Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Lill Sverresdatter Larsens blogg Publisert 2021-07-12

Kronisk fare for liv og helse

Det er stort avvik mellom hva som fra dag til dag er planlagt av bemanning i landets sykehjem og hjemmetjenester, og hvordan de ulike vaktene blir gjennomført. En fersk kartlegging viser at en av fem sykepleiervakter enten bli stående tom eller dekket av personer uten formell kompetanse. Det er på høy tid at Statens helsetilsyn slår alarm om fare for liv og helse.

Hvert år kartlegger Norsk Sykepleierforbund samsvaret mellom planlagt og faktisk bemanning i sykehjem og hjemmetjenester over hele landet. Er det samsvar mellom hva det planlegges for av sykepleiere, helsefagarbeidere og andre på den enkelte vakt og hvem som faktisk gikk vakta? Det gir en viktig indikasjon på kvalitet og pasientsikkerhet, men også på arbeidsmiljø og mulighetene for faglig utvikling. Resultatene er stabilt nedslående år etter år. Kartleggingen våren 2021 viser at den bekymringsfulle trenden fortsetter. Tallene fra tusen arbeidssteder inkludert nær hundre tusen planlagte vakter med nødvendige sykepleiere, viser at en av fem sykepleiervakter står tomme. En av ti planlagte vakter med helsefagarbeidere blir også stående åpne. Stikk i strid med den økte kompleksiteten i tjenestene, blir stadig flere vakter dekket av personer uten formell kompetanse.

Helse- og omsorgstjenestene er under sterkt og økende press i landets kommuner. Eldre og alvorlig syke må bære følgene av trange budsjettrammer og knapp bemanning i sykehjem og hjemmetjenester. Det er en stille krise som bare kommer til overflaten i forbindelse med valgkamper og streiker.

Vår undersøkelse viser at ikke engang helt marginale bemanningsplaner blir oppfylt.

Årsakene er sammensatt. Mange sykepleierstillinger står ubesatte som følge av rekrutteringsutfordringer. Turnusplanlegging tar ikke høyde for et vedvarende høyt sykefravær på rundt 12% i sektoren.

Hver dag strever ledere og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene med å oppfylle kommunenes lovpålagte plikter og ansvar. Lovverket utgjør rammene for at man skal kunne gi forsvarlige og trygge tjenester til pasienter og brukere. Stadig oftere kommer de til kort.

Den lenge og ofte lovede satsingen på helse- og omsorg har uteblitt og følger kun den gjennomsnittlige veksten i offentlige budsjetter, konstaterte Menon i en rapport i 2018. Status i åtte kommuner ble gjennomgått av VISTA analyse året etter. Rapporten forteller om tjenester på «strekk». En kommunaldirektør uttrykte det treffende: «De som er på sykehjem, var på sykehus før. De som var på sykehjem før er hjemme nå. De som er på intensiven nå, døde før.» Alt mens tjenestene er i konstant underskudd på sykepleiere.

KS har beregnet et behov for 38400 nye årsverk innenfor helse og omsorg i kommunene innen 2028. Til sammenligning er det behov for 1000 nye årsverk i øvrige kommunale sektorer i samme periode.

Alle varsellamper burde blinke. For å ivareta pasientsikkerheten til sykehjemspasienter og brukere av hjemmesykepleien er det på høy tid å utrede en pasientfokusert bemanningsnorm i disse tjenestene. Det er livsviktig å investere i livsnødvendig kompetanse.

Pasientenes behov må være styrende for hvilke kompetanse- og kapasitetsbehov de ulike tjenestestedene trenger, og ta nødvendig høyde for de variasjoner som alltid vil forekomme. Rettesnoren må være føringene i lovverket og forutsetningene for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Både pasienter, pårørende og ansatte fortjener forsvarlige rammer.

Det er etablert bemanningsnormer i både skole og barnehager. Det er bra, men effekten av dette er at helse- og omsorgssektoren blir stående igjen som den siste store salderingsposten i kommunene. Konsekvensene av dette er en kommunehelsetjeneste bemannet på et absolutt minimum. Faktisk mener to av tre sykepleiere i kommunehelsetjenesten at helgebemanningen på deres arbeidsplass har satt liv og helse i fare, ifølge en spørreundersøkelse som Sykepleien nylig har gjennomført. En sykepleiere skrev: «Bemanningen er så marginal at det skal ikke mer til enn at én pasient blir dårlig før pasientene på min fløy ikke får medisiner, mat, stell og toalettbesøk når de trenger det».

Hva er det som gjør at eldre og kronisk syke konstant skal nedprioriteres på bekostning av andre sektorer?

NSF gikk gjennom UNIO til streik både mot KS og Oslo kommune denne våren for å sikre livsnødvendig kompetanse – for helsetjenesten og samfunnet.  I Oslo ble streiken avsluttet fordi Statens Helsetilsyn vurderte at den medførte fare for liv og helse for brukere av hjemmesykepleien.    La meg være krystallklar. Alle dispensasjonssøknader som var begrunnet i lavere dekning enn planlagt helgebemanning, ble innvilget. Det medførte blant annet at utenfor noen sykehjem stod lærere streikevakt fordi det ikke var forsvarlig overhodet at noen sykepleiere streiket. Vi vil ikke sette liv og helse i fare. Helger er for øvrig bedre bemannet enn ferier.

Når Statens Helsetilsyn likevel trakk denne konklusjonen, er svaret gitt. Vi har en kronisk og vedvarende fare for liv og helse i denne sektoren. Vi kommer ikke utenom en bemanningsnorm for sykehjem og hjemmetjenestene.

Kommentarer

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norges fjerde største fagforening med over 120 000 medlemmer. Hun er førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad i demensomsorg.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!