Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Bent Høies blogg Publisert 2013-02-07

Høyre styrker sykehusene

I den helsepolitiske debatten er det mye å være uenig om, så hvorfor er Ap avhengige av skremmebilder om at Høyre kutter i sykehusene?

På Twitter i går satt Robin Kåss opp følgende regnestykke, som skulle vise at Høyre kuttet sykehusene med over en milliard kroner: «-495mill fra sykehus til rus/rehab -650mill sykehuskutt -200mill økt IKT avskrivning +150mill mer = -1195mill». Det er så feil at det blir komisk.

[Oppdatering 8.2: Referansene omtalt her er fjernet fra teksten etter første publisering, da de tar oppmerksomhet bort fra hovedbudskapet mitt: at Høyres alternative budsjett ikke kutter i sykehusene, slik Kåss har hevdet.]

Kåss feil er flerfoldige. Han utelater ting som står i budsjettet vårt, han legger til ting som ikke står i budsjettet vårt, og han omskriver det som faktisk står der.

For det er riktig at vi bruker pengene noe annerledes enn Arbeiderpartiet, at vi er mer offensive på effektivisering, at vi har nye ideer og bedre løsninger. Men ikke én krone tas fra helse- og omsorg, og går til noe annet enn pasienter og pleietrengende.

Fra byråkrati til behandling
Mindre konsulentbruk, mer pasientbehandling
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i budsjettspørsmål at de regionale helseforetakene brukte 862 mill kr i 2011 på kjøp av konsulenttjenester. Høyre mener det er mulig å redusere bruk av slike tjenester. Her sparer vi 100 millioner. Det er knappe 10 pst.

Bedre og mer effektiv drift
Videre har et utvalg bestående at representanter for helseforetakene tidligere anslått at det kan frigjøres om lag 1 mrd. kr gjennom samordning av støttetjenester. Selv om noe av dette allerede er hentet ut, er det fortsatt mulig å hente ut samordningsgevinster. Vi anslår dette til 150 mill kr, et nøkternt anslag.

Smartere drift av støttetjenester
Høyre foreslår at det innføres nøytral momsordningen for staten, herunder helseforetakene. Dette vil gi økt konkurranse om leveranse av medisinske støttetjenester, og bidra til reduserte kostnader for sykehusene. NHO beskriver ordningen her. Ut fra et svært nøkternt anslag mener vi dette tiltaket frigjør 400 mill kr til økt pasientbehandling og bedre helsetjenester.

Omfordeling, ikke kutt
Disse tre tiltakene er det Kåss og Ap samlet kaller et «kutt» til sykehusene, som de fremstiller som et slag mot pasientene. Men dette er konkrete politiske løsninger, som vi har godt belegg for at vil bety mindre utgifter for foretakene. Når utgiftene blir mindre, kan pengene brukes på noe annet.

Nøytral moms i staten er et tiltak som fører til at sykehusene vil spare penger, og vi har derfor anslag på hva sykehusene vil spare. Det er ikke kutt. Redusert bruk av konsulenter og mer effektiv organisering betyr ikke kutt i pasientbehandlingen for sykehusene. Tvert i mot. Det betyr mindre penger til byråkrati, mer til pasientene.

Styrket rehabilitering er ikke kutt
I tillegg hevder Kåss at det er et kutt når vi øremerker en sum av de regionale helseforetakenes vekst til en opptrapping av rehabilitering, inkludert rusbehandling.

Dette er oppgaver de regionale helseforetakene allerede har ansvar for, men som ikke har vært ivaretatt godt nok. Derfor har det vært tverrpolitisk enighet om at den neste helsepolitiske satsningen skal være rehabilitering.

Dessverre er det ikke fulgt opp av regjeringen. Dette var også bakgrunnen for den totalslakt regjeringen fikk i Riksrevisjonens rapport om rehabilitering våren 2012, som slo fast at det ikke lar seg gjøre å dokumentere noen styrking av rehabiliteringen i helsetjenesten siden 2005. De skriver: «Aktivitet målt i DRG-poeng viser en reduksjon både innen vanlig og spesialisert rehabilitering.»

Å øremerke vekst helsekroner, som da forblir på samme budsjettpost, til de gruppene som trenger det mester i følge Arbeiderpartiet et kutt. Forstå det den som kan. Jeg er sikker på at hadde Arbeidepartiet foreslått det samme, ville pressemeldingen hatt overskriften "kraftig satsing på de svakeste pasientene".

