Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Ivar Sønbø Kristiansens blogg Publisert 2018-04-24

Kjønnsdysfori – den nye ME?

Kjønnsdysfori (kjønnsinkongruens) kan defineres som ubehag med det biologiske kjønn man fikk ved konsepsjonen. Noen tror årsaken til tilstanden er hormonforstyrrelser i fosterlivet eller senere mens andre tror tilstanden har emosjonelle eller psykiske årsaker. Forekomsten av tilstanden synes å være raskt økende både i Norge og utlandet. Bør den offentlige helsetjeneste dekke etterspørselen etter kjønnsskifte?

Sykdommer kommer og går. I Norge herjet radesyken (sannsynligvis en form for syfilis) på 1800-tallet, men forsvant gradvis. Kopper er forhåpentlig utryddet, og polio kan gå samme veien. Meslinger er derimot på vei tilbake.

Det er ikke bare mikrober som kan smitte fra person til person. Også oppfatninger om symptomer plager og deres årsaker kan spre seg fra person til person – sosial smitte. I dronning Victorias tid hadde England en epidemi med ryggsmerter som noen leger mente skyldtes småtraumer på datidens humpete jernbaner. Tilstanden fikk navnet railway spine og utløste en heftig debatt blant leg og lærd om årsaken. Noen mente at årsaken lå på det psykiske plan mens andre trodde fysiske traumer var forklaringer. Railway spine forsvant, visstnok etter at engelsk høyesterett avslo erstatningskrav mot jernbaneselskapene.

Whiplash er et annet eksempel på en tilstand der leg og lærd strides om årsaken ligger i psyke eller soma. Norske forskere har vist at kollisjonsrelatert whiplash var vanligere i Norge enn Baltikum på tross av at sistnevnte hadde flere trafikkulykker. Spørsmålet blir da om mer generøse velferds- og erstatningsordninger i Norge kan bidra til å opprettholde smerter etter mindre nakketraumer. Den kanadiske psykiateren Andrew Malleson var klar i sin konklusjon da han publiserte boken med den retoriske tittelen «Whiplash and other useful illnesses». Så vidt jeg vet er whiplash nå på tilbakegang selv om vi fortsatt har en interesseorganisasjon for dem som mener at forklaringen er somatisk og erstatningsbetingende.
 
På 1970-tallet kom diagnosen fibromyalgi på moten. Tilstanden rammet især kvinner og artet seg med muskel- og leddsmerter, men uten forutgående traume som ved de to foregående tilstandene. Også her har fagfolk og pasienter vært uenige om hovedforklaringen ligger i psyke eller soma. Fibromyalgi later også til å være i tilbakegang.

ME har vært den foreløpig siste epidemiske tilstand med strid om årsaken. Her er frontene særdele steile, og noen av somaets talspersoner har sågar ønsket å stoppe forskning som kan reise tvil om denne årsaksmekanismen.

Min hypotese er at hovedforklaringen til de nevnte tilstandene primært ligger på det mentale plan og at psykiske plager og emosjonelle spenninger gjør seg utslag i somatiske symptomer. Plagene er like reelle hva enten de har en somatisk eller psykisk forklaring, men førstnevnte er mer sosialt akseptable og utløser lettere trygdeytelser. Viktigere er det at tiltak som retter seg mot årsaken til plagene snarere enn følgene av dem, har større sannsynlighet for å virke. En vedvarende leting etter imaginære somatiske forklaringer kan bringe pasientene inn i langvarige symptomforløp slik vi nettopp ser ved ME. Hypotesen blir da at sykdomsoppfatningen står i veien for å behandle symptomenes årsak.

På bakgrunn av mine synspunkter ovenfor har jeg lenge tenkt at ME-epidemien etterhvert vil kulminere og bli erstattet av en annen, sosialt smittsom tilstand. Et kronikkinnlegg i Aftenposten ble derfor en tankevekker. Her hevder Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalet at Norge har en «eksplosiv økning» i antall tenåringer som er misfornøyde med det kjønn deres egen kropp har. Tilstanden kan benevnes kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens. Det er særlig piker som ønsker å slippe sitt biologiske kjønns sekundære kjønnskarakteristika (bryster, kvinnelig behåring, etc.), men heller vil ha dyp stemme. «Løsningen» på problemet er å stoppe puberteten med legemidler, gi mannlige kjønnshormoner og eventuelt utføre operasjoner for å lage kunstige mannlige kjønnsorganer. Man kan også stoppe gutters pubertet medikamentelt, gi østrogener og lage kvinnelige kjønnsorganer ved plastiske operasjoner.  I England tilbyr både offentlige og private klinikker slik behandling til tenåringer som mener at deres kropp ikke svarer til deres personlige identitet. I Norge er de regionale helseforetak pålagt å bygge ut tilbud for unge med kjønnsdysfori.

