Andreas Bergs blogg

Om lokketilbud og stortingsvedtak

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Andreas Berg

Andreas Berg er daglig leder i Tailormade Consulting og utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Av naturlige grunner har det vært mye oppmerksomhet rundt årets LIS-BIO anbud der man ved hjelp av anbudets struktur og den frie konkurransen mellom leverandørene fikk en tilbudspris fra den ene biosimilar-aktøren på 72% vs. listepris på originalen (infliximab, MSD).

Dagens Medisin (DM) har fulgt saken tett og i papirutgaven 12. februar har man 6 sider om dette under fanen «Biobyttedramet».

I mine øyne er det naturlig at saken får stor interesse, det er naturlig at prisene faller og at konkurransen øker etter patent-avganger. Ikke minst er det naturlig at man har stort fokus på innsparingsmuligheter i det offentlige.

Samtidig stiller jeg meg noen spørsmål i denne saken i lys av følgende tekst i det vedtatte statsbudsjettet 2014, i seksjonen fra Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD):

«Det foreslås 20 mill. kroner til kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler. Når et biologisk legemiddel går av patent åpnes det for at andre produsenter kan lage tilvarende biologiske legemidler. Det er som oftest ikke mulig å lage helt identiske kopier av biologiske legemidler slik tilfellet er med syntetiske legemidler (generika), herav navnet biotilsvarende. Når europeiske legemiddelmyndigheter godkjenner et biotilsvarende legemiddel, er det en bekreftelse på at det har samme virkning som originallegemidlet. Ev. bytte mellom det originale biologiske legemidlet og det biotilsvarende legemidlet hos pasienter som allerede får behandling, er ikke en del av godkjenningen. Formålet med studiene er å dokumentere hvorvidt slikt bytte er trygt.»

Her slås det altså fast at det mangler dokumentasjon på bytte i stor skala, og at man ønsker å dokumentere at slike bytter er trygt for pasientene. Dermed er NOR-Switch studien startet og snart ferdig rekruttert. Resultatene forventes andre halvdel av 2016.

Det er derfor svært underlig å se hvor mange aktører som ukritisk argumenterer for systematiske bytter i DM 12. februar. Som MSD ansatt er jeg selvsagt ikke nøytral i saken, men tenker at aktørene bør stille seg noen spørsmål:
- Hvilket mandat har jeg som helsebyråkrat eller helsepersonell til å starte systematiske bytter gitt stortingsvedtaket i statsbudsjettet 2014?

- Hvordan bør underliggende etater og helseforetak forholde seg til HOD sin klare beskrivelse av situasjonen og behov for dokumentasjon?

- Hvordan skal man forholde seg til Good Clinical Practice i NOR-Switch studien hvis man forskutterer resultatene? Kan man fortsette studien med en kontrollgruppe som ikke er byttet?

Biosimilars er nyttige og gode medikamenter, og i tilfellet infliximab godt dokumentert på nye pasienter. Dessverre er det ingen nye publiserte data på bytte siden statsbudsjettsvedtaket eller forrige LIS-anbud. I så måte er NOR-Switch viktig for det norske helsevesen og for norske pasienter.

I andre europeiske land har man også vurdert byttbarheten på nasjonalt nivå. For eksempel har svenske TLV (= SLV) vurdert det slik at infliximab med dagens dokumentasjon ikke ansees som byttbart. Er det ønskelig for Norge og norske pasienter å skille seg ut her?

Da jeg leste DM 12. februar og alle uttalelsene rundt mulighetene for systematiske bytter, fikk jeg assosiasjoner til lokketilbud. For eksempel når man kan spise så mye man vil til en fast pris. Min egen erfaring er at jeg da ofte spiser alt for mye, blir stinn og angrer etterpå. Det ville være synd om man i norsk helsevesen kom i en lignende situasjon der man i ettertid ser at man ikke fulgte sine prinsipper eller fulgte opp stortingsvedtak slik de burde.

Hva som er best å gjøre i dagens situasjon i Norge er selvsagt ikke min rolle å avgjøre. Men jeg lurer, bør de ulike aktørene stille seg noen spørsmål av mer formell art?

Powered by Labrador CMS