Her er regjeringens forslag til helsebudsjett for 2023

Regjerningen la torsdag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. 

Her foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, med en helårsvirkning på 920 millioner. 

– Dette viser en retning, men er langt fra nok, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, til Dagens Medisin. 

Les intervjuet: – Det redder ikke ordningen

KS kaller regjeringens satsing på fastlegeordningen et viktig skritt på veien som må forsterkes videre «dersom målet om en stabil fastlegetjeneste til innbyggerne skal nås». 

Les også: Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes

Vil øke driftstilskuddene til sykehusene

Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddene til sykehusene med til sammen 2,7 milliarder kroner. To milliarder kroner skal gå til økt aktivitetsvekst, mens 700 millioner kroner går til økt grunnfinansiering.

150 millioner kroner av dette er øremerket til flere døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern.

Sykehusene må også effektivisere med 263 millioner kroner. 

Les mer: Stig Slørdahl: – 2023 blir et krevende år for helseforetakene våre

Styrking av metodevurderingskapasitet

Det foreslås 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023.

– Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av
Nye metoder, heter det i forslaget til budsjettet for neste år. 

Aktuelt: Sykehusene endrer system for å innføre nye legemidler raskere

Under posten for «spesielle driftsutgifter» får det nasjonale nettverket PraksisNett som skal styrke forskning i primærhelsetjenesten, 10 millioner kroner til  i 2023.

Les mer: Praksisnett: – Vi er svært glade

Regjeringen vil også bevilge 7,8 millioner kroner til forbedring av laboratorievirksomhetene i hjemmetjenesten. 

Les saken: Leder i Noklus: – Så utrolig glade

Det er også foreslått 45 millioner kroner til styrking av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten neste år, noe Sykepleierforbundet trekker frem som positivt. 

Covid-19-vaksiner

Regjeringen foreslår 1,9 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 i 2023.

Trusselen fra pandemien er liten i Norge i dag, men viruset utgjør fremdeles en global trussel mot folkehelsen. Vaksinasjon er fremdeles vårt viktigste verktøy i møte med pandemien, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding. 

– Norge får nå tilgang på nye variantvaksiner og det er sannsynlig at deler av befolkningen vil bli anbefalt oppfriskingsdose i 2023. Regjeringen foreslår derfor 1,9 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 i 2023, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i meldingen. 

Regjeringen foreslår også 16 millioner kroner til å sikre nødvendig laboratoriekapasitet for sekvensering av covid-19-tester i første halvår av 2023.

Mer til screening

Det foreslås å bevilge ytterligere 38,1 millioner kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 203,0 mill. kroner i 2023. 

I lys av mangel på brystradiologer både i Norge, Norden og delvis Europa, ønsker Kreftregisteret å effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens. Det foreslås ti millioner kroner til dette.

Forskning fra Kreftregisteret har vist at oppmøte til livmorhalsprogrammet økte hos kvinner som fikk hjemmetest tilsendt i posten. I saldert budsjett for 2022 er det satt av 20,5 millioner kroner til oppstart implementering hjemmetest som del av livmorhalsprogrammet. I statsbudsjettet for neste år foreslås ytterligere åtte millioner kroner til denne satsingen på livmorhalsscreening. 

Digital samhandling

Regjeringen foreslår tilskudd på 328,6 millioner kroner til arbeidet med digital samhandling, helsedata og felles språk.

– Digitale løsninger og bedre samhandling vil gjøre det enklere å være både pasient og ansatt i vår felles helsetjeneste, skriver regjeringen i en pressemelding.

Regjeringen vil også bevilge seks millioner kroner for å dekke økte kostnader hos de 15 lokale pasient- og brukerombudene. 

Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2022

Økt grunnfinansiering og aktivitet sykehus - 2 437 mill. kroner

Allmennlegetjenesten - 690 mill. kroner

Utdanningsstillinger spesialsykepleiere - 199 mill. kroner

Psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetjenesten - 150 mill. kroner

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede - 144 mill. kroner

Beredskapslagring av legemidler - 110,6 mill. kroner

Koronavaksinasjonsprogrammet - 80 mill. kroner

Tarmscreening - 38,1 mill. kroner

Helsedata - 36 mill. kroner

Styrking av metodevurderingskapasiteten i Nye metoder - 28 mill. kroner

Livmorhalsscreening – hjemmetester - 20,5 mill. kroner

Sekvensering av covid-19-tester - 16 mill. kroner

Regional koordinator i strategisk kompetanseutvikling - 12 mill. kroner

Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage - 12 mill. kroner

Data fra institusjon til Legemiddelregisteret - 10 mill. kroner

Effektivisering av tydearbeidet i Mammografiprogrammet -10 mill. kroner

Noklus - 7,8 mill. kroner

Pasient- og brukerombudene - 6 mill. kroner

Nasjonale eksperter til EU - 6 mill. kroner

Eldrepolitikk- 5 mill. kroner

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage - 3 mill. kroner

Tilsyn med blod, celler, vev og organ -3 mill. kroner

Menn i helse - 3 mill. kroner

Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet - 3 mill. kroner

Sentralt egg- og sæddonorregister - 2 mill. kroner

Flerkulturell doula - 2 mill. kroner

Styrking av Bioteknologirådet - 1 mill. kroner