Aftenpostens kronikk har blitt fulgt av innlegg fra blant andre helseminister Bent Høie som er opptatt av «å gi fortvilte unge mennesker rask og god behandling – enten de forblir nasjonens døtre eller blir nasjonens sønner». En menneskerettighetsforkjemper mener at «transbarns rettigheter må sikres». En psykolog innrømmer at «vi ikke vet så mye på feltet», men mener likevel at dette ikke «utelukker å anerkjenne og validere kjønnsidentiteten disse unge har, om det det så er midlertidig eller varig».

Kjønnsdystrofi har likhetstrekk med tidligere nevnte tilstandene. Psykiske symptomer gis en somatisk forklaring. Tilstanden later til å spre seg som sosial smitte og øker i hyppighet. Kjønnsdysfori har riktignok vært kjent helt fra antikken, og det kan tenkes at forekomsten ikke har økt, men at det nå har blitt sosialt akseptert å ønske seg en kropp med motsatt kjønn. Noen mener at kjønnsdysfori har en rent somatisk forklaring ved at det tidlig i livet har oppstått feilfunksjoner i hormonproduksjon eller hormonsensitivitet som gjør at hjernen oppfatter egen identitet som tilhørende det motsatte kjønn. De som tror på en slik forklaring, vil trolig mene at de psykiske problemene skyldes manglende kjønnsskifte.
 
Det er all grunn til å ta tenåringers opplevelser og følelser alvorlig, ikke minst fordi personer med kjønnsdysfori har økt forekomst av psykiske plager. Spørsmålet er imidlertid om kjønnsdysforien er årsak til eller en følge av psykiske plager. Folkehelseinstituttets rapporter om psykiske plager og sykdommer gir liten grunn til å tro at forekomsten er økende. Det kan selvsagt tenkes at sterkere ønsker om kjønnsskifte blant unge bare er uttrykk for at temaet er mindre tabubelagt enn tidligere. Min hypotese er imidlertid at forklaringen er sosial smitte. Kjønnsdysfori «smitter» på samme måte som railway spine og ME. Spørsmålet er da hvordan vi skal forholde oss til «epidemien».

Vi bør ikke glemme at mange føler stor usikkerhet i forhold til egen identitet i puberteten. Mitt skrekkscenario er såkalte lavterskeltilbud der unge mennesker «hjelpes» til å identifisere usikkerhet om eget kjønn som årsak til angst, usikkerhet, depresjon og andre plager. Veien kan da være kort til å manipulere pubertet og kjønnskarakteristika med hormoner og i siste instans operasjoner på kjønnsorganene. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å endre kromosomene i alle kroppens celler. Vårt kjønn er derfor mann eller kvinne uansett hva som står i passet, hvilket klær vi har på, eller hvilke operasjoner vi har gjennomgått. Hormonbehandling og operasjoner for kjønnsdysfori har bivirkninger og effektene er til dels irreversible, og ikke minst gjelder dette fruktbarhet.

Noen personer angrer på at de har gjennomgått fysisk kjønnsskifte. Dersom den offentlige helsetjeneste nå bygger ut tilbud for å møte etterspørsel fra unge kjønnsdysfore, kan man frykte at staten i fremtiden vil få massesøksmål fra personer som har fått diagnoser og behandling som i ettertid blir ansett å være feilaktige. Etter mitt syn trenger vi en bred gjennomgang av forskningslitteraturen og offentlig utredning før helsetjenesten iverksetter tiltak som kan vise seg å gjøre mer skade enn gagn. Ikke minst trengs kliniske langtidsstudier der tenåringer med kjønnsdysfori etter loddtrekning får kjønnsskifte eller ikke. Først etter mange års oppfølging vil man da kunne trekke sikrere konklusjoner om nytten av den behandling mange tenåringer nå ønsker.

