Pyramidesøk er ikke et sjansespill
Selv om det gjerne tar tid før ny kunnskap samles i systematiske oversikter og når toppen av pyramiden, er det aldri et sjansespill å bruke Pyramidesøket.
Innlegg: Tor Atle Rosness, lege, phd og seniorrådgiver i Helsebiblioteket, Folkehelseinstituttet
Kim Kristoffer Dysthe, lege og ansvarlig redaktør i Helsebiblioteket, Folkehelseinstituttet
DET FINNES INGEN kunnskap som ikke er verdifull. Så hvorfor verdsettes ikke verktøyet som tilbyr kunnskap til helsepersonell? For når helsepersonell søker etter relevant kunnskap, bruker de – som folk flest – Google og YouTube, men det finnes et bedre akademisk alternativ som benyttes i for liten grad: Pyramidesøket.
Ordet pyramide har ikke de beste konnotasjoner. Legg til suffikset spill og ordet er synonymt med å oppnå gevinst ved nye deltakeres innsats. Dette har vært forbudt i Norge siden 1995.
VITENSKAPELIG SØKEMOTOR. Pyramidesøket derimot, er en søkemotor som gir tilgang til vitenskapelig kunnskap fra flere ledende medisinske oppslagsverk, tidsskrifter og andre kvalitetsvurderte kilder i ett og samme søk. Men det er lite kjent, og for lite brukt av helsepersonell.
Søket er konstruert av McMaster PLUS, og gjennom Helsebiblioteket får man vite hva som finnes av oppsummert forskning.
Helsepersonell trenger å erkjenne at det er verre å sitte inne med unyttig viten enn ikke å vite noen ting
Kunnskapen som havner øverst i pyramiden, har ofte vært på reise en god stund, fra det å publiseres i enkeltstudier til å samles i systematiske oversikter for så å finne veien til faglige retningslinjer og læreverk. Dette tar tid, og reisen representerer pyramidens forskjellige lag, og derfor er kunnskapen som befinner seg øverst, den med høyest evidensnivå innen hvert fagfelt.
TRENGER ALLE KUNNSKAP? Forskere erfarer sjeldent følelse av å være mettet på kunnskap. De avslutter derfor egne publikasjoner med å skrive at mer forskning er nødvendig, samt at de sier at det er vanskelig å ta et klart standpunkt på hva de har forsket på. De er derfor ganske kjedelige objekter i et debattprogram fordi de understreker at kunnskapen som finnes, må tolkes med omhu og at mye er usikkert.
Men hvordan vet man at forskerne har lett grundig nok? Hvilke kilder har de brukt slik at allmennheten kan stole på det de sier? Dette er enklere for bloggere og influensere. De viser sjeldent til referanser før de uttaler seg om helseemner, og ingen av deres følgere har særlig interesse av at de gjør det: De tar deres ord for god fisk – uansett kildebruk.
Dersom noen har brukt Pyramidesøket, vet man derimot at de har et godt utgangspunkt til å fremme egne synspunkter om saker som er helserelatert. Pyramidesøket er pendanten til frynsete meningsytringer i sosiale medier og ymse nettkommentarer innen helse og medisin.
LATSKAP. Å google informasjon, er latskap. Helsepersonell trenger ikke bare kunnskap; den må også være etterprøvbar. Kunnskap som ikke kan dokumenteres, gjør oss ikke klokere. Helsepersonell trenger å erkjenne at det faktisk er verre å sitte inne med unyttig viten enn ikke å vite noen ting.
Alternativ medisin har ingen plass i Pyramidesøket ettersom søket er basert på systematiske oversikter og primærstudier, mens alternativ medisin ikke opererer med etterprøvbar kunnskap.
Å bare google et navn eller tilstand med mål om å gi pasienter god og likeverdig behandling uavhengig av geografisk plassering, er futilt.
PÅLITELIG KUNNSKAP. På sine nye nettsider tilbyr Helsebiblioteket alle i Norge å foreta enkle søk i «pyramiden» med kvalitetssikrede resultater. Den muligheten gjelder også for influensere og YouTube-re som ønsker å uttale seg om et helsetema de åpenlyst mangler kunnskap om.
Det finnes mange nettsteder og nettbaserte tjenester med helseinformasjon av ulik kvalitet, men Pyramidesøket er den mest vederheftige kunnskapskilden innen helse som er fritt tilgjengelig.
KVINNEHELSE – OG GAMBLING. De siste ukene har det vært mye snakk i mediene om hva som er kvinnehelse, og hva som ikke er det. Et pyramidesøk kunne lett ha avslørt hva som finnes av pålitelig vitenskap på feltet, og vist at påstander fra enkelte notabiliteter hviler på tynn grunn. For om det ikke finnes god kunnskap, finnes det heller ikke gode søk for å finne kunnskap, det følger logisk. Man kan ikke hevde at «estetisk medisin» fungerer uten å vise til et kunnskapsgrunnlag som dokumenterer at dette er tilfellet, uansett om man er lege eller kjendis.
Et pyramidesøk kan bidra til at helsepersonell fatter bedre beslutninger for sine pasienter, også innen kvinnehelse. Selv om det gjerne tar tid før ny kunnskap samles i systematiske oversikter og når toppen av pyramiden, er det aldri et sjansespill å bruke Pyramidesøket.
Ingen oppgitte interessekonflikter
