Fysioterapi salderingspost i årets statsbudsjett

I midten av september gikk høringsfristen for avvikling av sykdomslisten for fysioterapi ut. I høringssvaret sa Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) seg enig med departementet om at dagens sykdomsliste ikke er et godt nok verktøy for prioritering, da det ikke alltid er sammenheng mellom diagnose og behov for fysioterapi. Funksjonsnivået bør etter vårt synspunkt være det viktigste kriteriet i en vurdering av hvorvidt pasienter bør fritas for egenandel eller ikke. Det er likevel ikke noen tvil om at pasienter med enkelte diagnoser har større behov for fysioterapi enn andre. NFF stiller seg sterkt tvilende til at det å fjerne sykdomslista vil bidra til at funksjonsperspektivet blir bedre ivaretatt.

For oss ser det ut til at et målrettet tiltak som sykdomslista er, skal erstattes av et ikke-målrettet tiltak. Forslaget vil innebære en radikal endring for store pasientgrupper og vi er derfor overrasket over at departementet foreslår et så omfattende tiltak uten at det bygger på en grundig utredning. Vi kan ikke se at alternative tiltak er blitt identifisert, virkningene av tiltaket er heller ikke vurdert tilfredsstillende og de som er berørt av tiltaket er heller ikke blitt involvert. Det viser seg nemlig at høringen kun var et spill for galleriet, for på tross av stor motstand mot forslaget fra pasientorganisasjoner og NFF, har ikke Regjeringen tatt hensyn til høringssvarene slik saken er lagt frem i statsbudsjettet.

Regjeringen sparer 140 mill. kroner på å avvikle sykdomslisten. I tilknytning til avviklingen foreslås det også å redusere overføringene til kommunene med 175 mill. kroner. Regjeringen mener kommunene vil hente dette inn i igjen gjennom egenbetaling fra pasientene. De færreste kommuner krever i dag egenandel for fysioterapi utført av fastlønte fysioterapeuter. Og det er ikke på grunn av slapphet fra kommunenes side. Årsaken er at disse fysioterapeutene hovedsakelig behandler barn, utviklingshemmede og pasienter med et omfattende, tverrfaglig rehabiliteringsbehov. I tillegg har de oppgaver knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid. En ordning med egenbetaling er ikke tilpasset dagens arbeidsformer med fokus på tverrfaglig samarbeid. Et krav som innebærer at kommunene plikter å kreve egenandeler for fastlønte fysioterapeuter uten tilsvarende egenandelssystem for samarbeidende helsepersonell, vil kunne medføre en uheldig utvikling i retning av mindre tverrfaglig samarbeid.

Videre var en av intensjonene med samhandlingsreformen at kommunene skulle styrke det forebyggende helsearbeidet. Vi har grunn til å være svært bekymret for at et trekk på 175 mill. i rammebevilgningen til kommunene med krav til fysioterapeutene om økt inntjening vil gi en dreining av arbeidsoppgavene bort fra forebyggende og helsefremmende arbeid. Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan dette vil slå ut for den enkelte kommune. Inntjeningsmulighetene vil være svært ulike i de forskjellige kommunene, da ansatte i enkelte kommuner kun behandler pasienter som det ikke vil kunne kreves egenandel for.

Her kan det synes som regjeringen skyver utgiftene til fysioterapibehandling over fra staten til kommuner og pasienter, og på den måten bidrar til å bygge ned en tjeneste som det tvert imot er behov for å bygge opp. For NFF har god grunn til å være bekymret for at en reduksjon i overføringer vil innebære reduksjon i fysioterapitilbudet. Vi er blitt varslet om at flere kommuner etter at statsbudsjettet ble lagt frem forrige uke, allerede har varslet om kutt i fysioterapibudsjettene for neste år.

Dette er alarmerende og dette har gått altfor raskt! Og regningen på 315 mill. kroner er det pasienter og kommuner med allerede stramme budsjetter som må ta.