Helseminister Bent Høie bør etter min mening sette foten ned og bidra til å stoppe en mulig epidemi av kjønnsdysfori. Det er prisverdig at han lytter til pasientenes ønsker. Det er imidlertid ikke sikkert at pasientenes ønsker her og nå er i deres egen interesse på lengre sikt. Uansett hvor velmente tilbudene er og uansett hvor lav terskel de har, kan de gi oss en epidemi av kjønnsdysfori. Vi trenger langt mer kritisk tenkning og kunnskap før vi begir oss inn på tiltak som kan gi unge mennesker varig skade.

Interessekonflikter: Ingen

Kommentarer

  • Simone Vartdal 05.09.2018 15.53.10

    Latterlig lesning. Det kan ikke tenkes at den store økningen kan komme av større forståelse fra samfunnet?

  • Mette 29.04.2018 11.48.04

    Jeg anbefaler å lese Per Egil Hegges bok og artikler som belyser bl.a. hvordan utdanning av leger og spesialister i Norge har vært. Hegge begynte å grave i forbindelse med sin kones stoffskiftesykdom. Man kan f.eks begynne med denne artikkelen fra i fjor: https://www.kostnytt.no/da-per-egil-hegge-kjempet-for-sin-kones-liv-skrevet-bok-stoffskifte-foredrag-18-februar/ Noen av hans funn kan kanskje forklare litt omkring den selvtilliten en del leger synes å ha i kraft av sin yrkestittel, det skal litt til å mene at man kan uttale seg i fagfelt man ikke kjenner.

  • Pasient 27 26.04.2018 18.08.17

    Hva f***?! Blir så mektig provosert over både innlegg og kommentarer fra leger hva gjelder ME. Vis nå for pokker litt ydmykhet overfor en sykdom dere selv aldri har hatt eller ennå ikke forstår. Vi som er rammet har da ikke noen annen "agenda" ved å framheve at sykdommen er av somatisk opprinnelse enn 1) Forståelse (myyyye stigma og feilbehandling) 2) Framtidig behandling (KAT og psykoterapi ved genuin ME har ikke gjort majoriteten friske). Å blande inn ønsker om trygd og påstander om det ene og andre, er så grovt. Om 5 år håper jeg dere tar fram såpa og skrubber munnen deres for alt vissvass dere tror om ME. Hilsen en som har prøvd alt, levd med sykdommen i 7 år og finner det ekstremt provoserende og vondt at så mange fagkyndige er så lite ydmyk overfor en stor gruppe syke mennesker, som vet hva de har vært gjennom av livserfaringer og oftest kan manifestere sin egen sykdomsdebut.

  • Lege 27.04.2018 12.14.24

    Det finnes mange sykdommer som er svært invalidiserende og plagsomme, der en ikke kjenner årsaken, slik som hos ME. Det spesielle med ME er at noen har på forhåndt vedtatt at dette kun er en somatisk sykdom (dvs at hodet og kroppen er to ulike verdener). Jeg kjenner heller ikke til andre pasientgrupper som blir like provosert, og nedlatende overfor andre. når noen prøver å hevde at det kan være mange ulike faktorer som bidrar til en sykdom som ikke har en kjent årsak. Dette er jo litt pussig?

  • Pasient 27 28.04.2018 11.17.15

    Det er ingen som "på forhånd har vedtatt at ME er en somatisk sykdom". Det vi ME-syke lar oss provosere over, er at man neglisjerer nye forskningsfunn; seriøs og god forskning som entydig konkluderer med at "ME er en multisystemisk FYSISK sykdom (...)". At man ikke har klart å sette sammen hele puslespillet ennå, betyr ikke at man kan se bort fra de funn som allerede er gjort.

  • Dipshit 25.04.2018 23.44.52

    Synsing fremstilt som fakta - ville jeg hatt det hadde jeg lest Breitbart. Jævlig pinlig av forfatter, dette står til stryk.

