Dag-Helge Rønneviks blogg

Puslete folkehelsebudsjett

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dag-Helge Rønnevik

Dag-Helge Rønnevik er samfunnsmedisiner med cand.med. fra Universitetet i Tromsø. Han har tidligere jobbet i kommunehelsetjenesten som fastlege og kommuneoverlege. Rønnevik er for tiden stipendiat ved NTNU, der han ser nærmere på legenes rolle i folkehelsearbeidet.

Folkehelseminister Åse Michaelsen er en minister uten portefølje, det vil si hun har ikke et eget departement å lede. Det kan se ut som hun er en minister uten penger også; I statsbudsjettet for 2019 foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å bruke kun 0,2 % av budsjettet sitt på folkehelsetiltak.

Som ny folkehelseminister er Michalsen en del av Helse- og omsorgsdepartementet, og hun blir på www.regjeringen.no sidestilt med helseministeren. Ansvarsområdene hennes er knyttet til kommunale pleie- og omsorgstjenester, folkehelseområdet som omfatter blant annet helsefremmende og forebyggende arbeid både innen fysisk og psykisk helse, sosial ulikhet i helse, ernæring og mattrygghet, alkohol-, narkotika- og tobakksforebygging og smittevern. Bærer statsbudsjettet preg av at vi for første gang har fått en egen folkehelseminister? Jeg har sett litt på tallene og samtidig forsøkt å sette meg bedre inn i hvordan et statsbudsjett blir til. Jeg ble overrasket over hvor lite folkehelse blir prioritert.

Budsjettarbeidet - fra Prop. til Meld. St.

Hver høst legger regjeringen frem nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjettet for neste år. Dette er starten på en travel periode på Stortinget fram til budsjettet skal vedtas i desember. Meld. St. 1 (2018-2019) Nasjonalbudsjettet 2019 gir regjeringen en oversikt over samfunnsøkonomien og begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag. Forslag til statsbudsjett legges så fram i form av Prop. 1 S (2018-2019) Statsbudsjettet 2019. Til grunn for denne ligger egne proposisjoner fra de ulike departementene, og den kalles også «gul bok». Finansminister Siv Jensen gjorde rede for forslag til statsbudsjett i sin finanstale 8. oktober. Prioriteringer som løftes fram i 2019-budsjettet er omstilling av norsk økonomi, oppfylling av våre klimaforpliktelser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikre gode velferdsordninger, redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og trygghet og beredskap.

Nøkkeltall Statsbudsjett 2019

I 2019 vil inntektene være på rundt 1100 milliarder. Av dette kommer det meste fra skatt på inntekt og formue (267 mrd.), arbeidsgiveravgift og trygdeavgift (342 mrd.) og merverdiavgiften (310 mrd.). De samlede utgiftene er budsjettert til 1350 milliarder kroner. (Det er noe ulike tall, avhengig av om en regner med petroleumsindustrien eller ikke). De største postene på budsjettet er ikke uventet folketrygden (478 mrd.), alderspensjon (232 mrd.), helseforetakene (159 mrd.) og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner (171 mrd.). Budsjettet går egentlig med et underskudd på 232 milliarder, men det rettes opp ved hjelp av å bruke oljepenger fra Statens pensjonsfond utland. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2019 anslås til 9462 mrd. kroner. Tallene er jo så store at de kan være vanskelig å forholde seg til. Hvordan fordeler egentlig pengene seg? Det kan hjelpe å se hvordan utgiftene er fordelt på departementene i forhold til hverandre. Tallene under er i millioner kroner (milliarder i parentes) og er hentet fra kapittel 2.4 i «Gul bok»:

  • Utenriks: 41 941 (42 mrd.)
  • Kunnskap: 119 987 (120 mrd.)
  • Kultur: 14 828 (14 mrd.)
  • Justis/beredskap: 41 583 (42 mrd.)
  • /modern.: 216 092 (216 mrd.)
  • Arbeid/sosial: 461 487 (461 mrd.)
  • Helse/omsorg: 210 592 (210 mrd.)
  • Barn/likestilling: 48 021 (48 mrd.)
  • Næring/fiskeri: 77 224 (77 mrd.)
  • Landbruk/mat: 19 488 (19 mrd.)
  • Samferdsel: 73 074 (73 mrd.)
  • Klima/miljø: 14 130 (14 mrd.)
  • Finans: 134 056 (134 mrd.)
  • Forsvar: 58 953 (58 mrd.)
  • Olje/energi: 30 723 (30 mrd.)

Vi ser at Helse- og omsorgsdepartementet har en ganske stor pott sammenliknet med de andre departementene på 210 milliarder kroner. Departementet for klima og miljø har f.eks. kun 14 milliarder å rutte med. 

