Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Hans Torvald Haugos blogg Publisert 2020-09-22

Syn kan skape skoletapere

Skolebarn som sliter på skolen, kan ha synsproblemer. Barn som går for lenge med uoppdagede synsfeil får en tøffere skolehverdag enn nødvendig. Det er på tide å rette blikket mot synets betydning i klasserommet!

Stortinget har bedt om å få på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp og får den hjelpen de trenger. Politikerne har pekt på optikere som en del av løsningen. En mulighet som er diskutert er at barn som trenger synsundersøkelse og henvises til optiker, får dekket deler av undersøkelsen fra det offentlige. Vinnerne i en slik løsning er barna. De får den hjelpen de trenger, når de trenger den - der de bor.

Barn og unge med synsproblemer som henvises fra skolehelsetjenesten og fastlegene, blir i all hovedsak undersøkt og fulgt opp i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten betyr ofte kapasitetsutfordringer og lang ventetid. For barn i distriktene betyr sentraliserte helsetjenester unødig lang reisevei.

Hvert femte barn i tidlig skolealder har behov for en synsundersøkelse. Halvparten av disse ser for dårlig, men hjelpes normalt med enkle briller eller kontaktlinser. Optikere møter dessverre barn som har gått for lenge med uoppdagede synsproblemer. Dette er delvis et resultat av dagens politikk på øyehelsefeltet.

Forrige måned hadde 60 000 barn sin første skoledag. Barn og foreldre møtte forventningsfulle og spente på hvordan skolehverdagen vil bli. Av ulike grunner vil ikke alle klare seg like godt. Selv om samfunnet har som mål at så mange som mulig skal klare seg best mulig gjennom skoleløpet.

Synsproblemer kan gi dårlig konsentrasjon, redusert evne til å ta til seg informasjon og kan gi fysiske plager som tretthet og hodepine. Uoppdagede synsproblemer kan gi barnet unødvendige utfordringer i skolen, både faglig og sosialt. I verste fall har vi sett at synsproblemer feilvurderes og barnet får en diagnose som ikke er riktig. Det er trist og helt unødvendig at et barn får en dysleksi-diagnose når de har problemer med å se bokstaver klart.

I hele landet er det mange av optikere som vil hjelpe. De fleste av barna har behov for synsundersøkelse og enkle korrigeringer som kan gjøres hos den lokale optikeren, øyehelsens førstelinje.

Vi har et ansvar for å trygge hvert eneste av de 60 000 barna fra unødige utfordringer uoppdagede synsproblemer fører med seg. Barn som sliter med synet i skolehverdagen må få den hjelpen de har behov for, og optikeren er en naturlig del av dette. Politikerne må sette synet til barn på sin politiske timeplan!

Kommentarer

  • Sven Wirsching 23.09.2020 11.44.21

    Sivilingeniør - IT-arkitekt

    Takk, Hans Torval Bjørgo for at du tar opp en svært viktig sak. Dårlig syn i skolealder skaper tapere. Dårlig syn skaper også mobbeofre. Jeg er selv ikke lege, men fulgte med på min fars, Dr. Johan Wirsching, nybrotsarbeid for synshemmede og ikke minst skjelende småbarn. Som Skoleøyelege i Vestfold fra 1971 til 1990, var han første (og eneste ?) skoleøyelege i Norge. Det fantes allerede den gang forskning som viste at småbarna burde screenes allerede ved 4-års alder. Det var viktig å starte behandling tidlig for å få beste resultat slik at de kunne møte skoledagen med "nye øyne". Han foreslo obligatorisk synstest for alle ved 4-års kontrollen. Noe han også fikk etablert i Vestfold fylke. Dette fremgår også i en rapport og en veileder han stod bak. Han forfektet at det faglige arbeidet måtte skje i nært samarbeid mellom alle faggruppene som var involvert, ikke bare øyelege og optiker, men like mye helsesøster, ortoptist, synspedagog og fastlege.

  • Sven Wirsching 23.09.2020 11.45.43

    Sivilingeniør - IT-arkitekt

    Men like viktig som barnets velferd var den sammfunnsøkonomiske nytten av slik screening og tidlig behandling. Han mente klart at dette var fellesskapets oppgave både å behandle synsforstyrrelser og betale for synskorrigerende hjelpemidler (Briller). Det var viktig for å ivareta de synshemmedes mulighet for utdanning og påfølgende arbeidsevnen alledrede dengang og minst like viktig nå, når samfunnet digitaliseres. Men av uforklarlige årsaker er ikke øyne og syn definert som en del av kroppen (Sammen med tenner) slik at utgifter til nødvendige briller ikke ikke refunderes. Unntaket er utgifter til helt spesielle synslidelser. Bloggen din tar opp et viktig tema. Men jeg vil legge til at for å lykkes må alle fagprofesjoner innen øye samarbeide og at synsforstyrrelser må avdekkes 2 - 3 år FØR skolestart. Les også: https://tidsskriftet.no/2004/01/reportasjer/nytt-blikk-pa-synsundersokelser

  • Ellen Nergard 22.09.2020 13.51.57

    Lege

    Barn som ser dårlig har ingen ide om hva normalsynte kan se. Derfor må en objektiv test gjøres. Da vi begynte på skolen for mange tiår sia var en 7 - 7 1/2 år. Jeg var da ute av stand til å lese noe på tavla fra andre pulterad, og da var det klart at det var et problem. Hadde synsdefekten vært litt mindre, kunne problemet forblitt uoppdaga.

Hans Torvald Haugo

Hans Torvald Haugo er generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Han har bred arbeidserfaring som optiker og har i hele sin kliniske karriere jobbet tverrfaglig innen øyehelsefaget.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!