  • Line Ottem 25.04.2018 12.19.50

    Kan ikke la være å kommentere dette innlegget. Du er desverre med på å så tvil hos alle som har behov for hjelp. Det jeg ønsker at alle som leser dette skal huske,- dere vet alle hvilke endringer som har skjedd i kroppen deres,- som er grunnlag for at dere ikke lenger har en helse dere tidligere hadde. Dette er ikke psykisk. Jeg ser på dattera mi på snart 17 år,- fikk ME/CFS for 4 år siden. Hun har fysiske reaksjoner hun ikke klarer å regulere, som kulde/svette, hjernen som «kortslutter» ved st hun blir blek i ansiktet og må gjespe, har smerter i kroppen hver dag,- men ved gange,- må hun gå saktere enn meg pga.større smerter, konsentrasjonen er kort,hukommelsen nedsatt, svimmelhet osv. Jeg ser dette konkret. Ømfintlig for lys ( pupillene blir store over lengre tid enn normalt hvis hun får for sterkt dagslys inn,- som om kroppen er i alarmberedskap osv osv.Er overbevist om at forskning vil komme som sier noe om at immunforsvaret ble satt ut av et virus. Dette er ikke psykisk.Dere vet.

  • Lege 25.04.2018 13.07.31

    Det begynner nå å bli svært mange år siden det ble påvist at immunforsvaret er svært påvirkelig av psykiske belastninger / faktorer. Slik som de aller fleste fysiologiske fenomener i kroppen. ME debatten er dessverre preget av fortrengning av enkle fakta og mistenkeliggjøring av de som prøver å påpeke dette.

  • Pasient 25.04.2018 16.55.41

    Joda, det er nettopp gammelt nytt. Men hva har disse enkle fakta slik du nevner med ME å gjøre? Er det årsaken? Er saken løst? Så hvordan vil du angrip det? Hva tror du om PEM? Har du hørt om det i det hele tatt? Kan du noe som helst om dette, annet enn å referere gamle og opplagte faktiske forhold som ikke har noe med ME å gjøre?

  • trøtting 25.04.2018 21.59.41

    Pasient 25.04.2018 16.55.41 De "gamle og opplagte faktiske forhold" har allt med ME att gøra, det ær poænget. Før 30 år sedan kænnte jag en sykepleier som pleide gå in i Felleskatalogens equivalent och fann obscure biverkninger av medisiner varefter han trakaserade leger med sin smalle kunnskap. Fint att du också vet vad PEM ær. Och nu?

  • lege 25.04.2018 18.10.41

    Til pasient: Det enkel faktum er at faktorer som virus, bakterier, mat og psykiske forhold alle påvirker vår immunologiske respons. Svært mange sykdommer er sannsynligvis / sikkert påvirket av immunologisk respons. Om dette er et opplagt faktisk forhold som ikke har med ME og gjøre, så har vel ikke dette noe med allergi, MS, asthma, HIV mm å gjøre heller? Problemet med ME er ikke løst, og kommer heller ikke til å bli løst om en ekskluderer viktige forhold i søken etter løsningen. HIV og allergi ville fortsatt vært uløst om en utelukket viktige forhold i søken etter løsningen.

  • Pasient 25.04.2018 18.50.04

    Du skal ha for å være mer nyansert enn din opprinnelige låsning. Men synd at man på en måte må hale det ut. Ingen er altså uenig i det du nevner. Et stort problem er din innledende bemerkning, helt unyansert og overforenklet, fordi man så langt ikke har gode funn og/eller markører. Så bør man være langt mer ydmyke for det som ennå ikke er løst (og det man ikke har stor spesifikk kunnskap om) fremfor overforenklinger. Det fører altså ingensteds. Så er det som du er klar over enorm forskjell på HIV og ME, løsninger og behandling, fordi det er spyttet inn milliarder over årtier. Midlene til ME har vært minimale, forskningen stort sett elendig pga vide kriterier, små studier, osv. Det er altså flere gode grunner for at det er dårlig stilt. Tenk på det og vis gjerne større ydmykhet for det man ikke forstår.

  • Henny 25.04.2018 09.06.31

    Savner en ydmyk holdning til det man ikke kan. Bak disse hypotesene er det millioner av mennesker som lever i store smerter, som mister inntekt, som ikke får tid med sine barn og som lever i dyp fortvilelse. Kan man aldri lære av historien? MS, før MR apparatet, var jo kjent som "fakers disease".... Hiv hadde årsaker i umoralsk livsførsel, hjertesyke ble også mistenkeliggjort i sin tid, de kunne jo gå NED bakker, men ikke OPP..... Og magesår...Det undrer meg at det ikke tas lærdom av gamle feil? Og at det tar så utrolig lang tid fra fysiske funn foreligger, til de blir tatt til etterretning....

