Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Frode Jahrens blogg Publisert 2014-01-08

Nyttårsforsett for helsevesenet: Bedre kommunikasjon

Det er tid for nyttårsforsetter. Vi skal trene mer, lese flere bøker, være mer med venner, spise sunt, bli mer strukturert. Kort sagt; bli en bedre utgave av oss selv. Same procedure as last year. Noen av oss klarer det, andre ikke. Uansett, det er godt å ha en følelse av å starte med blanke ark i begynnelsen av året.

Norsk helsevesen skal styres etter klare planer med tydelige målsettinger. Nyttårsforsetter egner seg ikke for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Men hva om vil likevel gjorde den lille øvelsen å bruke tankegangen bak nyttårsforsetter som et mål for bedre pasientopplevelse når 2014 er omme. Helsevesenet har også potensiale til å bli en bedre utgave av seg selv.

Nøkkelordet er kommunikasjon. Kunnskapssenteret gjennomførte i fjor en undersøkelse der 12 494 pasienter som var innlagt på norske sykehus i 2012 svarte på et omfattende spørreskjema om sine erfaringer etter sykehusoppholdet.52 prosent av pasientene mener at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" ble informert om hvilke plager de kunne regne med å få i tiden etter utskriving. 49 prosent av pasientene mener at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" fikk informasjon om hva de kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.

Dette er ikke bra nok. Her er det viktig informasjon som ikke blir gitt og som går ut over den enkeltes restitusjon etter et sykehusopphold, forebygging av tilbakefall og den enkeltes trygghet.

Det ble også dokumentert at mange ikke fikk dekket informasjonsbehovet mens de er innlagt. Dette er gjenkjennbart for oss som ofte møter kronisk syke. En av fem pasienter opplevde at legene «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» snakket slik at pasientene forsto dem. En av tre pasienter mente de ikke fikk fortalt legene det de mente var viktig om sin egen tilstand. Like mange opplevde at legene var mindre interessert i pasientenes beskrivelse av egen situasjon.

I det store og det hele er pasienter på norske sykehus godt fornøyd med hjelpen som gis. De gangene folk er misfornøyde handler det ofte om det som avdekkes i undersøkelsen fra kunnskapssenteret; dårlig kommunikasjon.

Noe av forbedringene som trengs i helsevesenet vil koste mye penger. Det å kutte køene vil eksempelvis koste 8,1 milliarder, mens det å snakke godt med pasienten slik at de forstår hva som blir sagt og informere dem om forløp og bivirkninger. Her har man en mulighet til å forbedre pasientopplevelsen uten at det koster skjorta. I tillegg vil det sannsynligvis også være lønnsomt. Det er lettere å etterfølge legens råd, bruke medisiner riktig osv. hvis man har forstått hva som faktisk ble sagt. En godt informert pasient er bedre i stand til å ta vare på sin egen helse.

Kommentarer

  • Laura 19.12.2015 08.25.59

    It will be great fun, I can't wait to get started.I recveied my beautiful Friends in stitching gift from you today, thankyou its just beautiful, I'll post a photo tomorrow

  • Mihai 17.12.2015 17.10.26

    AND YET THERE ARE HORSE POKEMON.MEANING THAT THERE WOULD HAVE TO BE HORSES IN ORDER FOR THEM TO BE CLASSIFIED AS SUCH.They're probably elrtemexy rare and highly-secluded, though.

  • Sigfred 19.01.2014 21.11.00

    Jeg opplevde i liten grad å være til nytte for legen etter operasjon. Jeg var positivt overrasket over informasjon FØR operasjon, og jeg har ikke problemer med å forstå det medisinske språk. Det jeg faktisk ble overrasket over var hvor lite interesse det var å samtale med meg etterpå. Legen ville IKKE snakke med meg etterpå. Legen fraskriver seg mye nyttig kunnskap ved å droppe samtale med pasienten. Det er ganske trist.

  • Feil 08.01.2014 21.13.00

    Legene vil gjerne ha mer tid til pasientene. Bare de slipper gjensidig kommunikasjon.

  • Hanne Sofie Logstein 08.01.2014 13.03.00

    Kommunikasjonen fordrer at den som sier noe, er i stand til å formidle, men også at den som tar imot, oppfatter og husker det som blir sagt. Mange kan nok ha vansker med å få med seg det som blir informert om fordi det brukes fremmedord, helsepersonellet har dårlig tid, mv. Pasientene burde få tilgang til skrivematerielle og oppfordres til å skrive ned spørsmålene på forhånd, og også svarene som blir gitt. Da kan de lese gjennom senere. I tillegg skulle det i større grad blitt delt ut skriftlig informasjon til pasienter ved vanlige sykdommer/skader og som pasienten kan stille spørsmål ut fra. Det burde også være bedre muligheter å få snakket med legen i ettertid, og slik spare ressurser for alle parter.

Frode Jahren

Frode Jahren er generalsekretær i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Han har tidligere vært generalsekretær i Norsk Ergoterapeutforbund og kommunikasjonssjef ved Akershus universitetssykehus.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!