Gerty Lunds blogg

Hver bevegelse teller

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Gerty Lund

Gerty Lund er leder av Norsk Fysioterapeutforbund. Hun har lang erfaring som fysioterapeut/sjeffysioterapeut og seniorrådgiver i spesialisthelsetjenesten. Tidligere leder av Norsk Forum for Helseledelse.

25. november lanserte WHO nye retningslinjer for fysisk aktivitet. Litt aktivitet er mye bedre enn ingen aktivitet, og jo mer, jo bedre er det for helsa. Både styrketrening og aerob aktivitet er viktig, og stillesitting må reduseres!

Klare råd – hvorfor tas det ikke på alvor?
Sjeldent har vi fått presentert så overbevisende kunnskap om både helsefordeler og økonomiske fordeler av så enkle tiltak, som det egentlig er snakk om. Det meste av dette er kjent fra før, men nå må også politikere, både sentralt og lokalt, ta dette inn over seg. Det må skoleeiere, virksomhetsledere og hver enkelt av oss også gjøre. Ved å følge disse retningslinjene kan vi bidra til at det blir færre kreftpasienter, færre diabetespasienter, færre pasienter med hjerte- og lungesykdommer, til at flere kan stå i arbeid, og at flere kan få et langt liv med god mental og fysisk helse.

Regjeringen la fram Handlingsplan for fysisk aktivitet som 4. juni 2020. Tiltakspakka som inngår i planen, ligger innenfor dagens politikk og budsjettrammer. Det følger altså ikke penger med. For å nå målet om at andelen av befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet skal økes med 15 prosent innen 2030, burde handlingsplanen inneholdt noen kraftige strakstiltak, som for eksempel én time fysisk aktivitet i skolen hver dag fra høstens skolestart. I stedet foreslår utdannings- og forskningsminister Guri Melby å fjerne vedtaket om én time fysisk aktivitet i skolen hver dag som ble fattet i Stortinget i 2017. WHO anbefaler minimum 60 minutter fysisk aktivitet for barn og unge hver dag. For mange barn er det dessverre kun gjennom skolen de får en viss form for fysisk aktivitet. Vi må starte der forfall starter!

Med dagens trange kommuneøkonomi ser vi en økt tendens til kommuners vilje til å kutte i forebyggende og helsefremmende helsetjenester som for eksempel helsestasjon og frisklivssentraler. Dette er tjenester som henholdsvis kan bidra til å legge et tidlig grunnlag for et fysisk aktivt liv og at mennesker som trenger hjelp til å legge om til mer fysisk aktivitet, kan få den drahjelpen de trenger. Jeg oppfordrer på det sterkeste kommunene til å tenke mer langsiktig enn til neste års budsjett, og å droppe eventuelle planer om å kutte i helsetjenestene. For å få de som er minst fysisk aktive i gang med noe bevegelse, trengs det lavterskeltilbud hvor brukerne ikke nødvendigvis møter superspreke medborgere i tights og siste skrik i joggesko.

Samfunnsøkonomisk gullgruve
For mye stillesitting og manglende fysisk aktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for tidlig død. Det er et globalt folkehelseproblem som er forbundet med tidlig død for opp mot 5 millioner mennesker hvert år ifølge WHO. Helsemessige fordeler av økt fysisk aktivitet inkluderer lavere risiko for en rekke store sykdommer, som hypertensjon og diabetes, for forbedret mental helse og generell livskvalitet. Til tross for disse helsemessige fordelene, har utilstrekkelig fysisk aktivitet blitt stadig mer utbredt de siste tiårene.

Økt fysisk aktivitet gir ikke bare fordeler når det gjelder mental og fysisk helse, og bidrar til å redusere risikoen for tidlig død. Det er også sannsynlig at et økt aktivitetsnivå vil gagne den globale økonomien gjennom høyere produktivitet og lavere forekomst av arbeidsrelatert sykdom og død. Dette slås fast i en annen nypublisert artikkel. Det å utføre minimum 150 minutter med fysisk aktivitet med moderat intensitet per uke, vil føre til en økning i det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) på 0,15% –0,24% per år innen 2050. Dette betyr en styrking av verdensøkonomien verdt opptil 314–446 milliarder dollar per år i denne 30-årsperioden. Snakk om bærekraft!

Men skal vi høste gevinsten av fysisk aktivitet, må det investeres noe først. I dag ligger det meste av ansvaret for tilrettelegging hos kommunene med ansvar for helsestasjoner, skolene, frisklivssentraler, tur- og gangveier, sykkelstier med mer. Mange kommuner har ikke økonomi til å ha tilfredsstillende tilbud på alle områder. Folkehelse er et felles ansvar vi alle har – innbyggere, virksomhetseiere, kommune og stat. Kanskje er folkehelserettete tiltak et av de områdene hvor øremerkete midler fra staten er på sin plass. Det er NAV som vil høste en av de største økonomiske gevinstene av bedre folkehelse.

Kunnskapen er entydig – fysisk aktivitet er viktig for alle!
WHO-retningslinjene for 2020 er en oppdatering av de forrige WHO-anbefalinger fra 2010. De slår fast at noe fysisk aktivitet er bedre enn ikke noe fysisk aktivitet, men jo mer jo bedre for å oppnå optimale helseresultater. Forskningen som ligger bak retningslinjene, er omfattende og overbevisende. Retningslinjene er utarbeidet av mer enn 40 forskere fra seks kontinenter, blant annet fra Norges idrettshøgskole.

De nye retningslinjene omhandler barn, ungdommer, voksne, eldre voksne og inkluderer nye spesifikke anbefalinger for gravide og postpartum kvinner og personer som lever med langvarige lidelser eller funksjonshemning. Fysisk aktivitet er bra for alle! 

Les mer om WHOs retningslinjer: 

WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour: at a glance 

Powered by Labrador CMS