Torgeir Bruun Wyllers blogg

Kunnskapsløst og aldersdiskriminerende fra Helsedirektoratet

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Torgeir Bruun Wyller

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og styreleder i Helsetjenesteaksjonen

Helsedirektoratet har, med svært kort frist, sent utkast til veileder for somatiske akuttmottak ut på høring. Blant mange gode forslag inneholder dokumentet også udokumenterte, feilaktige og farlige påstander når det gjelder behandling av akutt syke eldre. I helsebyråkratiet har man den inngrodde og ukorrigerbare vrangforestillingen at antall sykehussenger i Norge bør reduseres ytterligere. Faglige argumenter som kommer i veien for dette overordnede hensynet, blir systematisk oversett. Direktoratet gjør seg til redskap for en for en politikk der samfunnets mest sårbare, de skrøpeligste av de eldre, blir skadelidende.

Siden geriatriske anbefalinger synes å ha manglet ved utarbeidelsen av veilederen, har representanter for geriatrien ved universitetssykehusene i Tromsø/Harstad, Trondheim, Bergen og Oslo (ubedt) avgitt en felles høringsuttalelse. Hovedpunktene i høringsuttalelsen er, i noe omarbeidet form, gjengitt her.

I strid med kunnskapsbasert medisin
I utkastet til veileder (punkt 7.4 om akutte forvirringstilstander) hevdes det: "Det kan derfor være ønskelig at utredning skjer uten innleggelse, med base i pasientens eget miljø, hjemme eller i kommunal omsorg." En slik påstand er i strid med kunnskapsbasert medisin. Eldre har ofte annerledes sykdomspresentasjon, atypisk symptombilde og hyppige komplikasjoner, og eldre har alvorligere sykdom enn yngre ved innleggelse i sykehus (1). Gamle med annen og kronisk sykdom i utgangspunktet er spesielt utsatt for komplikasjoner, inkludert akutt forvirring ved akutt sykdom.

Eldre har ofte både et svekket immunforsvar og diffuse uklare symptomer ved sykdomsdebut og samtidig svært få organreserver til å kompensere for akutte tilstander. Det er derfor som hovedregel ikke tilrådelig å behandle disse pasientene uten innleggelse.

Kommunale akutte døgnplasser
Veilederens punkt 11.2 om kommunale akutte døgnplasser står skarp kontrast til dens øvrige fokus på kvalitetssikret, rask og høykompetent behandling. Slike kommunale senger er kun egnet for pasienter der tilstanden er diagnostisk og terapeutisk avklart og det kommunale tilbudet har tilstrekkelig kompetanse til å stå for videre behandling. Igjen ser vi at når det gjelder de eldste og mest sårbare, gjelder ikke lenger honnørordene om "kvalitetssikret, rask og høykompetent". Da er plutselig de politiske føringene om ytterligere nedbygging av sykehusene viktigere.

Pasienter med akutt sykdom og samtidig akutt funksjonssvikt er i behov av rask diagnostikk og avklaring. Dette bør skje på sykehus (2). Det er ikke mulig å skille pasienter som vil ha nytte av sykehusinnleggelsen og de som ikke vil ha det forut for akutt innleggelse i medisinsk avdeling. Forsøk på å begrense innleggelser vil føre til uforholdsmessig stort helsetap (3).

Veilederen burde i stedet vært tydelig på akuttmottakenes medansvar for å sikre at disse pasientene kommer på rett vei videre inn i sykehuset, og ikke kun blir plassert hvor som helst der det måtte være plass. Kun en begrenset andel av disse pasientene kommer i dag dit de burde.

Stor risiko for helsetap
Det vil være stor risiko for helsetap dersom man ikke legger uavklarte pasienter i denne gruppen inn i sykehus for utredning, men i stedet forsøker å gjøre en utredning utenfor sykehus der beredskapen ved forverring er mye lavere enn inne på sykehuset og utredningen nødvendigvis vil ta betydelig lengre tid.

Man bør tvert i mot ha lav terskel for å legge inn uavklarte eldre pasienter i sykehus for rask avklaring, og de bør få et tilpasset og kunnskapsbasert tilbud inne i sykehuset for å unngå komplikasjoner så langt det er mulig. Et tverrfaglig akutt behandlingstilbud med egne senger hvor rehabilitering er en integrert del av behandlingen (slik som i en geriatrisk enhet), har dokumentert nytte for denne pasientgruppen. Det medfører kortere sykehusopphold, færre komplikasjoner og mindre varig institusjonalisering (4).

Litteratur
1. Rashidi F, Mowinckel P, Ranhoff AH. Severity of disease in patients admitted for acute care to a general hospital: age and gender differences. Aging Clin Exp Res 2010; 22: 340-4.

2. Sørbye LW, Grue EV, Vetvik E. Kunnskap om svikt i tjenester til skrøpelige eldre. Nyere norsk forskning relatert til helse- og sosialtjenesten. Oppdrag fra Statens helsetilsyn. Diakonhjemmet Høgskole, rapport 2009/5.

3. Eriksen BO. Unødvendige innleggelser i indremedisinsk avdeling. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:1450

4. Saltvedt I. Treatment of acutely sick, frail elderly patients in a geriatric evaluation and management unit. Doktoravhandling, NTNU, 2006.

Høringsuttalelsen til Helsedirektoratet er skrevet av overlege Hanne Frøyshov (UNN/Harstad) med tilslutning av overelge, phd Torgeir Engstad (UNN/Tromsø), professor Olav Sletvold (NTNU/St.Olavs Hospital), professor Anette Hylen Ranhoff (Universitetet i Bergen / Diakonhjemmet sykehus) og professor Torgeir Bruun Wyller (Universitetet i Oslo/OUS).

Powered by Labrador CMS