Tre punkter til helseledere for bedre behandling av pasienter med delirium
Delirium rammer én av fem pasienter på sykehus, men er knapt kjent i befolkningen og betydelig underrapportert av helsepersonell. Et viktig poeng er at delirium både kan forebygges og identifiseres.
Annonse kun for helsepersonell
Delirium er en akutt forvirringstilstand der skremmende hallusinasjoner og vrangforestillinger kan gjøre at pasientene ikke forstår at helsepersonell prøver å hjelpe. Tilstanden er forbundet med lengre sykehusopphold, økt risiko for fall, fremtidig demens og død. Delirium medfører betydelige kostnader, både økonomisk og menneskelig.
Delirium utfordrer pasientsikkerheten. Forvirrede, fortvilte og agiterte pasienter faller og holdes tilbake. Det brukes tvang og psykofarmaka, ofte utenfor indikasjon. Pasienter med delirium spiser og drikker lite, er dårlig mobilisert og taper funksjon. Håndteringen er ressurskrevende og krever trenet personell, systematisk tilnærming og faglig kompetent ledelse. Pårørende forstår ikke hva de er vitne til og mange pasienter husker sitt delirium som en skremmende opplevelse.
Tall fra en norsk studie viser at under 10 prosent av tilfellene blir diagnostisert.
Vanlig og alvorlig tilstand
En så vanlig og alvorlig tilstand som delirium bør vi ha god oversikt over i vårt helsevesen. Dette er derimot ikke tilfellet. Tall fra en norsk studie viser at under 10 prosent av tilfellene blir diagnostisert. Dokumentasjon på at man følger rutiner for forebygging, diagnostikk og behandling av delirium bør være et krav fra myndighetene til helseforetakene.
Annonse kun for helsepersonell
Vi mener tre punkter er avgjørende for bedre behandling av denne pasientgruppen:
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av delirium. Ansvarlig: Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene. Evidensbaserte retningslinjer for delirium er tatt i bruk i Storbritannia. Disse kan tilpasses og bør tas i bruk i Norge.
- Tilsyn og kvalitetskontroll. Ansvarlig: Helsetilsynet. Det bør stilles krav til at helseforetakene følger nasjonale retningslinjer for delirium og at kvaliteten er lik på tvers av helseforetakene.
- Delirium må integreres i dokumenter som omhandler demens. Ansvarlig: Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene. I dag har delirium ingen synlig plass i Demensplan 2025 eller i Nasjonal faglig retningslinje for demens. Mer enn halvparten av personer med demens vil oppleve delirium i forbindelse med en sykehusinnleggelse. Delirium bør få en større plass i demensarbeidet.
I tillegg ser vi behovet for:
- Informasjonskampanje. Ansvarlig: Helsedirektoratet, i samarbeid med helsepersonell og pasientorganisasjoner. Befolkningen trenger informasjon om hva delirium er, hvem det rammer, hvordan det arter seg og hvordan det behandles. Kunnskapen om delirium i dag er som for demens for 30 år siden.
- Opplæring av helsepersonell. Ansvarlig: Utdanningsinstitusjonene, fagmiljøene, helseforetakene. Delirium må inngå som en sentral del av pensum i både grunn- og videreutdanning av helsepersonell, med fokus på praktisk trening og evne til å gjenkjenne og diagnostisere tilstanden. Helseforetakene bør tilby lokale kurs for fastvakter og annet relevant helsepersonell.
- Rutinemessig vurdering av delirium. Ansvarlig: Helsedirektoratet, helseforetak og lokale ledere. Alle akuttinnlagte pasienter over 65 år bør vurderes med kartleggingsverktøyet 4AT og resultatet dokumenteres i journal. Troverdige tall om forekomst er nødvendig for fornuftig ressursfordeling, systematisk kvalitetsarbeid og nasjonal standardisering av praksis.
- Rutinemessig vurdering av risiko for postoperativt delirium. Ansvarlig: Helseforetak, fagmiljøer. Forut for kirurgi bør risiko for postoperativt delirium vurderes rutinemessig og forebyggende tiltak iverksettes systematisk. Dette er nært forbundet med å ha tilrettelagte rutiner for kirurgiske inngrep hos eldre.
Selv om det de siste årene er skrevet om delirium i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter, gjenstår det store kunnskapshull. Delirium har alvorlige konsekvenser for hjernehelse, livskvalitet og pasientsikkerhet, og medfører betydelige samfunnskostnader. Det er et stort behov for mer forskning på årsaker, forebygging, behandling og rehabilitering.
Faggruppen for delirium i Norsk forening for geriatri og Oslo Delirium Research Group ønsker å bidra til bedre behandling av pasienter med delirium gjennom fagpolitisk arbeid og forskning.
Ingen oppgitte interessekonflikter
