Anne-Grete Skjellangers blogg

Best på å bli bedre

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne-Grete Skjellanger

Anne-Grete Skjellanger er generalsekretær i Diabetesforbundet. Skjellanger er utdannet økonom og har lang erfaring fra Helsedirektoratet. Hun har blant annet hatt ansvar for det nasjonale arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

For mange pasienter skades i møtet med helsetjenesten. Men nå skjer det ting. De siste årene har pasientenes og brukernes sikkerhet blitt satt høyt på dagsorden i den norske helse- og omsorgstjenesten. 

For ti år siden var det få som kjente begrepet pasientsikkerhet. I 2007 ble ordet brukt 254 ganger i media, i følge medieovervåkingsverktøyet Retriever. I 2017 ble pasientsikkerhet omtalt langt over 1 000 ganger mer.

Reduksjon av pasientskader

Pasientsikkerhet betyr at pasienter skal vernes mot unødig skade som følge av tjenestens ytelser eller mangel på ytelser. For mange pasienter skades i møtet med helsetjenesten. Det kan være alt fra hendelser i forbindelse med kirurgi, medisiner, hjerneslag eller fall.

I 2010 startet vi en kartlegging av pasientskader ved norske sykehus. I 2010 fikk omkring 16 prosent av norske sykehuspasienter minst én skade som følge av behandlingen de mottok, eller manglende behandling. I 2016 var tallet redusert til 14 prosent. Det er en forbedring, men det gjenstår fortsatt mye.

Samtidig har det skjedd mye oppløftende. Siden pasientsikkerhetskampanjen ble lansert i 2011 har flere tusen helsearbeidere lært om forbedringsmetodikk og hvordan man kan gjøre helse- og omsorgstjenesten tryggere og bedre for pasientene og brukerne våre. 

Hele 67 prosent av landets kommuner jobber med tiltak innen ett eller flere av pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder. Alle helseforetak er pålagt å jobbe med tiltakene. Flere sykehus har oppnådd gode resultater og seks sykehus har redusert andel pasientskader med 25 prosent. Målet er samlet reduksjon på 25 prosent nasjonalt.     

Betydelige forbedringer

Jeg har lyst til å trekke frem noen konkrete lokale eksempler på forbedringer:

  • Nordlandssykehuset har redusert tiden fra ankomst til trombolyse for slagpasienter fra median 53 minutter til 25,5 minutter.
  • Sør-Fron kommune gjør systematisk legemiddelgjennomgang på 100 prosent av beboerne på institusjon årlig eller oftere.
  • Gastrokirugisk avdeling på Ahus gikk fra 12-15 hjertestans på innlagte pasienter i året, til nå å ha passert et helt år uten hjertestans.

 Pasientsikkerhet på dagsorden

Noe av det viktigste er at helsepersonell selv sier at pasientsikkerhet nå står på dagsorden. En undersøkelse gjennomført av Deloitte viser at rundt 60 prosent av medarbeiderne i kommune- og spesialisthelsetjenesten opplever at pasientsikkerhetsprogrammet har bidratt til at pasientsikkerhet står høyt på dagsordenen i deres enhet.

Nylig ble den fjerde stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet lagt frem av helse- og omsorgsminister Bent Høie, noe som viser at dette står høyt også på den politiske dagsorden. Snart kommer en ny undersøkelse av pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø i spesialisthelsetjenesten, som har fått navnet ForBedring. 

Innsatsen i Norge får også oppmerksomhet internasjonalt. I november i fjor mottok pasientsikkerhetsprogrammet hedersprisen for kvalitet, sikkerhet og pasientsentrert omsorg ved World Hospital Congress i Taipei, Taiwan. Dette er en stor anerkjennelse av de siste års innsats i norsk helse- og omsorgstjeneste.                                

Varige strukturer for kvalitet og pasientsikkerhet

Pasientsikkerhetsprogrammet går nå inn i sitt siste år, og mange har spurt hva som da vil skje. Programmet har som mål å bygge varige strukturer for pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og den nasjonale innsatsen vil også fremover få en varig struktur.

Som en del av omorganiseringen i Helsedirektoratet vil det opprettes en avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet. Her vil flere av satsingene innen pasientsikkerhet samles, deriblant pasientsikkerhetsprogrammet, trygghetsstandard og meldeordningen.

Målet er at pasienter, brukere og pårørende får og opplever at Norge har verdens tryggeste helse- og omsorgstjenester. Hver dag står flere hundre tusen helsepersonell og ledere på for å få til dette. Takk for innsatsen og for forbedringsarbeidet som har gitt disse gode resultatene. For å nå målet må vi bli best på å bli bedre. Vi er ikke helt der ennå, men vi er på god vei til å bli best til å bli bedre.

Powered by Labrador CMS