MINDRE Å SPILLE PÅ: OUS-overlege Børre Fevang ved infeksjonsmedisinsk avdeling liker ikke EMA-nyhetene om at de monoklonale antistoffene som er godkjent som covid-19-behandling potensielt ikke vil virke mot de nye virusvariantene. – Det er bekymringsfullt hvis vi nå mister effekten av disse, sier han. Bilder i montasje: Universitetet i Oslo/Getty Images

Foto:

EMA: Disse covid-19-medisinene kan ha null effekt mot nye varianter av viruset

Den europeiske legemiddelmyndighetens Emergency Task Force (EFT) frykter at godkjente monoklonale antistoffer mot covid-19 ikke vil ha effekt mot nye varianter av SARS-CoV-2-viruset. – Bekymringsfullt, sier OUS-overlege Børre Fevang.

Publisert

De monoklonale antistoffene er designet for å nøytralisere SARS-CoV-2-viruset ved å binde seg til det såkalt spike-proteinet på virusets overflate. Nå advarer EMAs Emergency Task Force i en uttalelse om at nye varianter har mutasjoner som kan redusere antistoffets evne til å binde seg til spike-proteinet.

– Mindre å spille på

Børre Fevang er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han sier til Dagens Medisin at han ser på advarselen fra EMA som bekymringsverdig.

– Det har vært en løpende utvikling, med stadig nye antistoff og stadig nye virusvarianter, og vi vet at firmaene er i gang med å lage nye antistoff som kan være virksomme mot de nye variantene av viruset. Vi har så langt i pandemien brukt medikamenter fra begge klasser (antiretrovirale medisiner og monoklonale antistoffer red.anm.), og hvis det er slik at de monoklonale antistoffene ikke lenger fungerer, så har vi mindre å spille på, sier Fevang.

– Uoversiktlig felt

Uttalelsen fra den europeiske legemiddelmyndigheten beror på resultater fra nylige laboratoriestudier, som viser at monoklonale antistoff som målretter seg mot spike-proteinet ikke gode på å nøytralisere omikron-variantene BA.4.6, BA.2.75.2 og XBB. Dataene viser også at de monoklonale antistoffene som er testet ikke signifikant nøytraliserer BQ.1 og BQ.1.1, som er forventet å bli de dominerende virusvariantene i EU i de kommende ukene.

Fevang påpeker at behandlinger mot covid-19 er et uoversiktlig felt.

– Det gjøres mange laboratoriestudier som viser om et stoff virker eller ikke virker i cellekulturer, men ofte rekker man ikke å måle den kliniske effekten på mennesker og analysere denne før det kommer enda en ny variant av viruset. Det er en kjempeutfordring.

Dette er covid-19-behandlingene

Ifølge EMA er det i dag fire monoklonale antistoff på det europeiske markedet som er godkjent som behandling av covid-19, og har tilknytning til spike-proteinet som sin virkningsmekanisme. Dette er tixagevimab/cilgavimab (Evusheld) fra AstraZeneca, regdanvimab (Regkirona) fra Celltrion, casirivimab/imdevimab (Ronapreve) fra Roche og sotrovimab (Xevudy) fra GSK. Disse legemidlene brukes i dag i behandlingen av covid-19-pasienter med økt risiko for alvorlig sykdom, og som ikke krever tilleggsbehandling med oksygen. Noen av disse legemidlene er også godkjente som forebyggende covid-19-behandling.  

Det påpekes allikevel at antivirale behandlinger som nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) fra Pfizer og remdesivir (Veklury) fra Gilead, har andre virkningsmekanismer, og det er forventet at disse to legemidlene vil være effektive mot de nye virusvariantene. EFT oppfordrer derfor nå EU-statene til å sikre at helsepersonell har tilgang til disse antiretrovirale legemidlene for pasienter som har høy risiko for alvorlig covid-19-sykdom.

Torsdag i forrige uke kom nyheten om at nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) ville bli tilgjengelig i norske apotek. Det er utviklet et eget beslutningsstøtte-verktøy for å hjelpe legene med å forskrive medisinen til de riktige pasientene. 

Utfordring for transplanterte

Ifølge Fevang er antiretrovirale legemidler et godt alternativ for mange covid-19-pasienter, men ikke alle. Noen pasienter, blant annet transplanterte, kan oppleve interaksjoner med andre legemidler.

– For disse pasientene vil vi nå mangle et godt alternativ dersom de monoklonale antistoffene ikke lenger virker, sier han.

EFT påpeker at advarselen ikke gjelder det monoklonale antistoffet RoActemra fra Roche. Dette antistoffet målretter seg ikke mot viruset, men virker som en modulator for immunresponsen, og brukes sammen med en kortikosteroid-medisin i pasienter som krever ekstra oksygenbehandling eller respirator.

Vil ha tilgang på nye antistoffer

Fevang er klar på at vaksiner fortsatt er det viktigste man har i kampen mot covid-19, men at man også her vil ende opp i en situasjon der man stadig trenger nye varianter av vaksinen mot stadig nye varianter av viruset.

– I påvente av de gode antiretrovirale legemidlene har de monklonale antistoffene vært gode å ha. Det er bekymringsfullt hvis vi nå mister effekten av disse. Fra vår side er det klart at vi gjerne vil ha tilgang på nye antistoffer. Spørsmålet er om industrien kan skaffe oss dette innenfor den tiden disse virusvariantene er til stede, sier infeksjonsmedisineren.

Interessekonflikt: Børre Fevang sitter i et «advisory board» for AstraZeneca som selger Evusheld, et av de monoklonale antivirale antistoffene.

Powered by Labrador CMS