  • Morten Horn 25.04.2018 09.54.58

    Hei Henny, For meg som har jobbet som nevrolog i over 20 år (fra den tiden hvor vi bare unntaksvis fikk gjort MR på MS-pasienter) var dette overraskende. Jeg har aldri hørt MS omtalt som "faker's disease" (jeg hadde vel aldri hørt det begrepet, heller). MS er en av de lengst-kjente og mest "klassiske" nevrologiske tilstandene (Charcot 1868). Diagnosen har "til alle tider" bygget dels på typiske og gjenkjennelige symptomer, dels på sikre objektive tegn til sykdom i nervesystemet ved klinisk undersøkelse. Vi har i nesten 60 år kjent til betydningen av oligoklonale IgG-bånd i spinalvæsken (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19729928), og nå de siste tiårene har MR fått en helt sentral rolle i diagnostikken. Det største problemet vi sliter med idag er vel ikke pasienter som hevder å ha MS uten objektive funn (det du kaller "fakers"???), men derimot pasienter med MR-funn som muligens kan representere MS, men som mangler sykehistorie som tyder på MS. Hva skal vi svare disse pasientene?

  • Pasient 28.04.2018 15.54.53

    Så merkelig at MRI har blitt brukt siden 1986, da, da du var 17 år ? ME er ikke den eneste pasientgruppen som lider i dag. Hvordan kan du som nevrolog forsvare behandlingen av ALS syke? Ingen forskning, kun følge på vei til graven og tilbud om respirator.

  • Morten Horn 25.04.2018 08.19.02

    Et veldig provokativt innlegg. Finnes det faglig belegg for påstandene, eller hypotesene? Tankene om sykdomsbildet CFS/ME som en tilstand som utvikles og/eller opprettholdes gjennom psykologiske og sosiale mekanismer i samspill med individuelle og evt biologiske faktorer hos pasienten, er godt etablert og mainstream - selv om det ikke kommer til uttrykk i dette kommentarfeltet. Derimot er det nytt for meg at man foreslår en lignende mekanisme for kjønnsdysfori. Hvis et sykdomsbilde brått og uventet blusser opp og brer om seg i befolkningen, må man lete etter en forklaring. Det kan dreie seg om en miljøpåvirkning som vi ennå ikke har forstått (f.eks uoppdaget hormon-effekt av miljøstoffer). Det kan være sosiale tabuer som faller, og gjør at tidligere skjult sykdom kommer for dagen. Eller, som forfatteren foreslår, en "gammel" tilstand som får et nytt navn. Gener og biologi, derimot, endrer seg ikke så raskt. Vi trenger norske begreper. Står vi foran en epidemi av "kjønnssjuka" ?

  • Morten Horn 25.04.2018 08.58.43

    (forts.) Eller handler dette om fortvilte unge (og eldre?) mennesker som først nå får mulighet til riktig behandling av en tidligere underkjent tilstand? For en som ikke kjenner den faglige diskusjonen fra innsiden synes det å være et stort behov for mer kunnskap, både om pasientene som søker behandling og om langtidsoppfølgingen. Ellers ville det være interessant å utfordre Kristiansen på hva som skiller hans innlegg fra den tidligere (nå forlatte) sykeliggjøringen av homofile. Jeg fikk i hvert fall assosiasjoner til måten homofili har blitt omtalt i gamle dager, som uttrykk for forvirring, usikkerhet, en "fase" man må gjennom, etc. Det er vel ikke en stolt del av medisinens historie.

  • Pasient og student 25.04.2018 06.49.57

    Det er godt mulig at artikkelforfatteren tar feil i sine hypoteser og at tilstander som ME, whiplash og kjønnsdysfori er overveiende somatisk betinget. Jeg synest likevel det er underlig å se hvor høyt aggresjonsnivået er i kommentarfeltet her. Hvorfor er det så ille å foreslå at psykiske forhold kan være del av i patofysiologien? Er ikke psyken en likeverdig del av mennesket og kroppen som et solid organ? Personlig tenker jeg vi ikke blir kvitt stigma og tabu knyttet til psykiske lidelser før det er like stuerent å forklare tilstander/ sykdom/ plager (helt eller delvis) ut fra psykiske forhold som fra fysiske. Det at vi ikke forstår psykens fysiologi betyr ikke at plager med utspring herifra er mindre reelle!

