritisk fase og FFO frykter i dag at ambisjonen om etablering av Èn innbygger- én journal i hele helsetjenesten risikerer å ikke bli realisert fullt ut. Vi vil derfor innstendig oppfordre helseministeren å legge klare føringer på aktørene i behandlingskjeden til å samle seg om en felles nasjonal løsning der systemene kan samhandle sømløst.

Fastlegene er pasientens inngangsdør til helsetjenesten. Og for pasienten utgjør fastlegen selve navet i tilgang til helsetjenestene.

Kortere liggetider i sykehusene medfører at også alvorlig syke pasienter blir overført til kommunehelsetjenesten.

For å kunne gi nødvendig god behandling og oppfølging av pasientene må både fastlegene og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene ha nødvendig informasjon og samarbeide. Opplysninger må være lett tilgjengelig slik at det ikke oppstår usikkerhet om og feil i behandlingsopplegget.

Nye nasjonale digitale løsninger må derfor inkludere både fastlegene, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegene anses som private næringsdrivende må de forventes å inngå i en felles og nasjonal kommunal løsning.

Vi mener at en faktisk realisering av målbildet som er lagt for «Èn innbygger - èn journal» er helt avgjørende for å sikre økt pasientsikkerhet, redusere regionale forskjeller, sikre bedre pasientforløp og god oppfølging av kronikere og kvalitetssikre rehabiliteringsløpene. Ikke minst vil det gi betydelig effekt i forhold til en bedre kommunikasjon og bidra til økt involvering av pasienten i behandlingsforløpet.