Fritt behandlingsvalg

Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg. Det betyr at alle som har fått vurdert at de har behov for behandling eller undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og godkjente private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.

Flere har stilt spørsmål om hva dette innebærer. Jeg vil derfor forklare modellen her.

Ordningen fritt behandlingsvalg vil komme i tillegg til de endringene som regjeringen har nylig fremmet i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil si at vi i utgangspunktet vil legge til grunn de samme pasientrettighetene, vurderingsfrister og prioriteringer som regjeringen. Jeg vil imidlertid komme mer tilbake til spørsmålet om prioriteringer.

Høyres modell om fritt behandlingsvalg baserer seg på disse momentene:

• 70-80 % av pasientene er akutte, går til de offentlige sykehusene og omfattes ikke av fritt sykehusvalg eller fritt behandlingsvalg. Slik som i dag. Disse berøres dermed ikke av forslaget.

• Inngangen til spesialisthelsetjenesten for elektive pasienter vil fortsatt være fastlegen, og henvisninger skal vurderes etter prioriteringsforskriften og nasjonale retningslinjer som i dag. Henvisningen vurderes av den offentlige spesialisthelsetjenesten.

• Ordningene med fritt sykehusvalg skal bestå og vi støtter regjeringen i forslaget om å slå i sammen de to rettighetsgruppene i loven, slik av alle med rettighet får tidsfrist.

• Vi støtter også forslaget om at det er helseforetaket som får ansvar for å melde fra til Helfo hvis fristen brytes eller ser ut til å brytes, samt at pasientene som får sin henvisning vurdert ved første tilbakemelding fra HF får både en tidsfrist og et tidspunkt for undersøkelse og behandling. Dette er opprinnelig to forslag Høyre fremmet i denne perioden.

Med dette som grunnlag vil Høyre innføre en rett til fritt behandlingsvalg i pasient og brukerrettighetsloven. Den skal omfatte de tre pasientgruppene somatikk, rus og psykiatri, samt rehabilitering, som i dag ikke omfattes av fritt sykehusvalg. Dette må dermed også løftes inn i ordningen fritt sykehusvalg først. Det siste vil Høyre foreslå allerede denne våren når Stortinget behandler endringene i pasientrettighetsloven.

Innholdet i rettigheten vil være at når pasientens henvisning er vurdert av den offentlige spesialisthelsetjenesten og pasienten har fått en tid for utredning eller behandling, så kan pasienten fritt velge å benytte denne retten også utenfor ordningen med fritt sykehusvalg, blant offentlig godkjente institusjoner - private eller offentlige. Denne muligheten skal da gjelde også før en eventuell tidsfrist brytes.

Ordningen omfatter også fastlegens innsendelser til billeddiagnostikk og lab, der fastlegene i dag har en direkte henvisningsmulighet.

Høyre vil stille krav til private aktører som deltar i ordningen

• De må ha en offentlig godkjenning, men har ikke behov for avtale med et regionalt helseforetak. Vi støtter derfor ikke regjeringens forslag som har vært på høring om å avskaffe dagens godkjenningsordning.

• Private som har avtaler med helseforetak må først benytte de kvotene de har vunnet i anbud, før de kan bruke fritt behandlingsvalg ordningen for pasienter som henvender seg direkte innenfor de ulike prosedyrene.

• Vi vil utvikle godkjenningsordningen. Blant annet skal den inneholde mulighet til å ekskludere virksomheter hvis de utvikler en praksis som ikke er i samsvar med nasjonale retningslinjer.

• Det vil også være en sikkerhetsventil så det kan nektes godkjenning av virksomheter som i geografiske områder vil undergrave bærekraften til den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Hvem skal bestemme prisen?
Ordningen med anbud fra Helseforetakene og Helfo videreføres. De institusjonene som får anbud vil få pasienter henvist direkte fra det offentlige sykehuset og behandle pasienter innenfor de kvoter og priser som anbudet innebærer. Dette vil antas å være den foretrukne ordningen for alle tre parter:

• Pasienten vil stort sett velge den institusjon som de er henvist til så lenge ventetiden ikke oppleves som urimelig.
• Helseforetaket vil ønske at pasienten bruker egen virksomhet eller privat virksomhet som de har avtale med fordi det vil gi dem kontroll på pris og aktivitet.
• De private aktørene vil foretrekke dette fordi da vil pasienten bli henvist direkte og de vil ikke være avhengig av at pasienten finner dem på egen hånd eller ved hjelp av fastlegen.

Pris for oppdrag innenfor fritt behandlingsvalg vil bli fastsatt av staten som en takst. Det er naturlig at det er Helfo som ivaretar denne oppgaven, slik de i dag gjør for fristbruddpasientene.

