Vurderingssamtaler – en gyllen mulighet for tillit og håp

Ved å ha fokus på samvalg, mål og åpen dialog om hjelpebehov hos familiene vi møter, er vurderingssamtalen en gyllen mulighet for å skape tillit, engasjement og håp – i tillegg til å sikre at de kommer inn riktig dør til psykisk helsevern for barn og unge (PHBU).

Publisert
Børge Mathiassen

Kronikk: Børge Mathiassen, ph.d./psykologspesialist og avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN)
Yngvild Arnesen, psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN
Agnes Bohne, psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN

HELSEMINISTER Ingvild Kjerkol (Ap) har stilt krav om at psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) skal tilby en vurderingssamtale for alle som henvises. I et innlegg i Aftenposten uttrykker seks ansatte ved BUP Syd bekymring for om vurderingssamtaler for alle er klok bruk av ressurser.

PHBU har ansvar for å gi helsehjelp til barn og unge med psykiske lidelser og nevroutviklingsforstyrrelser. Folkehelseinstituttet (FHI) har estimert at syv prosent av barnebefolkningen har slike vansker. PHBU gir årlig fem prosent av barnebefolkningen helsehjelp. Andelen av henviste barn som blir avvist og ikke kommer til dørstokken til PHBU i helseforetakene, varierer fra åtte til 56 prosent.

Helsedirektoratets statistikk viser at halvparten av dem som har mottatt helsehjelp i PHBU, ikke har en psykisk lidelse. Behandling av dem som ikke har en psykisk lidelse, er ikke klok bruk av ressurser.

ALVORLIG FEIL. Som resten av spesialisthelsetjenesten har PHBU et henvisningssystem som baserer seg på at henviser skriver om pasienten. En spesialist i spesialisthelsetjenesten vurderer det som er skrevet. Forskning har entydig vist at reliabiliteten til spesialistens vurdering av henvisninger like godt kunne ha vært gjort av en terning.

Tiden er moden for å la tvilen om pasientrettigheter komme pasientene til gode. Vi må heller møte pasientene ansikt til ansikt – og bli enige om hvorvidt døren til PHBU skal lukkes eller åpnes

Dette indikerer at det er noe alvorlig feil med døra inn til PHBU. Feilen fører til at en liten andel av barn og unge med psykiske lidelser får den helsehjelpen de har behov for. Konsekvenser er også at barn som ikke har en psykiske lidelser, men som trolig har andre alvorlige livsutfordringer, får hjelp med andre ting enn det de har behov for. Kommunale lavterskeltilbud, ikke utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, vil trolig være den beste hjelpen for barn med alvorlige livsutfordringer.

ORGANISERINGEN. Vurderingssamtalen er ment på å bytte ut terningen som dørvokter til PHBU, med en samtale hvor en spesialist sammen pasienten avklarer hva de trenger hjelp med. I PHBU ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) har vi siden 2018 tilbudt familier en slik samtale like etter mottatt henvisning for å avklare behov, sikre brukermedvirkning fra start og sikre rett kompetanse fra PHBU i oppfølgingen.

Ofte henvises familier og ungdom som verken ønsker eller er klare for behandling i PHBU, men som likevel kan ha rett til helsehjelp og dermed ikke ville ha blitt avvist basert på henvisning. Det kan for eksempel gjelde ungdom med traumesymptomer som nylig har fortalt om overgrep noen år tilbake, men som ikke ønsker å gå i gang med behandling akkurat nå. De kan gå fra vurderingssamtalen med noen råd og visshet om at hjelpen finnes når de ønsker det.

Vår er faring er at ved å organisere vurderingssamtalen på rett måte, er det mulig å ferdigstille utredning, i henhold til både nasjonale og internasjonale retningslinjer, for en stor gruppe pasienter etter denne samtalen. Nå bruker PHBU i gjennomsnitt flere måneder på å utrede pasientene.

GYLLEN MULIGHET. Begrepet «vurderingssamtale» kan gi inntrykk av en samtale som kun er en muntlig versjon av å vurdere en henvisning. I så måte vil vi være enig i at det er lite klok bruk av ressurser. Ved å ha fokus på samvalg, mål og åpen dialog om hjelpebehov hos familiene vi møter, er dette en gyllen mulighet til å skape tillit, engasjement og håp, i tillegg til å sikre at de kommer inn riktig dør. Slik sett kan samtalen i seg selv være en terapeutisk intervensjon. Tilbakemeldinger kartlagt ved PHBU i Universitetssykehuset Nord Norge HF tyder på nettopp dette.

Det er en ressurskrise i PHBU. Ressurskrisen henger delvis sammen med at tjenesten bruker en stor andel av kapasiteten til å hjelpe barn som burde fått hjelp i kommunen. Den mest alvorlige konsekvensen av feilen med døra til PHBU, er at kun en tredel av barn med psykiske lidelser og nevroutviklingsforstyrrelser får den helsehjelpen de har behov for og har krav på.

VEKK MED TERNINGEN! Ved å stille krav om bruk av vurderingssamtaler har helseministeren innført et tiltak med potensial for å bedre pasientsikkerheten, sikre hjelp på rett nivå – og gi familiene en reell anledning til å medvirke i utredning og behandling helt fra starten.

Hvis vi skal få til endringer i helsetjenestene til barn og unge med psykiske lidelser, må vi være villig til å gjøre ting annerledes. Tiden er moden for å la terningen ligge i skuffen og la tvilen om pasientrettigheter komme pasientene til gode – og heller møte pasientene ansikt til ansikt og bli enige om døra til PHBU lukkes eller åpnes.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS