Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TIDSPRESS: Fylkesleder i Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen sier at mange av lederne som sitter i førstelinjen ikke har tid til å lage strategisk gode mål for avdelingen, jobbe med arbeidsmiljøet eller fagutvikling.

Foto: Privat

Syv av ti sykepleieledere vurderer å slutte: – De blir slukt av det daglige arbeidet

– Lederne melder ofte om at de ikke har tid til å være skikkelige ledere – de må administrere dagen i dag, ringe etter vikarer på grunn av sykdom eller ledige stillinger, sier fylkeslederen i Sykepleierforbundet, Troms og Finnmark. 

Publisert: 2022-10-20 — 16.52

Blant ledere i sykehjem oppga 75 prosent at de i løpet av de siste tolv månedene har vurdert å slutte i nåværende jobb, blant ledere i hjemmesykepleien var andelen 71 prosent og i somatikken 56 prosent, viser ny rapport.

Om lag halvparten av lederne i undersøkelsen, uavhengig av tjenesteområde, vurderer at de har ansvar for et for høyt antall medarbeidere.

Undersøkelsen er gjennomført av Agenda Kaupang på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

 

Må håndtere forefallende arbeid

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse besvart av 708 førstelinjeledere i sykehjem, hjemmesykepleie, og fra somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å ta stilling til egen tidsbruk på en rekke ulike oppgaver. Kartleggingen viser at lederne brukte mest tid på oppgaver som kan knyttes til drift av tjenesten, som arbeid med turnuser, rekruttering og avvikshåndtering, og mindre tid på pasientnære aktiviteter og utviklingsarbeid.

– Det er som forventet, jeg er ikke overrasket over såpass høye tall, sier Lena Røsæg Olsen, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark. 

Hun forteller at når de har vært rundt i kommunene og snakket med ledere, så beskriver de fortvilelse over at de ikke får gjort en god lederjobb og at de ikke har tid til å lage strategisk gode mål, jobbe med arbeidsmiljøet eller fagutvikling. 

– De må administrere dagen i dag, ringe etter vikarer på grunn av sykdom eller ledige stillinger, de må håndtere forefallende arbeid og de har lite hjelp til å gjøre praktiske merkantile oppgaver.

Få protesterer

– De blir egentlig slukt av det daglige arbeidet – telefoner fra pårørende og pasienter og ivaretakelse av ansatte der og da, sier fylkeslederen.

Olsen forklarer at det blir en balansegang for å finne ut hvor det skal spares og at det som oftest ender på at lederspennet blir alt for stort.

– Når du ikke kan spare på bemanningen i sykehjem og i hjemmetjenesten så tar du av lederstrukturen. Det er ikke alltid ansatte har like stor innsikt i hva lederjobben innebærer, og få protesterer derfor på å spare på ledelse. 

Man klarer ikke beholde sykepleiere i jobb uten en god ledelse, understreker hun.

– Ledelse som har tid til å bygge opp fag- og arbeidsmiljøet, i tillegg må vi ha ledere som har myndighet til å sette inn tiltak ved behov, for eksempel lønnstiltak, tilføyer hun. 

 

«Aldri har vi gitt mer penger til helse»

Kenneth Sandmo Grip, fylkesleder i NSF Trøndelag, svarer at det er overraskende mange sykepleierledere som vurderer å slutte. – Det som kommer fram er alarmerende, sier han. 

Samtidig vet man at ledere ofte får ansvaret for både fag, økonomi og kvalitet uten at de nødvendigvis får reelt handlingsrom til å gjøre det de mener er best, presiserer han. – Det er det vi hører når vi snakker med ledere, sier Grip. 

IKKE NOK ANSATTE: Kenneth Sandmo Grip sier at man blir nødt til å prioritere bort fagutvikling fordi man ikke har nok ansatte på jobb. 

Foto: NSF

Førstelinjelederne i døgnkontinuerlige tjenester på tvers av tjenesteområdene opplever i liten grad at de har beslutningsmyndighet innenfor sentrale driftsområder, ifølge rapporten. 

– Man blir så stramt styrt på budsjett at man ikke gis mulighet til å gjøre de lure grepene, for eksempel øke grunnbemanningen heller enn å leie inn vikarer fra gang til gang. Man blir nødt til å prioritere bort fagutvikling fordi at man ikke har nok ansatte på jobb til å løse de faktiske oppgavene.

Når ansatte står i dette over tid, og man ikke har mulighet til fagutvikling, det er høyt arbeidspress og mange komplekse diagnoser hos pasientene, så fører det til at ansatte også slutter. Man får høy turnover i tjenesten og det blir en nedadgående spiral, beskriver Grip. 