  • Lege 25.04.2018 09.46.56

    Som debattene rundt firbromyalgi og amalgamforgiftning i sin tid, er dagens ME-debatt preget av innlegg der det åpenbart er av største viktighet for debattantene at plagene ikke har med psykiske faktorere å gjøre. Dette er jo underlig, all den tid at moderne vitenskap har avslørt at de aller fleste "vanlige" sykdommer som allergi, hodepine, hjertesykdom, asthma mm har både fysiske og psykiske utløsende og vedlikeholdende faktorer. Som kjent er hodet forbundet med kroppen både anatomisk, nevrologisk og biokjemisk. Hva som er årsaken til denne vegringen mot åpenbare fakta er ukjent.

  • Pårørende og forh.v helsearb. 25.04.2018 01.04.33

    Kan man be professoren med så mange hypoteser om å lese litt her, en oppsummering av alle viktige forskningsfunn fram ril 2018 på ME G93.3? Sett av god tid, for her er masse å sette seg inn i for både denne professoren og andre professorer og leger og folk ellers som måtte ha egne hypoteser som rettesnor for oppfatning av sykdommer. -Altså hvis man synes det er viktig å ha noenlunde dokumenterbar bakgrunn for å finne rett måte å snekre hypoteser på da. Ikke alle synes det har jeg forstått.. Her, god lesing: https://m.box.com/shared_item/https%3A%2F%2Fapp.box.com%2Fs%2F9s4coexxtys5bnz33i6gvqqygu67ex5o Her er mange artikler å velge blant. Man kan kanskje begynne med denne som viser autoimmunitet ved ME?Håper dette kan bidra til enda bedre hypoteseklekking i helsevesenets ytterste og innerste kroker: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1568997218300880?_rdoc=1&_fmt=high&_origin=gateway&_docanchor&md5=b8429449ccfc9c30159a5f9aeaa92ffb&dgcid=raven_sd_recommender_email

  • Annanlege 25.04.2018 03.20.33

    Hypoteser, inget mer. Det ær ingen som vet. Inte personer med erfaringskunnskaper med n=1, trots alla bastante påstående om dumma leger och anført «bevis» før biokjemisk substrat før ME osv och inte heller vet leger som dock har erfaring ofta øver många år med många patienter och dærfør en bredare observationsgrundlag.

  • Siv 25.04.2018 00.54.16

    Jeg trodde Dagensmedisin.no var mer seriøs enn dette. Ved å publisere dette innlegget, vises det motsatte. Her er jo ingen nyere forskning lagt til grunn for resonnementet. Dette gjør meg bekymret for fremtiden.

  • Mymy 24.04.2018 21.42.29

    Han er jo komplett tullerusk. Det er vel ingen som tar dette seriøst?? 😂🤣 Helt sjokkerende at han får dette på trykk. Håper ikke dette representerer "dagens medisin".

  • Nikolay 24.04.2018 21.28.29

    Hvordan er det med livskvalitet/mortalitet o.l. for personer som fikk byttet kjønn, er det gode forbedringer og dokumentasjon på det?:)

  • Nikolay 24.04.2018 21.28.29

    Hvordan er det med livskvalitet/mortalitet o.l. for personer som fikk byttet kjønn, er det gode forbedringer og dokumentasjon på det?:)

  • Mette 24.04.2018 20.42.10

    Gir dere virkelig plass til slikt? Eller er dette en parodi? Hvis ikke får dette prisen for størst selvtillit i møte med ting man slett ikke forstår.

  • Kjersti 24.04.2018 20.29.41

    Aner ikke om jeg skal le eller grine. Har mest lyst til å le. Dette innlegget er noe av det rareste jeg har lest på lenge. Og det står mye rart om ME i div tidskrifter. Skjønner jo forsåvidt hva forfatter prøver å si her. Men snakk om å havne langt ut på landet, og gir sterkt inntrykk av at forfatter ikke har prøvd å sette seg inn i ME, ikke fibromyalgi heller for den saks skyld. Godt mulig noen ønsker å påberope seg sykdommer for å få trygd. Men de ME pasienter jeg har møtt har hatt et ønske om å få tilbake livet sitt, jobben sin og sine kolleger. Så for meg så faller hele teksten sammen i en vanvittig påstand. Før man dømmer pasientgrupper så hardt, så får man først se nermere på fakta. Har skribenten tenkt over hvilken klær kvinner brukte i viktoriatiden? Korsetter kan gi ryggsmerter det også