Nøkkeltall for Helse- og omsorgsdepartementet 2019

Helse- og omsorgsdepartementets forslag til budsjett 2019 finner vi på side 26 i «Gul bok». Det kalles «Programområde 10 Helse og omsorg». Dessuten kobles det på noen poster fra programområde 30 i folketrygden som dekker bl.a. refusjon til leger og blå resept. (Når du skal lese budsjettet, husk at det følger et hierarki: Programområde > programkategori > kapittel > postgrupper > poster). Av totalt 210 milliarder går nesten 160 til spesialisthelsetjenesten og ca. 12 til Helse- og omsorgstjenestene i kommunene (bl.a. allmennlegetjenester). Det legges opp til en økning på ca. 13 milliarder kroner i departementet (fra 197 til 210 milliarder, 6,4 %), hvorav hele 11 går til spesialisthelsetjenesten:

Mer detaljert: Prop. 1 S Helse- og omsorgsdepartementet

Om en vil kikke nærmere på hva som skjuler seg bak de ulike programkategoriene i forslag til statsbudsjett, er det best å forlate selve statsbudsjettforslaget og heller se hva helse- og omsorgsdepartementet har spilt inn i sin proposisjon. En kan velge å lese budsjettforslaget direkte på nettsiden til departementet, eller laste ned hele dokumentet. Jeg synes det siste er best. La oss vende tilbake til det vi startet med; folkehelsearbeidet og ny folkehelseminister. Hvordan ser budsjettet ut på det området? Vi husker fortsatt at slagordet til samhandlingsreformen var at vi skulle forebygge mer og reparere mindre. Den siste uka har vi fått påminnelser hvorfor: 2/3 av befolkningen er nå overvektig, og det vurderes om en bør endre BMI-skalaen for å tilpasse den befolkningen. Folkehelsa i Norge er fortsatt bra, men vi sakker akterut i forhold til en del andre land, og i 2040 vil vi være helt nede på 20. plass. Vi har heller ikke nådd målene om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % (NCD-strategien), og bruker vi helsejustert forventet levealder (HALE), som Ole Fritjof Norheim foreslår, så ligger vi per i dag helt nede på en 9. plass.

Programområde 10.10 Folkehelse mv.

Vil forslaget til nytt statsbudsjett bety en styrking eller en svekkelse av folkehelsearbeidet? Om vi ser på programkategori 10.10 Folkehelse mv. ser vi at det i kapittel 714 Folkehelse faktisk foreslås et kutt fra 444 til 435 millioner (2 %):

Det er overraskende, spesielt med tanke på at vi nå har en egen folkehelseminister. En skulle tro at det ville vises i budsjettet som en økt satsing, og ikke et kutt. Og mens kapittel 714 Folkehelse kuttes med 2 %, økes budsjettet til spesialisthelsetjenesten med ca. 11 milliarder. Det er med andre ord lite som tyder på en kursendring. 435 millioner kroner til ulike folkehelsetiltak utgjør ikke mer enn ca. 0,2 % av departementets totalbudsjett på 210 milliarder, og 0,03 % av det totale statsbudsjettet på 1350 milliarder. Dette framstår jo som alt for puslete! Til sammenlikning: Kongehuset får f.eks. 434 millioner i 2019, altså omtrent det samme som hele folkehelsebudsjettet.

Om vi ser nærmere på hvilke poster vi finner i kapittel 714 Folkehelse, så ser vi at det i hovedsak er driftsutgifter, kommunale tiltak, skolefrukt og noen andre tilskudd:

Her er det post 60 Kommunale tiltak som er mest interessant. I en pressemelding 8. oktober sendte departementet ut en pressemelding med tittelen «Bred satsing på folkehelsearbeidet». Folkehelsetiltaket som trekkes fram er en styrking av Program for folkehelsearbeid i kommunene med 10 millioner under post 60 (økt til totalt 82 millioner). Andre tiltak som trekkes fram, men som er budsjettert i andre departement, er at det settes av 50 millioner til kommunepsykologer, 181 millioner til bekjempelse av barnefattigdom, bostøtten til barnefamilier er økt med 60 millioner, og det foreslås 115 millioner kroner til innsatsen mot mobbing i skolene. I pressemeldingen trekkes også fram at det er satt av 430 millioner for å utvikles kvalitet og kompetanse i barnehagene, samt 45,7 millioner til gratis kjernetid for toåringer fra familier med lav inntekt og en økt satsingen på arbeidet med å redusere vold og overgrep med 67 millioner kroner. Blir det bedre om vi tar med de andre tiltakene som er budsjettert andre steder? Ikke noe særlig. Totalt er det da satt av ca. 1 milliard til folkehelsetiltak, noe som utgjør 0,5 % av departementets budsjett, og 0,07 % av det totale budsjettet.

Tiltak på tvers av sektorer - trenger en spydspiss

Det er positivt at en trekker fram tiltak fra andre deler av budsjettet for å synliggjøre at det ikke bare er Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for folkehelsearbeidet. Men det trengs en skikkelig spydspiss i arbeidet, også økonomisk. 0,2 % av budsjettet sier i grunnen det meste; her har ikke folkehelseministeren satt spor etter seg i budsjettet enda. Og vi fortsetter å bruke enorme summer på behandling, og bare smuler på forebygging og målrettet folkehelsearbeid.

Vi ser fram til ny folkehelsemelding som skal komme i løpet av 2019. Men vi gjør lite med flotte folkehelsemeldinger dersom det ikke vises igjen i budsjettet.

Hva om vi f.eks. innførte en ny handlingsregel som sier at minimum 1 % av det samlede statsbudsjettet skal gå til formål som direkte eller indirekte bidrar til at vi når målsettingene i folkehelsearbeidet?

(Fristen for innspill til ny folkehelsemelding var forresten 1/10 og kan leses her). 

Powered by Labrador CMS