Guldvog ser «gnistrende vilje» til å bevare og endre fastlegeordningen. Utfordringen blir å få støtte til tiltakene
Helsedirektør Bjørn Guldvog blir optimistisk av at man i dag har et bedre kunnskapsgrunnlag til å finne gode løsninger for fastlegeordningen. – Utfordringsbildet er at det ikke er lett å finne et stort flertall for én gitt løsning.
STORO (Dagens Medisin): For ett år siden sto helsedirektør Bjørn Guldvog foran deltagerne på Helsedirektoratets fastlegekonferanse og var svært bekymret. Han pekte på at det var behov for tiltak på kort og lang sikt for å snu den negative trenden i fastlegeordningen. Da var det cirka 150.000 som sto på en liste uten fastlege, nå er antallet drøyt 210.000 personer.
Under direktoratets fastlegekonferanse forrige uke var stemningen likevel mer oppløftet enn for ett år siden. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener det er på tide å «gå fra krise til utvikling». Legeforeningen er glad for styrket økonomi, men uenig i innretningen av det nye basistilskuddet. Og KS mener kunnskapsgrunnlaget er på plass for å utvikle ordningen videre.
– Hvor bekymret er du i dag og hva tenker du om status i fastlegeordningen nå?
– Jeg er fremdeles bekymret for pasientene som ikke har en fastlege. Også for dem som ikke har mulighet til å bytte fastlege hvis de føler at de bør det, svarer Guldvog da Dagens Medisin intervjuer ham i Helsedirektoratets kontorlokaler, noen etasjer over konferanselokalene.
– Fastlegeordningen er ikke sterk nok enda, eller robust nok. Den har heller ikke den kapasiteten som vi ønsker. Men det er mye positivt som har skjedd det siste året, så vi har grunn til å være mer optimistiske nå enn for ett år siden, fortsetter helsedirektøren.
Han viser til at de nå har mer kunnskap, er nærmere løsninger og at ting er utredet på en bedre måte.
– Vi ser også at det er tegn til at flere søker seg til fastlegeordningen. Men antallet som står på en liste uten fastlege har jo økt, og derfor er jeg fremdeles urolig.
– Vi har også fått noe mer kunnskap som viser at de aller fleste pasientene som ikke har en fastlege, heldigvis også får et forsvarlig helsetilbud.
På spørsmål om hva som er det viktigste som har skjedd det siste året, trekker Guldvog frem den økte rekrutteringen.
– Det viktigste er at vi har fått en økning i rekrutteringen gjennom ALIS-ordningen.
Tall fra årsrapporten for handlingsplan for allmennlegetjenesten som kom nylig, viser at det i fjor ble gitt tilskudd til 1338 ALIS-leger, altså leger som spesialiserer seg i allmennmedisin. Det er mer enn dobling av antallet ALIS-tilskudd fra 2021.
– Det betyr at vi får en rekruttering inn i ordningen som er god på sikt. I hvert fall bedre enn den har vært på lenge.
– Jeg er også glad for at vi har snudd trenden slik at antallet fastleger faktisk øker. Det er bra, men så har også listelengden samlet gått ned. Det er en 20 prosent reduksjon i listelengden fra 2010 og frem til i dag. Det har naturligvis konsekvenser for hvor mange fastleger vi trenger.
– Må bli enkelt å etablere seg
Han mener det blir viktig i tiden fremover å legge forholdene til rette slik at det blir enkelt å etablere seg som fastlege.
– Det at ordningene som tilbys i kommunen for å arbeide som fastlege, er fleksible og tilpasset den enkelte leges behov og arbeidskapasitet, tror jeg blir viktig.
Dette vil både dreie seg om prosessen rundt hvordan en fastlegepraksis overføres fra en fastlege til neste, men også hvordan nye leger kan komme inn i ordningen uten å måtte påta seg for store økonomiske forpliktelser, forteller han.
– Å kunne begynne å jobbe og kjenne på at man ikke samtidig påtar seg forpliktelser som er uoverskuelige i en etableringsfase.
– Vikarbruk må ikke erstatte det alminnelige tilbudet
En undersøkelse som Helsedirektoratet har gjennomført og omtalt i årsrapporten for handlingsplan for allmennlegetjenesten som kom nylig, viser at vikarbruken øker, og at økningen er størst knyttet til lister uten fastlege.