– Jeg tenker et kortsiktig tiltak vil være å investere i det offentlige helsevesenet ordentlig og reelt sett prioritere det. Det man har gjort over år nå er at man har økt budsjettet, men ikke økt med mer enn generell lønns – og prisvekst og da er det i realiteten ingen økning. Samtidig krever man effektivisering – flere pasienter gjennom.

Man har ikke bare flate budsjett, man har kuttet der tjenestene faktisk utføres, mener fylkeslederen. 

– Gjentatte ganger har man hørt det som ministere har kalt «aldri har vi gitt mer penger til helse», samtidig har man kuttet jamt og trutt ute i helseforetakene.

– Det er en kuttbølge – vi ser det i kommunene at det må kuttes og flere og flere i vårt fylke snakker om at de snart er på ROBEK-listen. 

 

– Størsteparten av lederne er kvinner

Rapporten underbygger påstandene og erfaringene som våre ledere gir tilbakemelding om, mener fylkeslederen i Møre og Romsdal, Trine Sevaldsen. 

KUNNSKAP: – Kjerkol sier at sykepleiere er i særklasse og det å beholde er det viktigste! Greier man å beholde kunnskap og kompetanse på arbeidsplassene vil det hjelpe lederne, mener Sevaldsen. 

Foto: Kristin Henriksen

– Medisinsk avdeling i Kristiansund, intensiv-enhetene i Ålesund og Molde er sengeposter med mange ansatte i Helse Møre og Romsdal. Det er så stor variasjon i lederspennet fra for eksempel privat virksomhet – det er en bekymring om det er ledelse vi driver med eller administrering.

Sevaldsen sier at det er store sykehjem og hjemmetjenester i Ålesund, Molde, Kristiansund og Hustadvika, og at utfordringen generelt er de mange deltingsstillingene man må forholde seg til – og ikke minst lederspenn. 

– Man må heller ikke glemme hjemmebasert omsorg og leve hele livet-reformen. Dette er en villet utvikling som gjør at det et større press for hjemmetjenestene, og kommunene er fortsatt ikke rustet på kompetanse, noe som skulle vært gjort i for-og etterkant av innføringen av Samhandlingsreformen i 2012.

Mangel på kompetanse gir økt arbeidspress for lederne, understreker hun.

– Vi er på lederkonferanse nå og Ingvild Kjerkol har fått klar oppfordring knyttet til dette med lederspenn. Kjerkol og regjeringen må rett og slett tørre å ta debatten – jeg tror gevinsten av å redusere lederspennet er kvalitet på tjenestene.

Fylkeslederen trekker fram likestillingsperspektivet.

– Vi vet at størsteparten av ledere i helsesektoren er kvinner – skal det fortsatt være slik at kvinner i offentlig sektor får dårligere lønn, i tillegg til at det er større lederspenn?

Det er dårlig investering og styring av regjeringen at de ikke tar de grepene som rapporten tilsier, mener Sevaldsen. 

 

En utakknemlig jobb

– Det er mange mellomledere som vurderer å slutte – og det er noen som også gjør det. Det er mye større rullering på mellomlederstillinger nå enn tidligere, sier fylkeslederen i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa. 

Hun viser til store utfordringer knyttet til bemanning og at sykepleiermangelen merkes godt både i kommunene og sykehus.

– Helse Nord sliter med et underskudd på en halv milliard, og tiltakene som skal settes i verk for å rette opp økonomien, blant annet redusere bruken av innleide vikarer fra vikarbyrå stiller store krav til både ansatte og ledere. Det vil også merkes i kommunene.  

Krokaa sier at mellomlederne ofte bruker mye tid på å leie inn folk og få vaktplanen til å gå rundt – de får lite mulighet til å utøve ren ledelse og tenke strategisk framover. Rammene for ledelse er ikke gode nok, mener hun. 

–  Vi har ledere som står på fra morgen til kveld under utfordrende forhold, og for mange brukes også fritiden for å få dette til. Det gjøres en formidabel innsats mange steder.

– Det kan være en utakknemlig jobb å være mellomleder. Det blir lite tid til å se på organisering, langsiktige strategier og løsninger. Det kan fort bli en utmattende øvelse over tid, legger hun til.

Ifølge Krokaa er man nødt til å sette seg ned og se på hele organiseringen av helsevesenet, både ledelse og fordeling av oppgaver og ansvar.

– Vi har en kjempeutfordrende situasjon i forhold til bemanning som ikke er bærekraftig, hverken økonomisk eller ressursmessig.  Det vil kreve både innsats, samarbeid mellom ulike aktører og vilje til endring for å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige helsetjenester for fremtiden.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!