Om bitt og omdømme

Som stor Liverpool-fan siden barneårene har det vært fascinerende å følge lagets store stjerne Luis Suarez det siste året. Han startet sesongen utestengt fordi han bet en motspiller i armen, men kom inn etter at seks kamper var spilt og ble toppscorer i Premier League med 31 mål. Like fascinerende var det å følge hvordan han jobbet med seg selv og virkelig hadde eksemplarisk oppførsel hele sesongen. Han var tydelig opptatt av å bedre sitt omdømme og lykkes langt på vei idet han ble kåret til «Årets spiller i England».

Så under fotball-VM, i Uruguay sin tredje kamp, skjer det jaggu igjen. Ut av det blå biter Suarez en motspiller i skulderen uten at dommeren ser dette. Det er ingen medisinsk alvorlig skade som påføres, men handlingen er totalt uakseptabel på en fotballbane. Biting er sosialt uakseptabelt og noe man lærer ungene i barnehagen at man må slutte med. Kanskje derfor fikk handlingen også enorme overskrifter verden rundt – ikke minst siden at dette var tredje gang han gjorde noe slikt.

Hvilken relevans har så dette for Helse-Norge og en blogg i DM?

Når jeg ser på hva som skjedde med omdømmet til Suarez, så var alt det gode han gjorde i løpet av en sesong helt glemt over natten på grunn av en enkeltstående hendelse. Hans omdømme dalte langt under det nivå han var på før han startet sin forbedring – et godt eksempel på hvor skjørt et omdømme er. Han ødela ikke bare for seg selv, men for landslaget i VM og klubblaget fordi han nå er utestengt fra all fotball i 4 måneder.

Legemiddelbransjens omdømme preges fortsatt av aktiviteter som skjedde for lang tid tilbake. Selv om vi de senere år kontinuerlig har arbeidet for å bedre vårt omdømme, scorer bransjen på nivå med utskjelte bedrifter som Posten og NSB i målinger gjort i befolkningen. Det regjerer en oppfatning om at vi er grådige og til en viss grad uredelige. Dette til tross for at det er ca 20 år siden jeg sist leste en artikkel i VG om «smøreturer» for leger.

Vi vil altså ikke klare å snu vårt omdømme i løpet av «en sesong», men sakte og sikkert beveger vi oss i riktig retning. Kongressvedtaket er et godt kjent eksempel i Norge. Industri-arrangerte fagmøter foregår nå i de større byene i Norge, og vårt fokus er kun på kunnskapsoverføring rundt de innovasjonene vi har forsket fram. Et annet eksempel er at man fra EFPIA (Europeiske LMI) nå har innført nye kjøreregler der reklame-penner og post-it blokker ansees som utilbørlige gaver til helsepersonell. At bransjen går i denne retningen omtales positivt av helseforetakene, helsepersonell og politikere – kanskje etter hvert også i befolkningen?

Vi skal fortsette på denne måten, og hele tiden ha i bakhodet hvor skjørt et omdømme er. En lang prosess innen bransjen kan raskt ødelegges hvis et firma skulle bli fristet til å gjøre aktiviteter som utad oppfattes som utilbørlige og sosialt uakseptable. Jeg håper og tror vi alle er vårt ansvar bevisst og tenker litt over Suarez-saken og betydningen av å kontinuerlig bedre sitt omdømme.