Prisen skal fastsettes på bakgrunn av de prisene helseforetakene har oppnådd ved anbud. I forkant av prisfastsettelse gjennomføres det forhandlinger med organisasjonene som representerer de private, slik som Spekter, Virke og NHO. Men staten bestemmer prisen til slutt.

For å gjøre ordningen minst mulig byråkratisk vil det være som hovedregel slik at takst settes som prosent av DRG/offentlige takster. Eksempelvis 50 %. Så kan en justere enkelttakster hvis det er områder en ønsker økt aktivitet/lavere aktivitet, eller der det er andre grunner til å endre hovedregelen.

Disse takstene skal kun omfatte ordningen der pasienter kommer etter retten til fritt behandlingsvalg. Det er derfor ikke en "pengene følger pasienten" ordning som er en ny finansieringsordning for hele helsetjenesten. Oppgjøret for disse behandlinger sendes Helfo, som viderefakturerer det helseforetaket som pasienten er hjemmehørende i, slik som dagens fristbruddpasienter.

Økonomiske betraktninger
Ved innføring av ordningen er det forventet en "pukkeleffekt" knyttet til køen som har opparbeidet seg. Høyre ønsker å øke ISF andelen til 50 %. Det betyr at hoveddelen av oppgjøret uansett ligger innen ISF og vil være er enn nullsumsordning for HF, slik det var når ISF var på 60 %. Dette er godt beskrevet i Hagens sin utredning for Helse- og omsorgsdepartementet, under beskrivelse av modell 3, med referanse til når ISF var 60 %. Som han skriver i rapporten: «En får da ingen vesentlig endringer i aktiviteten ved de offentlige sykehusene».

Risikoen for foretaket vil da være knyttet til at pasientene velger dem vekk og de selv får ledig kapasitet. Denne konkurranseeffekten mener vi vil være positiv og skape en dynamisk effekt i foretakene. Det vil motivere til å løse oppgavene på en ny og raskere måte. Denne effekten fremkommer som en antakelse i den første evalueringen av ordningen "Kjøp av helsetjenester for sykemeldte".

Beregninger for hvilken betydning denne ordningen har på aktiviteten må få betydning for den samlede rammen i statsbudsjettet. Beregningen må vektlegge en analyse av hvem som venter og hva som er den sannsynlige kapasitetsøkningen hos private det året ordningen innføres. I årene etter innføring er det viktig å overvåke dette nøye, slik at det ikke fører til uheldige konsekvenser for det enkelte offentlige sykehus. Høyre har ikke planer om å finansiere denne utvidelsen av pasientrettighetene innenfor dagens rammer, men beregne kostnadene ved lovendringen på vanlig måte.

Sette offentlig helsetjeneste i stand til å møte denne nye situasjonen
Høyre mener det også vil kreve at offentlige sykehus og spesialisthelsetjeneste blir satt i stand til å møte denne konkurransen om pasientene.

Det må gjøres gjennom større frihet på helseforetakene til å utvikle sin virksomhet. Det viktigste er fjerningen av den nasjonale spesialisttildelingsordningen som regjeringen allerede har foreslått fjernet. Det andre er å øke friheten og muligheten til å foreta investeringer. Det tredje er å pålegge helseforetakene å utlyse flere avtaler med privatpraktiserende spesialister (avtalespesialister).  Omlag 80 % av de som venter nå, venter på dagbehandling eller poliklinisk behandling.

Prioritering
Spørsmålet om ordningen vil føre til en feil prioritering av pasienter. Jeg vil da understreke at vi legger til grunn den samme prioriteringsforskriften og den samme «portvakt» funksjonen som i dag.

Men når 500 000 nye pasienter etter regjeringens forslag vil få tidsfrist for sin behandling er det god grunn til å diskutere om det er behov for en ny prioritering. Vil noen av disse få tidsfrister som er uendelig langt frem i tid og dermed i realiteten ikke ha noen verdi av endringen? Vi mener det er behov for å få utredet dette. En bedre løsning enn svært lange tidsfrister vil være å vurdere en heving av listen (definere noen flere tilstander som ikke en prioritert offentlig oppgave) og følge opp Lønning-utvalget sin anbefaling av differensierte egenandeler som et bedre prioriteringsverktøy enn kø. Det vil si at vi gir et tilbud til disse pasientene i det offentlige, men til høyere egenandeler.

En bedre prioritering er nødvendig uavhengig av om en viderefører dagens system eller innfører fritt behandlingsvalg. Høyre er det partiet som er tydeligst på dette. Jeg mener uansett at kø er et svært dårlig prioriteringsverktøy.