Misforstått om IKT
Høyre har, sammen med de andre borgerlige partiene, foreslått å etablere en rentekompensasjonsordning som over 5 år ville ha gitt 10 mrd kr for å ruste opp IKT-infrastrukturen i helsetjenesten, og legge til rette for bedre samhandling. Som en rapport McKinsey laget for Norsk Sykepleieforbund og Legeforeningen påpekte, er det grunn til å spørre om dagens finansieringssystem for IKT fungerer, og om det ikke er behov for en nasjonal satsning. Det er Høyre enige i, og det fulgte vi opp i budsjettet.

I Kåss' påstand om 200 mill kr til IKT-avskrivninger har det nok sneket seg inn en null for mye. Kåss tar her utgangspunkt i et svar fra Finansdepartementet til Høyre, som svarte på noe annet enn vi spurte om. Høyre har nye ideer og bedre løsninger også på dette området. Men det er vist vanskelig for Arbeiderpartiet og forstå, så de svarer ut fra dagens modell og ikke vårt forslag.

Det Kåss ikke nevner
I Kåss regnestykke ser han ikke endringene som er gjort i Samhandlingsreformen. Der er det nemlig regjeringen selv som kutter. Jeg skal være kort, men presis

Regjeringen overfører store summer fra de regionale helseforetakene til kommunene for å etablere døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. Dette er kutt i sykehusene, som de anslår vil lede til en innsparing på sikt. Høyre er uenige i at sykehusene skal få bevilgningen kuttet uten at en tilsvarende innsparing er dokumentert.

Derfor øker vi bevilgningen til sykehusene med 276,4 mill kr, og sparer dem for en nesten like stor forpliktelse om å bidra til å etablere slike i løpet av 2013. Det innebærer en styrking av sykehusene som er mye større enn den forventede innsparing av ordningen, som regjeringen har anslått til bare å være 132 mill kr, 0,8 pst. av ISF.

Fordi vi reverserer kommunal medfinansiering, som er en lite målrettet og dårlig beregnet overføring, sparer vi både kommunene for usikkerhet. I tillegg har regjeringen en kompensasjonspott som skal rette opp hvor feil denne ordningen slår ut for mange kommuner som får altfor høye utgifter. Hvor stor denne er nekter de å fortelle Stortinget i 2013 – selv om de klarte det i 2012. Disse midlene mener vi heller bør gå til gode løsninger, ikke bare rette opp feil av egen politikk.

Styrking av helsetilbudet
I tillegg til dette bevilger Høyre 150 mill kr ekstra direkte til de regionale helseforetakenes rammer. For midlene vi sparer inn på mindre byråkrati, plunder og heft, bevilger vi 350 mill kr til økt pasientbehandling hos private for å få ned helsekøene. Vi styrker patologi og laboratoriekapasitet med 10 mill kr, for å bidra til raskere diagnose.

Dette kommer i tillegg til kompetanseløft i kommunehelsetjenesten, som også vil ha en viktig forebyggende effekt med bedre helsepersonell på sykehjemmene.

I praksis gir dette et annet regnestykke enn det Arbeiderpartiet og regjeringen, og deres ivrige PR-agent Kåss, sprer på sosiale medier og i andre forsamlinger. Sykehusenes kjerneoppgaver – forskning, behandling, utdanning, akuttjenester – mister ikke én krone med Høyres budsjett. Alle kroner vi prioriterer er enten friske midler, eller innsparinger som ikke rammer en eneste pasient.

Derimot betyr vår politikk at det skjer en styrking av sykehusene – slik detaljene over viser.

Vi sparer foretakene for et kutt fra regjeringen på over 260 mill kr. Vi øker bevilgningen deres med 150 mill kr utover dette. Vi prioriterer en gruppe også Ap på Stortinget har sagt skal prioriteres, selv om regjeringen ikke har fulgt dette opp. Vi endrer reglene så de kan investere mer raskere, og styrker IKT-tilbudet. I tillegg vil om lag 20 000 flere pasienter som i dag står i kø, få behandling hos private, og laboratoriekapasiteten vil styrkes noe.

Vi diskuterer de regionale helseforetakenes fremtid og privates mulighet til å kutte helsekøene med Ap hver uke. Det er mye å være uenige om i helsepolitikken. Men valgkampen blir mer ærlig, og mer spennende, om vi slipper feilaktige påstander om kutt som ikke finnes.

Høyre styrker sykehusene, vi hjelper pasientene og vi vil gjøre en forskjell i helse-Norge.