– Hva vet man om betydningen dette har for kvalitet og kontinuitet i fastlegetilbudet?
– Vi mener at kontinuiteten blir best ivaretatt ved at man har samme fastlege over tid, og at fastlegen har god oversikt over sin pasientpopulasjon.
– Men vi må jo samtidig være glad for de vikarene som kan steppe inn i ulike situasjoner, og i stor utstrekning klarer å ivareta gode fastlegetjenester. Samtidig er vi naturligvis urolige for at det kan være en for stor del av tjenesten som må basere seg på vikariater, og det vil være uheldig.
Han understreker at vikarer er et viktig supplement, ikke bare i dagens krevende situasjon, fordi det alltid vil være behov for at fastleger skal kunne ta noen avbrekk, for eksempel for å få faglig oppdatering, skal spesialisere seg eller forske.
– Men vikarbruk må ikke erstatte det alminnelige tilbudet. Det tror jeg vi alle sammen er interessert i å unngå. Samtidig må vi ikke for tidlig problematisere for sterkt dette med vikarer.
– Bevare og endre
I følgeevalueringen av handlingsplanen fra Oslo Economics og UiO peker fastleger i en spørreundersøkelse på at utfordringer knyttet til bemanningen bidrar til høyt arbeidspress, som igjen påvirker kvaliteten i fastlegetilbudet.
På spørsmål om hvor sikkert det er at tiltakene som nå er satt i gang vil bremse eller redusere disse problemene, og bevare kvaliteten i tilbudet, svarer Guldvog at alle tiltakene ikke er iverksatt ennå og det er usikkert hvordan tiltakspakken vil bli.
– Nå har ekspertgruppen lagt frem 59
punkter, hvor de gir anbefalinger. Noen av disse vil sannsynligvis bli
gjennomført, andre vil bli justert litt på og gjennomført, og noen vil bli lagt til side.
– Det vil
dels være faglige argumenter som vil ligge bak valgene, og dels politiske valg.
Guldvog sier videre at han blir optimistisk av at man i dag har fått et ganske godt analysegrunnlag, og at han opplever at det er veldig stor vilje til å finne gode løsninger for ordningen.
– Jeg synes jeg merker det når alle kommer sammen i dette møtet. Det er en gnistrende vilje til å forsøke å bevare denne ordningen – bevare og endre i en eller annen retning.
Store endringer i arbeidshverdagen
Dagens rammebetingelser
har ført til store endringer i arbeidshverdagen for fastlegene, så man kan ikke gjøre ting på samme måte som for ti år siden, understreker
han.
– Det henger både sammen med at det er nye generasjoner som går inn med helt andre forventninger til arbeidslivet. Og det er, som statsrådene har lagt vekt på, en demografisk endring med to generasjoner pensjonister samtidig. Det er klart det endrer fastlegenes arbeidsoppgaver veldig.
– Og så er det multimorbiditet som er kommet til, altså at noen har mange ulike lidelser samtidig, og det øker veldig. Og hvorfor øker det? Jo, det er fordi at vi klarer å behandle så veldig mye mer enn for en tid tilbake.
I tillegg kommer kravene fra byråkratiet, som skal ha dokumentasjon og kunnskap som gjør at man kan følge utviklingen over tid.
– Alt dette bidrar til mer belastning for allmennlegene. Det at vi er oppmerksomme på dette, gjør at vi har muligheter til å finne bedre veivalg fremover.
– Det som er utfordringsbildet akkurat i dag, er at det ikke er lett å finne et stort flertall for én gitt løsning. Så vi må fremdeles kna litt på dette virkemiddelapparatet og se hvordan vi kan få en enda større tilslutning til noen av disse virkemidlene, som jeg tror kan være effektive og gode.
Interessemotsetninger
Når det gjelder det nye pasientrettede basistilskuddet, som ble innført 1. mai i år, er det relativt stor misnøye med innretningen, og med fjerning av knekkpunktet som sørget for mer basistilskudd for de 1000 første pasientene på listen. Legeforeningens budskap er at listelengden må ned og flere leger må inn i ordningen.
– Hva tenker du om den situasjonen?
– Jeg merket meg at presidenten i Legeforeningen ga honnør til statsråden for å ha funnet mulighet for å styrke basisfinansieringen. Det tror jeg har vært viktig i den situasjonen vi er i nå.
