PLANLEGGE: Statssekretær Karl Kristian Bekeng sa under debatten at god fleksibilitet må være å planlegge for slike ulike scenarioer. 

Foto: Henriette Isachsen

– Behov for forhåndsavtaler om forflytning ved beredskapssituasjoner

– Man kan ikke ha en permanent kapasitet som skal klare å ta en stor bølge som kommer hvert tiende år, mener overlege Oona Dunlop. 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

LITTERATURHUSET (OSLO/DAGENS MEDISIN): Under mandagens OUS-debatt understreket overlege Oona Dunlop at i pressede situasjoner er det viktig med rett kompetanse på rett sted og behovet for å øke den variable kapasiteten. 

– Hvis man i beredskapssituasjoner skal jobbe på nye enheter eller jobbe med nye rutiner som skal tas i bruk idet det blir beredskap så bør det være planlagt på forhånd. Det bør være forhåndsavtale om forflytning og personell bør få jevnlig opplæring og kjenne til rutiner. 

Verdsette breddekompetanse

KOMPETANSE: Oona Dunlop understreker at i pressede situasjoner er det viktig med rett kompetanse på rett sted og behovet for å øke den variable kapasiteten. Foto: Henriette Isachsen

Dunlop peker på en modell fra akuttklinikken og de prehospitale anestesilegene som jobber noen uker ute og så roterer de inne på sykehuset for å opprettholde kompetansen. 

– Noe slikt kunne man kanskje tenke seg for annet personell og at man ikke bare roterte inn mot intensiv, men også søsterposter slik at man kunne veksle på hvem som hadde belastning. 

Hun peker på at kompetanse har vist seg å være enda mer ferskvare enn man trodde og at det må vedlikeholdes. 

Overlegen understreker behovet for økt intensivkapasitet, men også at man kan organisere det slik at en mindre andel av personellet er inne av gangen.

Da ville det bli noe mindre kapasitet i hverdagen, men man kunne da mobilisere inn en stor gruppe ved behov.

– Vi bør øke den variable kapasiteten ved å verdsette breddekompetanse og utnytte spesialkompetanse bedre og vi må også øke den permanente kapasiteten. Det er nødvendig for å øke den variable kapasiteten og også med tanke på det daglige behovet.

– Man kan ikke ha en permanent kapasitet som skal klare å ta en stor bølge som kommer hvert tiende år.

Scenariotenking

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) peker på at fleksibilitet kan ha flere betydninger.

– Fleksibilitet kan være ad-hoc fleksibilitet, at man bare løser oppgaver fortløpende fordi man kaster seg på, gjør nye avtaler og prøver å løse det som best man kan mens det pågår. Det er ikke nødvendigvis god fleksibilitet. 

God fleksibilitet må være å planlegge for slike ulike scenarioer, ifølge Bekeng, i tillegg til at intensivkapasiteten må styrkes. 

– Vi må begynne å tenke scenarioer, «hva hvis dette og dette», og få med fagforeningene og diskutere. Det har vi gjort på smittevernsiden med ulike sektorer. 

Bekeng uttaler at man må innse at pandemien og lignende typer hendelser som kommer til å belaste mange sengeplasser gir behov for å tenke hvordan man kan løse det også med begrenset personell som man har til rådighet. 

– Vi har økt antall spesialsykepleierstillinger, sykepleierstillinger og antall medisinstudenter, men det er klart at vi klarer ikke å utdanne oss til det nivået hvor vi har en kapasitet som håndterer en pandemi. 

– Her burde man tenkt på forhånd, snakket med fagforeningene og fått gode løsninger som kan stå seg over tid. 

Powered by Labrador CMS