Om du lurer med på hva Høyre mener, gå ikke til Kåss, men til kilden:
• Høyres alternative budsjett 2013
• Helse- og omsorgskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2013

Kommentarer

  • nedenfra 13.02.2013 20.07.00

    Spørsmål ti Bent Høie og Gahr Støre: I og med at dere ikke har tall for diagnosetriksing, forutsetter dere kanskje at den skal være på samme nivå i framtida? At både DNA og H synes det er greit at den er på dagns høye nivå? At det ikke er straffabart eller risikablet annet enn for dem som stiller spørsmål tegn ved det internt i virksomheten. Hold dere fast: Når organisasjoner tillates å degenere som Helse foretakene gjør, vil enhver struktur og styringsmodell være for dårlig.

  • Pirk 11.02.2013 15.39.00

    En grei tekst som dessverre skjemmes av endel skrivefeil, hadde forventet at en med utdannelse fra Norsk Hotellhøgskole og grunnfag i rettsvitenskap hadde bedre rettskriving.

  • Eimar Hagen 08.02.2013 17.36.00

    Som gammel Høyre-velger er det med undring jeg ser hvordan det politiske spillet tiltar i styrke etter hvert som valget nærmer seg. Vulgær-karakteristikker av politiske motstandere bør en holde seg for god til å komme med, særlig dersom en har ambisjoner om å vinne valget i september. Slike karakteristikker slår gjerne tilbake på en selv, og det parti en representerer. Sammenligningen med Goebbels står klart til stryk, og da hjelper det ikke så mye at en beklager alt i etterkant. Generelt så tror jeg at en vinner på å være litt raus med hverandre, uten at dette behøver å utslette hva en faktisk politisk står for. Og hva med litt humor Høie?

  • Juliane Evelyn 08.02.2013 14.57.00

    Bent Høie er faglig dyktig og troverdig. Du må gjerne bli helseminister til høsten:-):

  • Hans-Egil 08.02.2013 14.43.00

    Jeg støtter Bent i dette ,hvor mye tøv skal vi høre før noen sier i fra?Det er på tide at vi setter skapet på plass stå på Bent !!

  • Peter 08.02.2013 14.03.00

    Goebbels?

  • Jo 08.02.2013 12.13.00

    Bra skrevet at Bent Høie (H)

  • Noe må gjøres 08.02.2013 09.47.00

    Synes dette innlegget belyser toppen av isfjellet på en god måte. Når en statssekretær opptrer denne måten er det ikke rart at byråkratiet, det vil si i denne sammenheng ansatte i Helse og omsorgsdepartentet og helsedirektoratet, gjør det samme. De lyger så mye at det til slutt blir en sannhet. Kommentaren "Kåss feil er flerfoldige. Han utelater ting som står i budsjettet vårt, han legger til ting som ikke står i budsjettet vårt, og han omskriver det som faktisk står der" , illustrerer problemet som er en gjengangsmelodi med den rødgrønne regjeringen ved roret. Det er en ufattelige ukultur i det norske byråkratiet som må ryddes opp i, og det kommer ikke en regjering med AP til å gjøre, det har de bevist til gangs de siste 8 årene.

  • Heller ikke overrasket 08.02.2013 05.10.00

    Bra at noen kaller en tullebukk og en propagandamaker ved sitt rette navn. Kall en spade for en spade, og en (nyttig) idiot for en (nyttig) idiot, om det er en spade eller en (nyttig) idiot en står overfor. Det går naturligvis ikke på privatpersonen og mennesket Robin Martin Kåss. Hvorvidt han er skarp, sløv, snill eller slem som privatperson er helt irrelevant -- men hvordan han opptrer i rollen som satssekretær er det ikke. De dannede vil kanskje foretrekke formuleringer av typen "til grunn for hans argumentasjon legges forhold som ikke er i overensstemmelse med den faktiske virkelighet", men det er jo egentlig noe jåleri å ordlegge seg slik. Forsøker mannen seg på en bløff, da er den rette betegnelse en bløffmaker.

  • Ikke overrasket 07.02.2013 21.22.00

    Tidligere helseminister Strøm Eriksen feilinformerte Stortinget og offentligheten en rekke ganger vedrørende situasjonen ved OUS og AHUS. Kåss var hennes nyttige idiot. Om han kalles Komiske Ali, Komiske Kåss eller nyttig idiot er uvesentlig. Det som er et alvorlig problem er den kontinuerlige feilinformasjon som preger helsedebatten. Som forskere er vi vant til en pinlig nøyaktighet med databehandling. Så fort man kommer over i den offentlige helsedebatten kan man kaste ut en hver form for ukvalifiserte tall og debatten er igang. Strøm Eriksen og Kåss har ikke vært noen forbilder for en saklig helsedebatt.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie har representert Høyre og Rogaland på Stortinget siden 2000. Han har utdannelse fra Norsk Hotellhøgskole og grunnfag i rettsvitenskap.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!