Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PREDIKSJON: – Våre resultater viser at en tredel av pasientene i stadium III, og da to tredeler av den halvparten som i dag overbehandles, burde slippe å få tilleggsbehandlingen, sier førsteforfatter Andreas Kleppe av en studie publisert i Lancet Oncology. Foto: DM arkiv / Vidar Sandnes

Studie: Ny metode kan forutsi om kreftopererte kan slippe cellegift

En del pasienter som er operert for tykk- og endetarmskreft, bør få slippe tilleggsbehandling med cellegift, ifølge forsker bak ny studie som kombinerer en KI-markør med patologiske vurderinger.  

Publisert: 2022-08-22 — 06.00

For to år siden publiserte forskergruppen bak prosjektet DoMore, en dyplæringsmetode i The Lancet. Kunstig intelligens (KI)-markøren DoMore-v1-CRC skal forutsi sykdomsforløpet – prognosen – til pasienter som er operert for tykk- og endetarmskreft.

Denne metoden er mer treffsikker enn patologene når det gjelder å forutsi om en vevsprøve tilsier god eller dårlig prognose for pasienten, har forsker Håvard Danielsen som leder Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus (OUS) og DoMore-prosjektet ved Radiumhospitalet, tidligere forklart til Dagens Medisin.

I en fersk studie som er publisert i The Lancet Oncology, har forskergruppen kombinert KI-markøren med den metoden som allerede brukes i klinikken i dag, for å tilpasse behandlingen hos pasienter som er operert for kolorektal kreft. De har testet kombinasjonen på uavhengige datasett med pasienter som er kreftoperert i stadium II og III.

– Ingen metoder er 100 prosent nøyaktige i seg selv. Derfor ville vi undersøke hvordan man bør kombinere vår metode med metoden som allerede brukes i dag, som i hovedsak benytter patologiske vurderinger av hvor mye kreften har vokst og spredd seg. Målet var å finne en metode som totalt sett, er bedre enn de to metodene er hver for seg, sier førsteforfatter av studien Andreas Kleppe til Dagens Medisin. 

– Vi fant at de to sammen kan brukes til å gjøre behandlingen etter operasjon mer tilpasset hvor alvorlig kreften var hos den enkelte pasient, fortsetter Kleppe som er forsker ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI) ved Oslo universitetssykehus og har en bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo.

 

– Overbehandler halvparten

Ikke alle, men mange pasienter med tykk- og endetarmskreft får adjuvant behandling, altså tilleggsbehandling med cellegift etter operasjon. Og man vet at man overbehandler en del pasienter, forklarer Kleppe.

– Uten tilleggsbehandling i stadium III er det halvparten som får tilbakefall etter operasjon og halvparten som ikke får det. Da har tanken vært at det er bedre å behandle alle med cellegift etter operasjon, noe som betyr at man overbehandler halvparten. Det har man godtatt fordi det ikke har vært gode metoder for å vurdere hvem som har behov for denne tilleggsbehandlingen, sier forskeren. 

I den ferske studien har forskergruppen vist at ved å kombinere disse to metodene, har man en så god metode for å forutsi hvem som trenger og hvem som ikke trenger cellegift etter operasjon, at en del pasienter kan få slippe denne behandlingen.

– Vi har laget en måte å identifisere pasienter med veldig god prognose, der det er veldig liten sannsynlighet for nytte av tilleggsbehandlingen.

– Våre resultater viser at en tredel av pasientene i stadium III, og da to tredeler av den halvparten som i dag overbehandles, burde slippe å få tilleggsbehandlingen.

I tillegg til at dette for dem er unødvendig behandling, kan behandlingen gi en rekke bivirkninger og komplikasjoner, som skader i nervesystemet, økt risiko for infeksjoner og i verste fall død. 

– Cellegiftbehandling fører til dødsfall for noen veldig få. Hvis den gis som tilleggsbehandling til den tredelen av pasientene i stadium III, så ser det ut som like få vil ha nytte av tilleggsbehandlingen som det er forventet at vil dø av tilleggsbehandlingen, sier Kleppe.

 

– Legger til rette for mer persontilpasset behandling

Eva Hofsli som er overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved fakultetet for medisin og helsevitenskap på NTNU, mener studien er interessant.

Hun viser til at 4550 fikk kreft i tykk- eller endetarm i Norge i fjor. 

– Dette er en stor gruppe pasienter. I så måte er slike studier veldig velkomne, sier Hofsli til Dagens Medisin.

– Generelt sett er det et veldig stort behov for mer kunnskap om risikostratifisering av pasienter, med tanke på eventuell nytte av adjuvant kjemoterapi etter radikal kirurgi for tarmkreft.

Også hun viser til at mange pasienter overbehandles, samtidig som mange, tross adjuvant behandling, får tilbakefall.

Og hun bemerker at behandlingen de får kan gi senvirkninger.

– Kjemoterapien vi gir er som oftest en kombinasjon av to ulike cellegifter, og ikke en ubetydelig andel kan få bivirkninger som vedvarer, sier overlegen.

Også Marit Valla, som er førsteamanuensis i patologi ved NTNU og overlege ved Avdeling for patologi ved St. Olavs hospital, mener studien er viktig. 

– Denne artikkelen viser at digital patologi gjør det mulig å bruke kunstig intelligens (KI) til automatisk fortolkning av vevssnitt, og å kombinere dette med andre data om pasienten og kreftsvulsten, sier Marit Valla, som er førsteamanuensis i patologi ved NTNU og overlege ved Avdeling for patologi ved St. Olavs hospital, til Dagens Medisin.

– Dermed åpnes nye dører i kreftutredningen, og man legger til rette for mer persontilpasset behandling, legger hun til. 

Les også: Vil finne ny kunnskap om «gammelt» konsept

 

CE-godkjent før sommeren

DoMore er et såkalt Fyrtårn-prosjekt som fikk en tildeling fra Forskningsrådet på 60 millioner kroner, for fem år siden. Målet er å bruke KI til å lage metoder som egner seg til bruk i klinikken.

Forskningsgruppen som står bak KI-markøren DoMore-v1-CRC, har startet selskapet DoMore Diagnostics AS. Selskapet har fått lisens på metoden og skal bringe den inn i klinikken, forklarer Kleppe.

– De har laget et verktøy som kan brukes til å kjøre disse analysene. Treningen av algoritmen har vi gjort, men selskapet har fått modellen og lagt den inn i verktøyet. Hvis man tar de vevsprøvene av kreftsvulstene som man vanligvis bruker, skanner dem og bruker dette verktøyet, får man svaret ut og kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.

Han forklarer at verktøyet som er tilgjengelig gjennom DoMore Diagnostics, ble CE-godkjent rett før sommeren og at dette potensielt kan tas i bruk ved norske sykehus innen kort tid.

Bakgrunn: Patenterer KI-markør som avgjør alvorlighet ved tarmkreft

 

Interessekonflikter:
Andreas Kleppe, Håvard Danielsen og resten av forskningsgruppen bak KI-markøren som er omtalt i artikkelen, har aksjer i selskapet Domore Diagnostics AS.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!