Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Leif Rune Skymoens blogg Publisert 2014-04-25

Et eksempel til etterfølgelse

Kreftforeningen går foran som et godt eksempel når de anerkjenner gründerselskapenes rolle i utviklingen av nye legemidler og ny teknologi.

Frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere til medisinsk forskning. Kreftforeningen er den største ikke-offentlige finansieringskilden til kreftforskning i Norge, og finansierer over 25% av forskningen på dette feltet. Nasjonalforeningen for folkehelsen er et annet eksempel, som gjennom en årrekke har gitt viktige økonomiske bidrag til forskning på hjerte- og karlidelser. I fjor samlet Nasjonalforeningen gjennom TV-aksjonen inn 229 millioner kroner til sitt arbeid med demenssykdommer.

Forskning for å forstå sykdommene er helt sentralt for at vi skal få medisinske fremskritt, og midler fra frivillige organisasjoner gir viktige bidrag til dette arbeidet. Samtidig er ikke forskning nok alene. Det er et faktum at også andre typer aktører kreves for at ny teknologi og nye legemidler skal vokse fram. Det er de små og store biomedisinske selskapene som sørger for å foredle forskningen og gjøre resultatene av den tilgjengelig i stor skala for pasienter. I Norge er vi gode på medisinsk forskning innenfor en rekke områder, men vi har en vei å gå når det gjelder å trekke innovasjon, arbeidsplasser og produkter ut fra forskningen.

Dagens Næringsliv skrev denne uken at Kreftforeningen i tillegg til å støtte forskning på sykehus og universiteter, også vil investere 75 millioner kroner i oppstartbedrifter som utvikler legemidler og medisinsk teknologi for kreft. Det er et viktig signal. Kreftforeningen viser med dette en vilje til å samarbeide tettere med det gryende norske næringslivet innen biomedisin. I det ligger det en anerkjennelse av at disse selskapene spiller en nøkkelrolle i å utvikle fremtidens medisiner og teknologi.

For de fleste biomedisinske gründerselskapene er tilgang på kapital en stadig utfordring. Utviklingsarbeidet tar lang tid og er kostbart. Ofte blir gode idéer og potensielle medisinske nyvinninger i selskapene ikke realisert, fordi det ikke er kapital til å få undersøkt dem skikkelig. Vi vet altså ikke om disse idéene ville ha feilet, eller om de kunne ha bidratt til et bedre liv for deg og meg.

For frivillige organisasjoner vil det føles tryggest å være en støttespiller for forskningsmiljøer ved universitetene og sykehusene, og å overlate de små, forskningsintensive gründerbedriftene til investorer eller offentlige støtteordninger. Kreftforeningen skal ha ros for at de utfordrer denne oppfatningen, og la oss håpe at dette kan inspirere flere organisasjoner innenfor andre fagfelt til å støtte opp om et løft for norsk helseindustri.

Slike initiativ kan ha effekter langt utover de kronebeløpene som organisasjonene bidrar med. Som Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, sa til Dagens Næringsliv: – Når en organisasjon som oss går inn etter en grundig vurdering av selskapet, håper vi det vil være en døråpner også for andre investorer som kan lene seg på det kvalitetsstempelet som vi har.

Kommentarer

Leif Rune Skymoen

Leif Rune Skymoen er daglig leder for Curida, et norsk produksjons- og utviklingsselskap for farmasøytiske produkter. Han har tidligere vært daglig leder i Nansen Neuroscience Network og Eli Lilly Norge A.S. Skymoen er utdannet farmasøyt ved UiO og University of Oxford og har en Master of Management fra Handelshøyskolen BI.

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!