Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Grete Herlofsons blogg Publisert 2020-02-18

6 løfter for bedre kvinnehelse, fagre ord eller reell handling?

Vi skriver 2020, men fortsatt er det slik at kvinner og menn diagnostiseres og behandles ulikt i helsevesenet. En viktig årsak er at forskning på kvinners helse har lavere status enn forskning på sykdommer som regnes som typiske for menn. Status endres ikke uten sterke virkemidler. På kvinnedagen i fjor lanserte Regjeringen sine løfter for bedre kvinnehelse: bl. a mer midler til forskning, mer undervisning innenfor seksuelle og reproduktiv helse, pårørendestrategi og eget pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Gode løfter som svarer på en del av utfordringene, men Sanitetskvinnene savner fortsatt en konkretisering av tiltak og øremerking av midler.

Kvinnehelseforskningsprogram
Norske Kvinners Sanitetsforening er fortsatt en av de fremste økonomiske bidragsyterne til forskning på kvinners helse og livsvilkår, med mellom 40-50 forskere til enhver tid i vår portefølje. Vi har lenge etterlyst at Norges Forskningsråd (NRF) etablerer et eget kvinnehelseforskningsprogram, finansiert med friske midler. Nå er NFR’s nye strategi er lagt ut på høring, og på tross av Regjeringens løfter om satsning på kvinners helse, er ikke kvinne eller kvinnehelse nevnt med ett ord i utkastet.

Mer kunnskap
I 1999 ble siste NoU om kvinnehelse lagt frem. Sammen med Kilden kjønnsforskning utviklet vi, 20 år etter siste NOU, rapporten «Hva vet vi om kvinners helse». Rapporten dokumenterte omfattende kunnskapshull, og danner også grunnlag for Sanitetskvinnenes målrettede prioriteringer innenfor forskning. Mangel på kjønnsperspektiv i hjerteforskningen har eksempelvis medført at flere kvinner enn menn dør som følge av hjertesvikt; ikke på grunn av høyere forekomst, men på grunn av mangel på kunnskap og dermed behandling. 

Akademia og kvinnehelseprofessorat                      
Sanitetskvinnene er nå i ferd med å kartlegge i hvilken grad studentene får undervisning om kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanningene. Samtidig går Norges nestor på kvinnehelse, Professor Berit Schei, av med pensjon. Hun innehar Norges eneste professorat i kvinnehelse, og ingen signaler tyder på at akademia vil videreføre professoratet. I en situasjon hvor kjønn og kvinnehelse ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og prioritet, er kvinnehelseprofessorater et virkemiddel for å sikre livsviktig kunnskap hos  våre fremtidige behandlere. Professoratet må derfor bestå.

Å styrke kvinners helse, er bærekraftig og riktig. Kvinnehelse er likestilling og sikrer likeverdige helsetjenester som gagner hele befolkningen. Pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser er ett av punktene i Regjeringens løfter. Dette er kvinnehelse i praksis. Parallelt med å sikre god klinisk behandling må vi sikre kunnskap om forebygging diagnostisering og rehabilitering. Å sikre bedre kvinnehelse krever helhetlig tilnærming med innsats på flere områder parallelt.

Frivillighetens innsats
Mens vi venter på at regjeringen skal oppfylle sine gode løfter er det en ting som er sikkert, frivilligheten leverer. Nå er tiden inne for å hente inn februars vakreste vårtegn, bjørkekvister med fjær.  I mer enn 75 år har Sanitetskvinnene sanket, buntet, pyntet og solgt fastelavnsris til inntekt for kvinnehelseforskning, -  og det vil vi fortsette med. Hvert år gir kvister med fjær over 10 millioner friske kroner til forskning på kvinners helse.  Så i uka som kommer, kjøp sanitetskvinnene sine fastelavnsris. De er ikke bare dekorative, men også et livsviktig bidrag til mer kunnskap om kvinners helse.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!