Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Bjørnar Allgots blogg Publisert 2020-01-31

Brett opp ermene, Bent Høie – du må rydde opp i fotomsorgen for diabetespasienter

Historier om diabetespasienter som har amputert en tå, en fot eller hele benet har jeg fått fortalt mange ganger. Fellesnevneren i disse historiene er at såret ble oppdaget for sent og at behandlingen på sykehuset kom for tregt i gang. Mange har vært kasteball mellom ulike instanser i helsetjenesten. Tiden løper ut og sårene forverres raskt, slik at amputasjon til slutt blir eneste forsvarlige alternativ. Frustrasjon over historiene er stor når man vet at annethvert tilfelle kunne ha vært unngått. Forskning viser at halvparten av disse amputasjonene kunne vært unngått med god oppfølging og behandling.

11. januar fortalte Tore Haakon Onstad (81) sin historie på NRK Dagsrevyen.  Han måttet amputere begge bena til midt på låret, som følger av diabetiske fotsår. Onstad fikk medhold på sin klage hos Norsk pasientskadeerstatning, som konkluderte med at fotsårene ikke var blitt behandlet i tråd med god medisinsk praksis.

Hvert år foretas det i underkant av 500 benamputasjoner på personer med diabetes. En amputasjon koster én million kroner. Å miste deler av foten eller benet er en personlig tragedie, og mange blir lenket til en rullestol, får redusert arbeidsevne eller blir uføre og havner utenfor arbeidslivet. Økt satsning på forebygging av komplikasjoner ville spart samfunnet for store kostnader – og den enkelte for store personlige lidelser. 

Helsepolitiker Hege Liadal (Ap) sendte nylig et betimelig spørsmål til helseminister Bent Høie som lød: Hva vil regjeringen gjøre for å senke antall fotamputasjoner for diabetespasienter? I svaret fra Høie pekes det på tiltak i Nasjonal diabetesplan som skal stimulere til at fastleger gjennomfører årskontroller. Fra Rosa 4 studien vet vi at tre av fire diabetespasienter ikke får føttene sine undersøkt av legen. En undersøkelse av diabetespasientens føtter kan bl.a. avdekke sår som må behandles, nevropati eller nedsatt følsomhet i bena. Legen kan også gradere risikoen for fotplager hos pasienten og iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Det forbedrer ikke fotomsorgen å peke på faglige retningslinjer når vi vet at disse ikke blir fulgt.  

Videre skriver Høie at «pasienten selv skal følge med på tegn til nerveskade». Pasientene har selvsagt et ansvar selv, men utfordringen med nevropati og nedsatt følsomhet i bena er at man nettopp ikke kjenner noe selv. Men mange av sårene som ender med amputasjon kunne ha vært oppdaget raskt av lege i en fotundersøkelse.

Helsetjenesten tar ikke ansvaret de har med å ivareta de mest sårbare diabetespasientene nok på alvor. Personer med diabetes som står i fare for amputasjon blir nedprioritert. Dette bidrar til å opprettholde en sosial ulikhet hvor de mest utsatte pasientene mister sin bevegelsesfrihet.

Diabetespasienter med fotsår skal «raskt bli henvist til spesialisthelsetjenesten hvis de for eksempel har infeksjon i såret» skriver Høie. Vi vet fra flere historier at det er nettopp her systemet svikter. Mange pasienter opplever å være kasteball i helsetjenesten mens sårene forverres. Dagens realitet innen sårbehandling sammenfaller ikke med Høies visjon om bedre samhandling mellom helsetjenestene.

«Sårbehandling av diabetisk fotsår er nok ikke så bra som vi ønsker at det skal være» sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Inger Klippen til NRK. Diabetesforbundets medisinske fagråd gir uttrykk for en liknende virkelighetsforståelse. «I Norge er det dessverre store mangler i oppfølging av føtter hos personer med diabetes», skriver rådet.

Hovedparolen de som jobber på dette feltet marsjerer under lyder «en bedre organisering av fotomsorgen». Ulike ledd i helsetjenesten må jobbe bedre sammen med en større grad av oppgaveglidning. Klarer man å organisere fotteamene bedre vil man se en mer effektiv utnyttelse av kompetansen.

Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet mener at en helhetlig gjennomgang vil avklare hvilket ansvar de ulike leddene i kjeden av helsepersonell som forebygger og behandler diabetessår skal ha. Slik vil man få et bedre grunnlag for bedre rutiner i sårbehandlingen.

I Danmark får diabetespasientene henvisning innen 48 timer etter at et fotsår er oppdaget. Regelen om rask respons har ført til at amputasjonsraten har gått ned. Et annet effektivt tiltak vi kan lære av fra våre naboland er at gratis konsultasjon hos fotterapeut senker amputasjonsraten.

Oppfordringen fra Diabetesforbundet og vårt fagråd er derfor klar: myndighetene må nedsette et bredt sammensatt ekspertutvalg som kan vurdere organisatoriske og faglige tiltak for å bedre fotomsorgen for personer med diabetes.

Selv om det er både komplisert og krevende å rydde opp i fotomsorgen for diabetespasienter, så må jobben gjøres.

Kommentarer

Bjørnar Allgot

Bjørnar Allgot har vært generalsekretær i Diabetesforbundet siden 1992. Han er utdannet lærer med videreutdanning i organisasjonsutvikling og personaladministrasjon. Han er blant annet styreleder i Extrastiftelsen, leder i kontaktforum for brukere av helsetjenesten i HoD og har vært visepresident i den internasjonale diabetesføderasjonen. Han var sentral i etablering av Læring og mestringssentra i Norge.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!