Ingvild Kjerkols blogg

Vi må tenke nytt om psykisk helsehjelp!

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ingvild Kjerkol

Ingvild Kjerkol ble 14. oktober 2021 utnevnt som helse- og omsorgsminister i Støre-regjeringen. Før det var hun stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag og helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun har samfunnsvitenskapelig utdannelse fra NTNU på bachelornivå, med fordypning i fagene psykologi, informatikk og IKT. Hun har også en master i Kunnskapsledelse fra Nord universitet.

Midt under en pandemi hvor den psykiske helsen for sårbare barn og unge er utsatt, kom Barneombudet med en ny rapport som bør være en øyeåpner for oss alle. Den ga en klar dom over det barne— og ungdomspsykiatriske tilbudet i Norge: dagens psykisk helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

FNs barnekomité har ved flere anledninger påpekt at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er for dårlig utviklet. Det er for vanskelig å få hjelp, og hjelpen kommer verken tidlig nok – eller raskt nok. Hvor du bor avgjør i for stor grad hvilke tjenester du har tilgang til, og kvaliteten på hjelpen du får.

Barn og unge er vår mest dyrebare ressurs. En investering i barn og unges helse er en investering i framtiden for oss alle sammen. I et bærekraftig Norge må flest mulig fullføre en utdanning og få seg et arbeid. Men for oppnå dette må vi tenke nytt, og ta kontroll når utviklingen når tjenestene går i feil retning – og handle deretter.

Finansiering som skaper handlingsrom  
Høyreregjeringen har innført finansieringssystemer i psykisk helsevern som gir en direkte kobling mellom aktiviteter og inntekter. Denne stykkprisfinansieringen hvor hver aktivitet har en egen takst, er ment til å stimulere effektivitet. I realiteten melder fagfolk i tjenesten om at ordningen setter kjepper i hjulene for kloke prioriteringer i praksis. I det psykiske helsevernet er resultatet at det er skapt en rigiditet som rammer både pasienter og ansatte. For barn og unge er dette ekstra alvorlig, fordi det legger opp til tjenester som rett og slett ikke treffer deres behov, verken når det gjelder individuelle tilpasninger eller fleksibilitet. 

Mindre pakke, mer tillit
Kontroll har i stor grad erstattet tilliten til fagfolkene. Det overdrevne fokuset på inntjening og prosedyrer går ut over gode faglige vurderinger. Ansatte melder om at de føler seg «fanget i drift» hvor presset om et høyt nok antall pasienter hver dag er det som råder. De må avslutte behandling for tidlig. Skrive ut pasienter før de er ferdig behandlet. Det gjelder også barn og unge. De såkalte «pakkeforløpene» som regjeringen har innført er en viktig del av dette problemet. Ikke alle passer inn i en forhåndsdefinert pakke, noen trenger litt mer tid enn andre. Vi må ta tilbake rommet for faglig skjønn og la fagfolk få utøve jobben sin til det beste for pasienten. Samtidig som vi styrker pasientens rett til hjelp.

Tilstrekkelig med ressurser til sykehusene
Barneombudet melder om at barn og unge blir sykere mens de venter på å få hjelp. Det er dramatisk. Penger er ikke alt, men uten et tilstrekkelig budsjett klarer vi ikke å møte den økende etterspørselen etter tjenester innen psykisk helsevern – uten at det går på bekostning av kvalitet. Det å avslutte behandlingen for tidlig, ser ut til å være Høyresidens svar på å korte ned køene. Arbeiderpartiet mener at landets sykehus må få økte økonomiske rammer slik at vi kan sikre at pasientene får god hjelp tidlig nok, og med tilstrekkelig varighet. Noen opplever også at de må tilbake igjen i behandling, og da må de slippe å begynne prosessen fra start igjen.

Hjelp uten diagnose
Alvorlige og tunge psykiske lidelser må alltid tas på alvor – men det skal ikke være slik at man ha en diagnose for å få hjelp. Vi må ikke komme dit at vi sykeliggjør barn og unge som opplever normale tilstander i møte med livets mange oppoverbakker. Psykiske vansker kan ha ulik alvorlighetsgrad. Barn og unge som sliter med lettere psykiske vansker skal også få den hjelpen de trenger. Vi vil sørge for god forebygging gjennom skolehelsetjenesten, rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner i landet.

Alle som rammes av psykiske plager og lidelser, deres pårørende – og fagfolkene som møter dem – fortjener at det tas grep for å styre utviklingen i riktig retning. Det de derimot ikke trenger er mer politisk retorikk som ikke leverer endringer i praksis. Regjeringens «gylne regel» som skulle skape større vekst innen psykisk helsevern enn somatiske tjenester, er ikke oppfylt – og «nullvisjonen for selvmord» som nylig er lansert er dessverre en uoppnåelig visjon dersom vi ikke følger opp med ressurser og nødvendig endring i måten tjenestene organiseres. 

Powered by Labrador CMS