  • Petter 24.04.2018 18.02.06

    Forfatteren har ingen klinisk erfaring eller annen kompetanse på noen av feltene. De historiske kunnskapene ikke til stede. Innlegget er så kunnskapsløst at det er umulig å ta mannen alvorlig. En skulle tro at dersom man faktisk har kommet gjennom medisin, så vet man noe om arbeidsmoral, kanskje litt om etikk og moral. Noe om måtehold, noe om at spesifikk kunnskap om et felt ikke ligger latent uten at man må arbeide for den. Å kunne noe om basal medisin gjør ikke at en kan uttale seg med tyngde på andre felt uten å sette seg inn i temaet. Men det er helt opplagt noe med pensjonerte medisinere som frykter å bli glemt, som genererer intens og grenseløs skrivekløe, gjerne om ting de ikke har noen forutsetninger for å mene noe fornuftig om. Dette må være noe av det sletteste DM har sluppet gjennom. Det er trist å lese dette grenseløse tullet og synd for standen med slike representanter.

  • lege 24.04.2018 20.12.34

    Underlig at ikke flere forstår at et usakelig og kunnskapsløst motangrep på forfatteren er det klareste beviset på at forfatteren har noen gode poenger?

  • Mette 24.04.2018 20.57.18

    Underlig at ikke "lege" forstår at en slik usaklig kommentar viser at kritikken har vært borti en nerve.

  • LegeContraCheapshots 24.04.2018 21.33.50

    Just my point

  • Solbakken 24.04.2018 17.53.47

    Informasjonen han sitter med er like oppdatert som utdannelsen han en gang tok. Må jo være flaut å være så uopplyst i sitt eget fag. Her var det mye svada hele veien igjennom. Hva med å poste artikler som faktisk er basert på forskning og ikke bare synsing fra en som åpenlyst ikke har oppdatert seg på forsking på flere sykdommer på veldig mange år? Dette blir like interessant lesning som se og hør!

  • Lege nr 100 24.04.2018 17.32.45

    Mja, samma resonemang kan vi ha med PTSD, ADHD, social angst, IBS, alla smertetillstånder, æven vid prolapser i ryggen finns det ingen lineær sammanhæng mellan målbara avvik och funktionsbegrænsning. Syns att det ær bra att någon våger stælla spørsmålet men tror nog att sociala smittingsteorien hær ær a very very long shot. Vari ligger sekundæra sykdoms/tillstandsvinsten? Hur skulle det vara social ønskeligt att vara kjønnsdysfor? Bra start av en diskussion men før min del inte vældig troverdig som føreslått mekanisme.

  • Lege 24.04.2018 20.05.06

    Godt poeng. At han drar inn økonomisk sekundærgevinst bidrar til å overskygge hovedpoenget som er eksternalisering av indre smerte til en tilsynelatende somatisk tilstand. I lys av dette kan en tenke at psykisk lidelse tross all jobben for synliggjøring og aksept stadig er sterkt tabu for en viss gruppe i befolkningen, med varierende, smittsom,patologi. Alt tilsier, som forfatteren sier, at disse tilstandene dør ut og vil erstattes av andre.

  • Hanne 24.04.2018 17.01.45

    Oj sann, snakk om å synse i veg om både det ene og det andre. Bør nok finne seg andre fritidssysler som pensjonist han som har skrevet dette. Det her står til stryk. I 2018 så har heldigvis forskningen kommet så langt at det er reelle håp om å finne underliggende mekanismer til den nevroimmunologiske sykdommen ME. Som en annen skriver i kommentarfeltet så finnes det store mengder forskningsartikler som viser til virkelige fysiske funn. Krevende å sette seg inn i selvsagt. Dette er ikke abc. I Tyskland er det funnet autoantistoffer rettet mot reseptorer på cellene. Når disse er reduserte, så fungerer ikke signalering i celler normalt. kanskje er forklaringen så enkel, og så komplisert på samme tid. Denne artiklen havner nok på museum, skrekkens eksempel på ignorans. Sprer kun dårlige holdninger.

