Det er på tide å styrke rollen til spesialistene i allmennsykepleie i Norge

Kristin Jeppestøl (Spesialist i allmennsykepleie, Førsteamanuensis UiA)

Trygve Johannes Lereim Sævareid (Førsteamanuensis, UiA)

Cathrine Andersson (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Dag Anders Wåle Benestad (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Hege Vårdal Paulsen, (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Helene Heldal Tveit (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Malin Charlotte Søderstrøm (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Mette Celius (Student, Master i avansert klinisk allmensykepleie, UiA)

Siden 2020 har Norge gitt mer enn 70 millioner kroner i lønnstilskudd til kommunene for å utdanne spesialister i allmennsykepleie. Universitetene kan melde om en kostbar utdanning som krever høy kompetanse og økte ressurser for å følge forskriftens krav om kvalitet i utdanningen. Sykepleiere bruker tid, penger og krefter på å heve sin kompetanse, mens helseledere er usikre på hvordan kompetansen kan brukes i praksis. Norge bruker dermed store ressurser på et korps av uutnyttet kompetanse som står klare til å bidra med oppgaver som vi vet trengs i helsevesenet i dag og i fremtiden. En spesialistgodkjenning uten formelle rettigheter sikrer ikke tilstrekkelig ressursutnyttelse på systemnivå. Vi har verken råd eller tid til å ikke utnytte den investeringen som er gjort til nå.

Helseministeren ber nå Helsedirektoratet om å utrede hvordan forskrivningsrett for spesialister i allmennsykepleie skal gjennomføres i praksis. Det er på tide at beslutningstakere gjør alvor av- og konkretiserer de gode strategiske grepene som er gjort siden de første spesialistene ble uteksaminert i Norge allerede i 2014.

Ny retning for fremtidens helsetjeneste

Lorentzen skrev tydelig i Dagens Medisin om den manglende politiske forankringen for å styrke spesialistene i allmennsykepleies rolle i Norge. Som lærere og studenter i masterprogrammet i allmennsykepleie, støtter vi fullt ut kravet om politisk handlingskraft som trengs for å komme videre i utviklingen av en ny rolle, som til sammenligning har fungert i andre land i over 60 år. Vi observerte nylig hvordan nurse practitioners (NP), som tilsvarer spesialister i allmennsykepleie, utøver sin funksjon ved University of Nebraska Medical Center i USA. Besøket gav oss et klart bilde av en retning Norge bør ta for å forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten i våre egne helse- og omsorgstjenester. NP sin rolle i det amerikanske helsesystemet kan være eksempel til etterfølgelse. De utøver en selvstendig, og sentral rolle både i sykehus og i kommunene.

Nurse Practitioners -et forbilde for norske spesialister i allmennsykepleie

I USA er NP en integrert og viktig del av helsevesenet og utfører pasientvurderinger, igangsetter medisinske og sykepleiefaglige tiltak og følger opp pasienter selvstendig. De har i de fleste stater myndighet til å forordne de fleste medikamenter og henvisninger og utføre konsultasjoner i alle helsetjenester, noe som gir dem et bredt spekter av muligheter til å følge opp pasienter. I sykehjem er NP medisinsk ansvarlige enten alene, eller i samarbeid med lege i et tverrfaglig team. Vi ser at oppgavefordeling i helsevesenet i USA får en annen dimensjon, når NP ikke engang har tilgang til medisinrommet, fordi medisiner generelt forordnes av leger og NP, men administreres av sykepleiere. Den tydelige oppgavefordelingen mellom de ulike profesjonene, inkludert NP, bidro til økt rolleforståelse og respekt for hverandres oppgaver, noe som resulterte i et godt samarbeid og effektivitet i helsetjenesten.

I kontrast opplever majoriteten av spesialistene i allmennsykepleie i Norge strukturelle og organisatoriske begrensninger som hindrer dem i å utnytte sin kompetanse fullt ut. Flere norske studier peker også på at funksjonen fortsatt ikke er klart definert, og ofte er arbeidsgiver usikker på hvordan kompetansen best kan utnyttes. Blant unntakene er enkeltkommuner som Drammen, Notodden og på Ahus. Her er spesialistene gjennom nært samarbeid med ledere og leger, gitt tillit og oppgaver som avlaster eller erstatter oppgaver som leger og annet helsepersonell i dag utfører. Men vi kan ikke lenger være avhengig av godvilje på individnivå for å utnytte spesialistkompetansen som vi investerer mye ressurser i.

Hvorfor Norge må handle nå

Beslutningstakere i Norge må fortsette med å tydelig anerkjenne og utnytte potensialet som spesialistene i allmennsykepleie representerer slik Vestre nylig har gjort. I følge en Fafo-rapport fra 2025, får majoriteten av spesialistene i allmennsykepleie i dag ikke fullt utnyttet sin kompetanse i helsetjenestene. De færreste av dem har fått nye oppgaver som er i tråd med sin kompetanse. Nye stillingsbeskrivelser er det et fåtall som får, selv om ledere opplever at spesialistene bedrer kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.

Profesjonsnøytrale takster er også under utredning. Vi venter utålmodig på at dette blir iverksatt. Vi vet at legekontor avventer å inkludere spesialistene i allmennsykepleie i deres praksis på grunn av manglende formelle rettigheter til tross for at mange har gode erfaringer med hva spesialistene kan bidra med. I tråd med formaliserte rettigheter, kan spesialistene utdannes og etterutdannes på universitetene med skreddersydde emner på masternivå og i nært samarbeid med legetjenester og ledere. Det er på tide å gi spesialistene i allmennsykepleie den rollen de er utdannet til - for det beste for pasientene, helsetjenesten og samfunnet.

Ingen oppgitte interessekonflikter