BEDRE RUSTET: Ved å ha blodgivere i beredskap lokalt, vil helsetjenesten også være  bedre rustet til å håndtere eventuelle masseskadehendelser. Bildet illustrerer organisering og mottak av massetilstrømming til UNN Tromsø i forbindelse med årlig katastrofeøvelse for femte års medisinstudenter ved UiT, Norges arktiske universitet i 2019.

 

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Finnmark først ut med blodberedskap

En helt ny beredskapsordning skal etableres i Finnmark. Et lokalt blodgiverkorps vil gjøre det mulig for pasienter med livstruende blødning å få blodoverføring raskere.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dårlig vær, stengte veier og flyplasser og lange avstander kan få fatale følger dersom alvorlig sykdom rammer befolkningen i Norges nordligste fylke, eller andre steder der det er langt til nærmeste sykehus.

Cecilie Daae, administrerende direktør Helse Nord RHF Foto: Helse Nord

Nå samler Forsvaret, Helse Nord og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Haukeland universitetssjukehus seg om et felles prosjekt de mener vil gjøre det mulig for pasienter med livstruende blødning få blodoverføring raskere:

Blodberedskap i kommunene.

– Med vissheten om at livstruende blødning kan være dødelig uten blodoverføring, er det ønskelig med en styrket blodberedskap i lokalsamfunn langt fra nærmeste sykehus. Det er det vi håper å få til med prosjektet blodberedskap, hvor dette skal prøves ut i Finnmark, skriver Cecilie Daae, administrerende direktør Helse Nord RHF, Jon Gerhard Reichelt, generalmajor, sjef Forsvarets sanitet, Torunn Oveland Apelseth, seksjonsoverlege Haukeland universitetssjukehus og seniorrådgiver Norsk militært blodprogram, Forsvarets sanitet, Geir Strandenes, anestesilege, kommandørkaptein, leder Norsk militært blodprogram, Forsvarets sanitet og Mirjana Grujic Arsenovic, avdelingsoverlege blodbanken, Universitetssykehuset Nord-Norge i en felles pressemelding om det nye tiltaket.

Hverdagsberedskap som kan oppskaleres
Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler tidlig blodoverføring i behandling av pasienter med livstruende blødning.

Det er ønskelig med en styrket blodberedskap i lokalsamfunn langt fra nærmeste sykehus. Cecilie Daae m.fl.

For å sikre at retningslinjene etterleves, også i behandling av pasienter langt unna nærmeste sykehus, vil man nå etablere systemer for blodberedskap som inkluderer alle ledd av den medisinske behandlingskjeden, det vil si ambulansetjenester, kommunehelsetjeneste og sykehus.

På denne måten vil helsetjenesten også bli bedre rustet til å håndtere eventuelle masseskadehendelser og/eller redusert tilgang på blod som ved pandemi. Hverdagsberedskap danner basisen i et slikt system og må etableres og øves slik at den kan oppskaleres etter behov, heter det i pressemeldingen.

Finnmark først ut
Helse Nord RHF har nå fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å ta dette videre i konkret handling gjennom et pilotprosjekt i Finnmark. På sikt er målet å få på plass en lokal blodberedskap for befolkningen i hele landet, i kommuner langt fra nærmeste sykehus.

Jon Gerhard Reichelt, generalmajor, sjef Forsvarets sanitet Foto: privat

Hovedmålet med prosjekt blodberedskap i Finnmark er gjennom utdanning og trening å sette lokalsykehus, kommuner og ambulansetjeneste i stand til å starte blodoverføring til pasienter med livstruende blødning.

Desentralistert blodbank
Prosjektet skal lære opp personell i utvalgte pilotkommuner og lokalsykehus i Hammerfest, Kirkenes og Longyearbyen med formål om å etablere et system for desentralisert blodberedskap for blødende pasienter.

Blodgivere skal rekrutteres i lokalbefolkningen. Det vil også bli opprettet et system for lokal lagring og transport av blod over større avstander ved hjelp av kjølekjede.

Pilotprosjektet, som skal gå over to år, er administrativt underlagt Helse Nord RHF med faglig prosjektledelse av eksperter fra norsk militært blodprogram og Haukeland universitetssykehus.

Powered by Labrador CMS