Det er tid for en ny dugnad!

«Vi skal vinne kampen mot koronaviruset, men vi må også vinne kampen mot ensomhet, isolasjon og forverring av sykdommen.»

Skoler og barnehager åpner. Folk kan reise på hytta igjen. Men hjemme bak gardinene sitter mange mennesker og ser ut på de andre. De er fortsatt bekymret. Nå trenger de en ny dugnad: en dugnad mot ensomhet og mot en kronisk sykdom som kan bli enda verre.

Norge har vært gjennom en enorm felles dugnad for å begrense smittespredningen av korona. Vi har stått sammen og klappet på balkongene, hatt konserter på nett og til og med et eget program på NRK som heter «Alltid sammen». Det er godt for oss alle, og særlig personer i risikogruppene, å kjenne på dette fellesskapet.

Men hva skjer når fellesdugnaden er over? Når flagget er firet og vaktmesteren soper gulvet rent for engangshansker og munnbind. Når andre er tilbake på jobb og skole, og til og med kan dra på hytta. Hva med risikogruppene? Etter alt å dømme vil de fortsatt sitte i isolasjon. For dem vil situasjonen forbli den samme, med ett vesentlig unntak. De sitter alene igjen med isolasjonen.

Mens deler av Norge stengte ned, ble vi i Diabetesforbundet travlere enn før. Vi kastet oss rundt, slapp alt vi hadde i hendene og konsentrerte oss om å gi oppdatert, god og kvalitetssikret informasjon om diabetes og korona i alle kanaler.

- Barnet mitt har diabetes type 1. Bør han begynne på skolen igjen?

- Jeg har diabetes type 2 og jobber i helsevesenet. Er det trygt for meg å gå på jobb?

- Jeg er enslig, har diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Tør jeg gå på apoteket?

Dette er typiske spørsmål fra folk som kontakter vår veiledningstjeneste Diabeteslinjen. Da koronaen rammet Norge, ble mange med diabetes bekymret. De fikk høre at personer med diabetes har høyere risiko for alvorlig koronasykdom. Risikoen er riktignok lav dersom man er ung og ellers frisk, men det er slett ikke uvanlig at personer med diabetes har andre sykdommer i tillegg. Det kan for eksempel være hjerte- og karsykdommer eller problemer med nyrene. Folk er redde, de er usikre. Noen er fortvilet og til og med sinte. De forstår ikke alle rådene, de ønsker å vite akkurat hvor høy risiko de har for alvorlig sykdom, og de lurer på om de bør bruke alle egenmeldingsdagene sine heller enn å gå på jobb.

Tidlig i koronakrisen oppbemannet vi Diabeteslinjen i samarbeid med Helsedirektoratet. Det var helt nødvendig. I mars så vi en tredobling av antall henvendelser. Behovet for informasjon er stort, og vi har grunn til å tro at det er mange flere som lurer, men ikke tar kontakt med oss.

Nå når samfunnet delvis åpner igjen, endrer behovene seg. Nå får vi i Diabetesforbundet andre oppgaver. Jobben vår nå blir å ta vare på de mange som fortsatt må sitte hjemme. For hvordan skal det gå med dem og med sykdommen deres de neste månedene? Både fysisk og psykisk?

La oss snakke litt om sykdommen først: Diabetes krever god egenbehandling. Personer med diabetes må gjøre en stor innsats i hverdagen for å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, ellers risikerer de over tid å få alvorlige komplikasjoner. Slike skader kan ramme både øyne og føtter, nyrer og hjerte. For personer med diabetes er det i tillegg viktig med godt kosthold og aktivitet. Det er ikke vrient å forestille seg at dette blir mye vanskeligere når du er isolert i hjemmet ditt. Under pandemien har en del helsetilbud vært stengt, samtidig melder fastleger at folk ikke møter opp til avtalte timer. Dette bekymrer oss. Én ting er det at egenbehandling blir vanskeligere i isolasjon, men dersom personer med diabetes også unnlater å få nødvendig helsehjelp, kan de bli enda sykere.

Minst like viktig er spørsmålet om isolasjon og ensomhet. Det er et problem som nå vil ramme alle med forhøyet risiko for alvorlig koronasykdom. Den negative effekten av ensomhet og isolasjon er grundig dokumentert i forskningen, blant annet i en metaanalyse fra det amerikanske universitetet UCLA, basert på forskning fra hele verden. Analysen viste en tydelig sammenheng mellom følelsen av ensomhet og problemer som depresjon, søvnforstyrrelser og utmattelse. For alle med diabetes er det i tillegg et faktum at stress og depresjon også påvirker blodsukkeret mye.

UCLA gjorde forsøk ved å tilby nettprat for fokusgruppene, og fikk synlige resultater. Det viste seg at de som fikk mulighet til å prate med frivillige psykologistudenter på nett, rapporterte om mindre opplevd ensomhet og depresjon. Dette viser hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell.

Vår konklusjon er at vi trenger en ny dugnad – og vi maner nå til kamp mot ensomhet, isolasjon og faren for at kronisk sykdom blir verre for dem som fortsatt må sitte hjemme. Vi har kalt vårt krafttak for Diabetesdugnaden. Nå skal vi gjøre en durabelig innsats for å støtte dem som trenger oss. Vi skal ringe til folk og spørre om de trenger råd, praktisk hjelp eller bare noen å prate med. Vi skal tilby alle en digital hånd å holde i. Vi skal tilby trening, kostholdsveiledning og nyttige råd i digitale kanaler – på ulike språk. Og ikke minst skal vi tilby gode samtaler med helsepersonell og psykologer. Vi skal også fortsette samarbeidet med alliansen for ikke-smittsomme sykdommer: Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelse og Rådet for psykisk helse. Vi ønsker at dette skal bli et felles koronakrafttak for alle med kroniske sykdommer.

Samtidig oppfordrer vi myndighetene til å støtte denne dugnaden. Det holder ikke å snakke varmt om at vi må ta vare på de mest utsatte ved å skjerme dem for smitte. Vi må faktisk ta vare på personene bak sykdommen også, og sørge for at de har det bra både fysisk og psykisk i tiden framover. Ettersom ukene og månedene går skal kanskje du ut og møte kolleger igjen. Du skal kanskje gå på kafé og til og med reise på Norges-ferie. Men de med kroniske sykdommer – de skal trolig fortsatt sitte hjemme i lang, lang tid framover.