Bedre livsstil senker blodtrykket?
Behandling av høyt blodtrykk inkluderer vanligvis anbefalinger om forandring av livsstil. Det dreier seg bl.a. om røykeslutt, økt fysisk aktivitet, endring av kostholdet, vektreduksjon og mestring av stress. Nytter det å streve med omlegging av livsvaner?
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En nærmere kikk på de studier som foreligger viser at blodtrykket nok påvirkes, men det mangler studier med sykelighet og dødelighet som endepunkter. Økt fysisk aktivitet som mosjon, jogging, rask gange, og sykling er en effektiv måte å redusere blodtrykket på. En systematisk oversikt over 36 studier viser at gjennomsnittlig reduksjon i blodtrykket hos pasienter med høyt blodtrykk som mosjonerte var 10 mm Hg systolisk og 8 mm Hg diastolisk (1). Fysisk aktivitet kan også kan redusere blodtrykket hos personer med normalt blodtrykk, men i mindre grad. Utfordringene er å få folk til å begynne med mosjonering og vedlikeholde aktiviteten.
Det foreligger ikke direkte bevis for at økt fysisk aktivitet reduserer forekomsten av kardiovaskulære sykdomshendelser. Men økt fysisk aktivitet har andre gunstige helseeffekter, påvirker trolig også sykeligheten og bør klart anbefales til blodtrykkspasienter. Det er ikke kjent at lettere fysisk aktivitet kan skade helsen.
Vektreduksjon
En reduksjon av kroppsvekten med 4-8 prosent fører til en reduksjon på 3 mm Hg både i systolisk og diastolisk blodtrykk viser en annen systematisk oversikt (2). Pasienter som reduserer vekten, krever mindre aggressiv medikamentell behandling. Det foreligger heller ikke dokumentasjon for at vektreduksjon reduserer forekomsten av kardiovaskulære sykdomshendelser. Det er ikke kjent at moderat tap av kroppsvekt skader helsen. Utfordringen er at de færreste pasienter klarer å holde en lavere vekt. Kostholdsendringer
De fleste behandlingsoppleggene rommer anbefalinger om å redusere saltinntaket i kostholdet. En systematisk oversikt over 28 randomiserte, kontrollerte forsøk konkluderte at redusert saltinntak senker det systoliske, men ikke det diastoliske blodtrykket (3). Effektstørrelsen er omtrent 4 mm Hg ved en reduksjon på 100 mmol per dag. Mer realistisk er det å forvente at pasienter kan redusere saltinntaket med omkring 50-60 mmol per dag. Det vil gi en reduksjon i systolisk blodtrykk på cirka 2 mm Hg. Effekten av mindre salt er høyere hos menn eldre enn 45 år. Den direkte påvirkning av forekomsten av hjerte- og karsykdom som følge av redusert saltinntak er ikke kjent. Redusert inntak av salt kan neppe være helseskadelig. Det har vært antatt at tilskudd av kalsium i kostholdet kan redusere blodtrykket. En oversikt over 16 randomiserte forsøk kunne ikke påvise en slik effekt (4). Inntak av 3 gram fiskeolje per dag reduser blodtrykket. Seks randomiserte studier, med i alt 291 pasienter som tok fiskeoljekapsler viste en gjennomsnittlig reduksjon i det systoliske blodtrykket på 5-6 mm Hg og i det diastoliske med 3-4 mm Hg (5). Bivirkninger som dårlig ånde, fiskelukt og magesmerter forekommer. Tilskudd av kalium, omtrent 60 mmol per dag, reduserer blodtrykket hos hypertensjonspasienter med ca. 4 mm Hg systolisk og 2-3 mm Hg diastolisk (5). Lettere fordøyelsesplager er et problem for 2-10 prosent av pasientene. Røyking
Det finnes ikke gode eksperimentelle forsøk som har vurdert effekten på blodtrykket av å slutte og røyke. Imidlertid er dokumentasjonen fra observasjonsstudier sterk og viser at å stumpe røyken reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Avspenningsterapi
Bedre stresshåndtering, hypnose, avspenning, meditasjon o.l. kan redusere blodtrykket. En oversikt over 26 randomiserte forsøk viser at blodtrykket ble redusert med omtrent 4 med mer Hg - både systolisk og diastolisk (6). Det er ikke kjent at avslapningsterapi kan skade pasienter. Budskapet til pasientene
Omlegging av livsstilen virker på blodtrykket og antakelig også på helsen. Så sant endringen ikke forsurer livet i vesentlig grad, finnes det ikke kontraindikasjoner mot å leve sunnere. De fleste vil sikkert heller mosjonere mer enn å bruke tabletter, det er én grunn til å motivere pasientene. Men legens prat kan fort bli mas, og adferdsendring er for mange vanskelig. Slike forandringer kan ikke stilles som krav før man vurderer medikamentell intervensjon. Ikke-farmakologiske intervensjoner er generelt mindre effektive enn medikamentell blodtrykkssenking. Inaktive pasienter bør få anbefalinger om å mosjonere. Menn over 45 år med høyt blodtrykk kan anbefales redusert saltinntak. Røykere bør få tilbud om intervensjoner som kan hjelpe dem å slutte. Tilskudd av fiskeolje, avslapningsterapi, vektreduksjon og kaliumtilskudd bør diskuteres med pasienten. Se selv: 1 Prescription and results of physical activity. Journal of Cardiovascular Pharmacology 1995; 25 (Suppl 1): S20-S27. 2 Weight-reduction through dieting for control of hypertension in adults. The Cochrane Library 1999; issue 1. 3 Effect of reduced dietary sodium on blood pressure. JAMA 1996; 275: 1590-7. 4 Dietary calcium and blood pressure: a meta-analysis of randomized clinical trials. Annals of Internal Medicine 1990; 124: 825-31. 5 Does supplementation of diet with «fishoil» reduce blood pressure? A meta analysis of controlled clinical trials. Archives of Internal Medicine 1993; 153: 1429-38. 6 Cognitive behavioral techniques for hypertension: arethey effective? Ann Intern Med 1993; 118: 964-72. Opphav:
