Lill Sverresdatter Larsens blogg

Vi kan ikke pumpe sykepleiere opp av Nordsjøen

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norges fjerde største fagforening med over 120 000 medlemmer. Hun er førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad i demensomsorg.

Mye har forandret seg siden sist helseminister Høie holdt sin årlige sykehustale. Samtidig er det mye har ikke har forandret seg, bare blitt mer synlig, som utfordringene med å ha nok helsepersonell generelt og sykepleiere spesielt. Økt synlighet gir oss en forventning til økt oppmerksomhet både i årets sykehustale, og i politiske beslutninger.

Sykepleiermangelen var godt varslet og dokumentert lenge før noen hadde hørt om korona-pandemien. Riksrevisjonens rapport «Bemanningsutfordringer i helseforetakene» ble offentliggjort kort tid før pandemien traff Norge. Rapporten bekrefter et kjent utfordringsbilde når det gjelder mangel på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Mer enn hver sjette spesialsykepleier og jordmor vil nå pensjonsalder i løpet av de neste fem årene. En ny rapport fra Menon Economics viser at vi nå har nådd et veiskille: det er nå flere spesialsykepleiere som er over enn under 55 år. Det er ikke en bærekraftig utvikling.

Den store aldersavgangen for spesialsykepleiere fremover innebærer en betydelig trussel for kapasiteten og kvaliteten i tilbudet, og utfordrer RHFenes evne til å oppfylle sitt «sørge-for»-ansvar over innbyggerne. I tillegg innebærer stor avgang at mye kompetanse og erfaring forsvinner ut av tjenestene på kort tid. Manglende kompetanseoverføring mellom nyutdannede og erfarne spesialsykepleiere, utgjør en trussel både mot kvalitet og pasientsikkerhet, og kan også føre til økt frafall fordi nyutdannede får et for stort ansvar for tidlig. Dette kompetansegapet må fylles og oppdragsdokumentet må være tydelig på hvordan det skal skje. Vi må gå fra kartlegging til handling.

I fjor sa Bent Høie at «Vi trenger kompetent helsepersonell som står i arbeid lenge. Ingen skal gå ut på dato. Vi må ha nok personell – nok folk – med riktig kompetanse». Jeg vet at dette er noe han fortsatt mener, og har en forventing til at både ministeren og regjeringen følger opp med tiltak. Noe har de allerede gjort, som å instruere RHF’ene om å opprette 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleier i 2021. Det er et viktig steg på veien, men videre er det også et klart behov for å kartlegge bemanningen i dag og etablere krav til bemanning og kompetanse gjennom en faglig retningslinje for intensivvirksomhet.  

Pandemien har ført til mange ekstreme endringer i samfunnet vårt. I mars ble det en brå nedstenging av det meste. Hvorfor? Fordi det var høy sannsynlighet for at helsetjenesten kom til å knele dersom andelen alvorlig koronasyke ble for høyt. Det gikk ut over mange deler av samfunnet, også den såkalte verdiskapende delen, norsk industri. Det viste seg at dersom det ikke var noen som kunne ta vare på og behandle blant annet syke industriarbeidere, så ville produksjonen stå i fare. Helsetjenesten er av verdi og bidrar til verdiskapningen i samfunnet. Samfunnsfunksjonene er gjensidig avhengige av hverandre, norsk industri er like avhengig av det offentlige helsevesen som helsevesenet er avhengig av industrien. Dette er ikke noe nytt, det ble bare så veldig synlig nå.
Norge er heldig som i mange tiår har kunne pumpe rikdom opp av havbunnen. Dessverre er det ikke mulig å pumpe sykepleiere opp av Nordsjøen. Det finnes ingen brønn full av helsearbeidere. Det er derfor nødvendig å ta kraftige grep for å sikre vår felles helseforsikring: den offentlige helsetjenesten. Det betyr blant annet tiltak for å mobilisere, beholde og rekruttere den største gruppen helsepersonell: sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Tilgang til sykepleiere er noe som krever langsiktig investering. Investering i utdanning, i arbeidsvilkår, arbeidsmiljø og helse. I tillegg er en godtgjøring som står i forhold til ansvar, belastning og kunnskapsnivå et viktig moment for å beholde sykepleiere i yrket. Vi har ikke råd til å miste flere. 

Helseministeren må være tydeligere på at lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for å gjøre noe med sykepleiermangelen. Det faktum at store deler av tariffansvaret er satt bort til partene, kan ikke frata ministeren dette ansvaret på et overordnet nivå. Verken «pasientens helsevesen», en tilfredsstillende beredskap eller et kvalitativt godt helsetilbud til befolkningen vil være mulig uten å stoppe den lekkasjen av sykepleiere vi har nå. Han bør derfor si at han forventer at helseforetakene prioriterer arbeidet med å gjøre noe med sykepleiermangelen, og da er bedre lønns- og arbeidsvilkår en viktig del av dette. Vi synes helseministeren burde være så modig.  

Powered by Labrador CMS