  • Vigdis Lysne 24.04.2018 16.45.05

    Det beste med dette innlegget er vel at skribenten er pensjonert. Synd man ikke kan pensjoneres fra sin arroganse, og behovet for å spre sammme i media.

  • LegeContraCheapshots 24.04.2018 17.40.27

    Væl, snakk om en cheapshot. OK!

  • Irene 24.04.2018 16.22.52

    Da jeg leste dette så trodde jeg at det var en spøk. Eller at det er 1. April. Har aldri lest noe så latterlig av en som sies å være professor. Hvordan kan Dagens Medisin trykke noe så dumt i det hele tatt. Hallo, vi befinner oss i 2018, men det har nok ikke denne artikkelforfatteren ikke fått med seg.

  • Legedame 24.04.2018 20.37.53

    Aldri lest noe så latterlig? Jeg tror ikke du har lest veldig mye.

  • Irene 24.04.2018 21.20.15

    😂😂😂 den var god! Trenger ikke å ha lest stort i livet for å se at dette er helt på jordet!

  • Lege 24.04.2018 16.22.07

    Modig innlegg. Å antyde at ME også kan ha psykiske årsaker / vedlikeholdsfaktorer er å banne i kirka. Det utløser massiv fordømmelse og laaaaaange innlegg om hvorfor ME antagelig er den eneste kjente sykdommen som ikke har med psykiske faktorer å gjøre. (mulig kompresjonsfracturer i ryggen også kun har biologiske forklaringer, men det er tvilsomt) De som har ME krever med rette å bli trodd på sine plager. De mistror derimot intenst de som forteller hvorfor og hvordan de ble friske av ME, da disse ikke er troverdige, og aldri har hatt ME. Tro det den som vil.

  • Fredrik 24.04.2018 16.51.28

    Jeg trodde DM var en seriøs side? Artikkelmaker er jo helt ute å kjører

  • Pasient 24.04.2018 21.48.33

    Om ME og psykiske årsaker - grunnentil at de ME syke er så negative til det er at dette nettopp har vært etablisssementets foretrukne behandling gjennom 30 år, til stor ekstra-lidelse for mange av de som er rammet. Mange blir ikke friske, men sykeste av behandlinger rettet mot psyken, det er på tide å høre når pasientene sier det. De er blitt overkjørt i mange år, og mange har fått store ekstralidelser pga denne tanken.

  • Lege 25.04.2018 13.28.46

    Godt poeng. Tanker kan medføre ekstralidelser. Påvirkning / behandling /evt feilbehandling av psyken kan medføre ekstralidelser. Noe for ME-foreningen å fundere over?

  • Kenneth 24.04.2018 16.08.45

    Det skal godt gjøres å påstå at ME er en tilstand som ligger i det mentale plan i 2018. Det er godt over 9000 artikler som understreker at det foreligger signifikante biologiske forandringer. USA har allerede fjernet kognitiv terapi fra sine veiledere og har konkludert med at ME er en reel fysisk lidelse. Det er heller ingen god dokumentasjon eller forskning som kan bevise at ME hverken er psykisk eller kan behandles som en psykisk sykdom med kurerende effekt. Det er derimot studier som påviser biologiske forandringer og fysiske intoleranser mot aktivitet. ME pasienter har faktisk overaskende god psykisk helse, i sammenligning med andre alvorlige og funksjonsnedsettende sykdommer. Det er nylig utført en undersøkelse der man sammenlignet funksjonsnivået til ME og MS syke der ME-syke kom ut med dårligere funksjonsnivå. Det er litt å tenke på før man velger å uttale se om en sykdom basert på VG, DB og andre sladremagasiner.

  • Ragnhild von Harling Lien 24.04.2018 16.07.10

    Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

  • LiS 24.04.2018 15.54.58

    Hva med androgen insensitivitet syndrom?

  • Anna 24.04.2018 15.53.58

    Dette er noe av det dummeste jeg noen gang har lest.

  • May Helen Huth 24.04.2018 19.29.45

    Tror han kun uttaler seg for å provosere.... Det kan jo ikke være noe annet, for han er jo helt på jordet og vet tydeligvis lite om det han uttaler seg om.

Ivar Sønbø Kristiansen

Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Hans forskningstema er for tiden økonomisk evaluering og screening, men han er generelt interessert i helsepolitikk og prioritering.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!