En reduksjon av kroppsvekten med 4-8 prosent fører til en reduksjon på 3 mm Hg både i systolisk og diastolisk blodtrykk viser en annen systematisk oversikt (2). Pasienter som reduserer vekten, krever mindre aggressiv medikamentell behandling. Det foreligger heller ikke dokumentasjon for at vektreduksjon reduserer forekomsten av kardiovaskulære sykdomshendelser. Det er ikke kjent at moderat tap av kroppsvekt skader helsen. Utfordringen er at de færreste pasienter klarer å holde en lavere vekt. Kostholdsendringer
De fleste behandlingsoppleggene rommer anbefalinger om å redusere saltinntaket i kostholdet. En systematisk oversikt over 28 randomiserte, kontrollerte forsøk konkluderte at redusert saltinntak senker det systoliske, men ikke det diastoliske blodtrykket (3). Effektstørrelsen er omtrent 4 mm Hg ved en reduksjon på 100 mmol per dag. Mer realistisk er det å forvente at pasienter kan redusere saltinntaket med omkring 50-60 mmol per dag. Det vil gi en reduksjon i systolisk blodtrykk på cirka 2 mm Hg. Effekten av mindre salt er høyere hos menn eldre enn 45 år. Den direkte påvirkning av forekomsten av hjerte- og karsykdom som følge av redusert saltinntak er ikke kjent. Redusert inntak av salt kan neppe være helseskadelig. Det har vært antatt at tilskudd av kalsium i kostholdet kan redusere blodtrykket. En oversikt over 16 randomiserte forsøk kunne ikke påvise en slik effekt (4). Inntak av 3 gram fiskeolje per dag reduser blodtrykket. Seks randomiserte studier, med i alt 291 pasienter som tok fiskeoljekapsler viste en gjennomsnittlig reduksjon i det systoliske blodtrykket på 5-6 mm Hg og i det diastoliske med 3-4 mm Hg (5). Bivirkninger som dårlig ånde, fiskelukt og magesmerter forekommer. Tilskudd av kalium, omtrent 60 mmol per dag, reduserer blodtrykket hos hypertensjonspasienter med ca. 4 mm Hg systolisk og 2-3 mm Hg diastolisk (5). Lettere fordøyelsesplager er et problem for 2-10 prosent av pasientene. Røyking
Det finnes ikke gode eksperimentelle forsøk som har vurdert effekten på blodtrykket av å slutte og røyke. Imidlertid er dokumentasjonen fra observasjonsstudier sterk og viser at å stumpe røyken reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Avspenningsterapi
Bedre stresshåndtering, hypnose, avspenning, meditasjon o.l. kan redusere blodtrykket. En oversikt over 26 randomiserte forsøk viser at blodtrykket ble redusert med omtrent 4 med mer Hg - både systolisk og diastolisk (6). Det er ikke kjent at avslapningsterapi kan skade pasienter. Budskapet til pasientene
Omlegging av livsstilen virker på blodtrykket og antakelig også på helsen. Så sant endringen ikke forsurer livet i vesentlig grad, finnes det ikke kontraindikasjoner mot å leve sunnere. De fleste vil sikkert heller mosjonere mer enn å bruke tabletter, det er én grunn til å motivere pasientene. Men legens prat kan fort bli mas, og adferdsendring er for mange vanskelig. Slike forandringer kan ikke stilles som krav før man vurderer medikamentell intervensjon. Ikke-farmakologiske intervensjoner er generelt mindre effektive enn medikamentell blodtrykkssenking. Inaktive pasienter bør få anbefalinger om å mosjonere. Menn over 45 år med høyt blodtrykk kan anbefales redusert saltinntak. Røykere bør få tilbud om intervensjoner som kan hjelpe dem å slutte. Tilskudd av fiskeolje, avslapningsterapi, vektreduksjon og kaliumtilskudd bør diskuteres med pasienten. Se selv: 1 Prescription and results of physical activity. Journal of Cardiovascular Pharmacology 1995; 25 (Suppl 1): S20-S27. 2 Weight-reduction through dieting for control of hypertension in adults. The Cochrane Library 1999; issue 1. 3 Effect of reduced dietary sodium on blood pressure. JAMA 1996; 275: 1590-7. 4 Dietary calcium and blood pressure: a meta-analysis of randomized clinical trials. Annals of Internal Medicine 1990; 124: 825-31. 5 Does supplementation of diet with «fishoil» reduce blood pressure? A meta analysis of controlled clinical trials. Archives of Internal Medicine 1993; 153: 1429-38. 6 Cognitive behavioral techniques for hypertension: arethey effective? Ann Intern Med 1993; 118: 964-72. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin07/99
Branko Kopjar