– Men samtidig er Legeforeningen ikke helt enig i innretningen av denne styrkingen. Slik vi oppfatter Legeforeningen, mener de at den i for stor grad går i gunst av de eldre legene og i for liten grad de unge legene, svarer Guldvog.
Han mener dette eksempelet illustrerer godt at det er noen interessemotsetninger mellom ulike grupper som skal ivaretas.
– Det er ikke sikkert man har funnet den endelige løsningen.
Guldvog viser til at listelengden har blitt redusert over tid, og at man bare nesten har klart å holde tritt med behovet for å øke antallet fastleger.
– Jeg tror at i den situasjonen er det noen som har kommet til en erkjennelse av at hvis vi går for fort ned med listene, vil kapasiteten i fastlegeordningen bli enda dårligere. Da må vi på en måte også ta vare på de som har lengre lister.
Han mener dette er noe av bakgrunnen for at knekkpunktet i basisfinansieringen – som ble innført som et insentiv for å ta ned listelengden – ble tatt bort.
– Utviklingen har vært intendert, men det har gått ganske raskt, og det har hatt konsekvenser for den totale kapasiteten i ordningen.
– Tilhenger av en sterk offentlig helsetjeneste
Ett av tiltakene som nå skal vurderes, er ekspertutvalgets forslag om at kommuner kan gjøre avtaler med fastlegeselskaper. Dette ble et hett tema under årets konferanse.
– Vi har ikke behandlet dette endelig. Vår oppgave er nå å utrede ulike alternativer for trepartssamarbeidet. Det er viktig for oss å synliggjøre mulighetene, og så får man også drøfte de negative sidene.
Han viser til at fordelene ved fastlegeselskapene – som muligheter for å lede, koordinere og integrere fastlegetjenesten bedre mot øvrige kommunale tjenester – under konferansen ble satt opp mot fordelene med at legen har et kontinuerlig forpliktende personlig forhold til sin egen liste.
Guldvog mener det går an å kombinere disse elementene i betydelig grad.
– Men jeg er også enig med dem som er opptatt av at slike fastlegeselskaper ikke bør være første skritt i retning av en privatisert helsetjeneste, utenfor det offentliges kontroll.
Det er også ulike syn på hvor stor risikoen er for at dette vil skje, påpeker helsedirektøren.
– Helsetjenesten i Norge er demokratisk styrt, så gitt at vi får en endret politikk, må vi også akseptere at det kan komme endringer i måten man ser på helsetjenester. Men en sterk offentlig helsetjeneste står veldig sterk til Norge i dag, og det er vi tilhengere av i Helsedirektoratet.
– En av de mest spennende jobbene du kan få
I årsrapporten som kom nylig, viste Helsedirektoratet til at fastlegeordningens omdømme er under press, og påpekte at dette kan være et hinder for rekrutteringen. «Det er behov for å styrke profileringen av de positive sidene ved det å være allmennlege», heter det rapporten.
Idet vi runder av intervjuet benytter helsedirektøren anledningen til å ta sin del av ansvaret for å fremsnakke yrket.
– Jeg har lyst til å si til alle de som er tidlig i sin karriere og vurderer å bli fastlege, at jeg mener at det er en av de mest spennende jobbene du kan få. Det er en fantastisk mulighet til å bli kjent med et lokalsamfunn og følge enkeltmennesker fra fødsel til død.
Han viser til at det å komme så tett på folk er et privilegium som veldig få mennesker har.
– Det gjør at du får en helt spesiell innsikt i hva livet dreier seg om.
– Samtidig skjønner jeg at det kan virke litt vanskelig i dag, med alle ordningene rundt, og jeg håper at dette kommer til å bli enklere å forholde seg til, legger han til.
Guldvog mener det nå er et felles ansvar å vise frem de gode sidene ved å være allmennlege.
– Det er viktig at det er mange gode stemmer. Jeg hører en del yngre fastleger som gjør det, og det er jeg innmari glad for.
Han viser til Victoria Schei, som skrev innlegget «En turnusleges hyllest til fastlegejobben» i Tidsskrift for Den norske legeforening tidligere i år.
– Hun skriver at hun liker så godt den måten man jobber på i en fastlegepraksis. Jeg tror flere sånne stemmer bør komme fram, sånn at færre blir engstelige for å gå inn i dette yrket, for det er virkelig gøy, sier Guldvog.
