Ber landsstyret ta turnusansvar

Brevet har 26 underskrivere fra hele landet, både allmennpraktikere, sykehusleger, forskere og studenter som har vært tilhengere av å beholde de beste elementene fra den eksisterende ordningen med loddtrekning om turnustjeneste.
Blant underskriverne av brevet, som ble sendt ut nå i dag, er professorene Steinar Westhin, Irene Hetlevik og Dag Bratlid i Trondheim, professor Mats Gilbert i Tromsø og kardiolog Bjørn Bendz ved Rikshospitalet, for øvrig forfatter av Turnuslegeboka. 
Også flere tidligere ledere av Turnusrådet er oppført som avsendere i brevet, blant andre allmennlege Olav Thorsen i Stavanger, allmennlege Janecke Thesen i Oslo, allmennlege Gunhild Sundal på Stord og anestesilege Guttorm Brattebø i Bergen.
Ta større ansvar!
I brevet viser avsenderne til Legeforeningens landsstyremøtet i fjor, der Sentralstyret fikk fullmakter til å arbeide videre med turnussaken.
– Hensynet til fortsatt god legeutdanning for alle spesialiteter, pasientsikkerhet, rettferdig legefordeling, distriktshensyn og behovet for særordninger gjør at dere som våre fremste tillitsvalgte nå bør ta et større ansvar for og fastere grep om prosessen, oppfordrer gruppen bak brevet.

Trenger resolutte tiltak
Fordi legenes turnustjeneste har et betydelig kapasitetsproblem, mener brevets avsendere at «resolutte tiltak må iverksettes for å få kontroll med ventetiden». Videre må tiltakene være i tråd med EØS- lovgivningen og ikke forringe tjenestens faglige innhold.
– Mekanismene for fordelingen av nyutdannede cand.med. må være fornuftige og rettferdige, og de må bidra til gode helsetjenester for hele landet, fastslås det i brevet.

Forventer kvalitet
Brevets avsendere forutsetter at Landsstyret er kjent med utredningsrapporten «Nybyrjarstillingar for
legar», som ble behandlet på Dnlfs Landsstyremøte i 2010, og hovedtrekkene i debatten som har fulgt. I den brede offentlige høringen anbefalte blant annet 29 av 32 kommuner en videreføring av dagens ordning med valg av turnussted etter en rekkefølge bestemt ved en sentral fordeling, ved hjelp av loddtrekning.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte 28. mars i år brev til Hdir «Oppfølging av rapport om nybegynnerstillinger – videre arbeid». Her oppsummeres sakens sentrale problemstillinger. Skrivet er utgangspunkt for en pågående prosess mellom HOD, Hdir, Dnlf og andre aktører, med svarfrist til 1. juni 2011.
– Det forventes at Legeforeningen setter kvalitet og rettferdig legefordeling foran andre hensyn, samtidig som man jobber for konkrete tiltak som raskt vil begrense kapasitetsutfordringene, skriver de 26 legene, studentene og forskerne i brevet. 

Fem viktige tiltak

Brevets avsendere oppfordrer Landsstyret til spesielt å be Sentralstyret om å vektlegge følgende fem punkter i sin videre kontakt med helsemyndighetene:

1) Forsvarlig saksforberedelse. Før en eventuelt går videre med planene om å innføre søknadsbasert fordeling, må en konkret gjennomføringsplan og en grundig konsekvensanalyse presenteres, med spesiell vekt på:
a) faren for nepotisme og diskriminering ved en søknadsbasert fordeling
b) effekt på rekruttering til distrikt
c) interessene til de som under gjeldende ordning har rett til særplass.
2) Strakstiltak. Fokus må nå være på en rask gjennomføring av strakstiltak for å begrense ventetiden
til turnus, for eksempel:
a) skjerpede språkkrav
b) krav om fullført og bestått obligatorisk medisinsk fagprøve før oppstart i turnus
c) økt antall turnusplasser i sykehus og kommune
d) økt turnuslegetilskuddet til sykehus og økt bruk av 3-deling av sykehusturnus
e) depositum ved påmelding og karantene dersom en trekker seg fra turnus uten grunn.
3) Det bør utredes om det er mulig, innenfor EØS-lovgivningen, å prioritere norskfinaniserte cand.med. til turnus ved å definere tjenesten som plikttjeneste. Dette vil da inkludere alle cand.med. som er utdannet i Norge og cand.med. utdannet i utlandet med støtte fra Lånekassen. De norske myndighetene bør også utrede hvor mange leger landet trenger samt undersøke muligheten for å benytte studiefinansiering som virkemiddel for å regulere antallet medisinstudenter.
4) Autorisasjon. Autorisasjonstidspunktet bør fastholdes til etter gjennomført og godkjent praktisk
tjeneste.
5) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) må styrkes for å muliggjøre fleksible løsninger og spesielle tilpasninger i håndteringen av ventelistene. Legeforeningen bør bidra til at den videre oppfølging av denne saken skjer gjennom en åpen, ryddig og demokratisk prosess. 
– Vi håper vårt initiativ kan bidra til et godt resultat, av hensyn til kommende kolleger, men først og fremst av hensyn til våre pasienter i alle deler av helsetjenesten og i hele landet vårt, skriver brevets avsendere.