Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Gerty Lunds blogg Publisert 2020-03-06

ABE - En rasjonell ansvarsfraskrivelse

I årets sykehustale tok helseminister Bent Høie utgangspunkt i ForBedrings-undersøkelsen som ble gjennomført i fjor i helseforetakene. Der var det to tilbakemeldinger som skilte seg ut og har gitt helseministeren grunn til bekymring:

  • Bare 54% hadde svart positivt på spørsmål om de har et godt fysisk arbeidsmiljø.
  • Mange mente de hadde for høy arbeidsbelastning. 20% har det så travelt at de ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen.

Helseministerens svar på det første er at det skal investeres ca. 20 milliarder kroner hvert år i sykehusbygg fram til 2025. Så får vi håpe at man planlegger nok senger og lytter til de som skal bruke arealene i planleggingen av de nye og flotte byggene.

Det andre punktet om høy arbeidsbelastning brukte Høie mer tid på. Han uttalte at det er lederne som må sørge for tilstrekkelig og stabil bemanning, som sikrer forutsigbarhet og trygghet for medarbeiderne. Ledere skal sørge for at medarbeiderne skal få brukt kompetansen sin og at de skal få videreutviklet kompetansen. Det jeg lurer på er hvem disse lederne er – eller rettere sagt: På hvilket nivå sitter disse lederne? Slik jeg har opplevd det de siste årene, så har vi i Norge en rasjonell ansvarsfraskrivelse som helseøkonom Terje P. Hagen kaller det, nedover i systemet. I helsevesenet starter den øverst hos helseministeren og ender nede hos nivå 4 lederen som får et svært stramt budsjett fordi hele effektiviseringskravet som kommer fra Finansdepartementet er skjøvet nedover i systemet.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) som ble innført 2015, har betydd at alle statlige virksomheter, sykehus og universiteter med flere, har fått 0,5-0,7 % kutt hvert år. I perioden 2015-2020 vil de akkumulerte kuttene redusere utgiftsnivået med 12 mrd. kroner målt i 2020. Det tilsvarer lønnskostnader til over 15.500 årsverk. Kuttene rammer tjenestene hardt, og dette har gått ut over kvalitet på tjenester. Stillinger står ubesatt og presset på de ansatte øker. Dette merker både fysioterapeutene som arbeider i sykehus, ansatte i statlige institusjoner som Arbeidstilsynet og Nav, og ikke minst pasientene. Jeg hører sykepleierne varsler om det samme. Hvor mye av ABE-kuttene har vært tatt i de ulike administrasjonene på RHF og HF nivåene og hvor mye har blitt dyttet (delegert) ned til seksjonsnivå?

Kvaliteten i helsetjenesten påvirkes av både rammer, organisering og ledelse, men viktigst av alt er helsepersonells kompetanse. Helsepersonell må både ha tid til å tilegne seg ny kompetanse og benytte seg av sin kompetanse. Som ansvarlig for en stor del av fysioterapeuters etterutdanning opplever vi et stort behov for et bredt og godt etterutdanningstilbud. Utfordringen for den enkelte fysioterapeut er imidlertid å få tid og midler til å delta på kurs.

Kanskje på tide med ForBedring hos de som har skjøvet ansvaret nedover? Og kanskje på tide å få en slutt på den hardtrammende ABE-reformen.

Kommentarer

Gerty Lund

Gerty Lund er leder av Norsk Fysioterapeutforbund. Hun har lang erfaring som fysioterapeut/sjeffysioterapeut og seniorrådgiver i spesialisthelsetjenesten. Tidligere leder av Norsk Forum for Helseledelse.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!