Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UNGE PASIENTER: Slagforskningsenheten ved Haukeland universitetssjukehus inviterte til workshop i regi av den europeiske og den norske slagorganisasjonen med fokus på unge pasienter med hjerneinfarkt.

Foto: Foto: NSO/ Annette Fromm

Subtile symptomer hos unge slagpasienter

– Å utrede en ung pasient på samme måte som en eldre pasient, vil være veldig mangelfullt. Hos de unge må man grave dypere og gå inn i mye sjeldnere tilstander, sier overlege Annette Fromm.

Publisert: 2022-05-13 — 06.00

Tall fra Haukeland universitetssjukehus i perioden 2010–2015 viser at insidens av hjerneinfarkt per 100.000 blant unge var på omtrent 15.

– I sykehusene er det slik at jo flere slagpasienter man håndterer, særlig unge pasienter, vil det være enklere å kjenne igjen at det er hjerneslag selv ved mer uvanlige symptomer, sier Annette Fromm, spesialist i nevrologi og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

Feiltolket som migrene

Blant unge kan årsaken til hjerneinfarkt blant annet være skader på pulsåren, medfødte genetiske tilstander som gjør at man får høyere risiko for å danne blodpropper, eller i forbindelse med graviditet.

– Dersom man ser på alle slagpasienter, forekommer skader på pulsåren hos under fem prosent. Blant unge slagpasienter er det kanskje den hyppigste enkeltårsaken, og forekommer hos 25 prosent.

Skaden kan blant annet oppstå etter ulykker eller i forbindelse med sport, ved bindevevslidelser, i tillegg til at det finnes en mulig sammenheng med infeksjoner.

– Det er noe man prøver å finne ut av. Det er sannsynligvis en sammenheng med høyt blodtrykk og blodåreforkalkninger. Det er også tilfeller hvor man ikke helt finner årsak.

De siste ti årene har kunnskapen økt, og det er mye forskning på hjerneslag hos unge.

– Det er veldig viktig å vite at å utrede en ung pasient på samme måte som en gammel pasient, vil være veldig mangelfullt. Hos de unge må man grave dypere og gå inn i mye sjeldnere tilstander.

Fromm understreker at man må gjøre mye mer arbeid for å finne årsak.

– Det gjelder også diagnostisering av hjerneslag fordi imitatorene vil være mye hyppigere i ung alder. Dette kan fortere bli feiltolket som for eksempel migrene, som er mer vanlig. Pasientene kan ha mer subtile eller uvanlige symptomer.

Hun forklarer at noen blir lagt inn med spørsmål om hjerneslag, og så har de migrene, mens andre blir lagt inn for sent av samme grunn.

Kompetanseavhengig

– Hvis de kommer til sykehus etter mange timer, er dette tid man kunne ha brukt til å behandle. Om man får behandling tidsnok, avhenger av mange faktorer; at pasientene kjenner igjen slagsymptomene, at de ringer 113 og ikke legevakt eller fastlege, og at de ikke blir avvist når de ringer 113 – det kan skje i alle nivåer.

Fromm påpeker at jo flere slagpasienter man håndterer på sykehuset, dess enklere vil det være å kjenne igjen at det er hjerneslag selv ved mer uvanlige symptomer.

– Det er veldig kompetanseavhengig. Dette gjelder også det å finne rett underliggende årsak.

For å kunne gi best mulig forebyggende behandling, sekundærprofylakse, er det avgjørende å finne ut mer om årsaken til infarktet, risikofaktorer, selve sykehistorien, i tillegg til hva som skjedde like før hendelsen, forklarer Ulrike Waje-Andreassen, spesialist i nevrologi og overlege ved slagenheten på Haukeland universitetssjukehus.

Lang behandlingskjede

Det er også viktig å finne tidligere nevnte, men ubehandlede årsaker.

For eksempel ubehandlet høyt blodtrykk, som kanskje ble nevnt ved en legekontroll for flere år siden, men som ikke ble fulgt opp. Så det er en hel rekke spørsmål til pasienten, og eventuelt også til familien.

Waje-Andreassen påpeker at det for enhver pasient i enhver alder er viktig å bli akuttmedisinsk vurdert med tanke på trombolyse og/ eller trombektomi.

Disse behandlingsformene kan utgjøre en stor forskjell om de kan anvendes, og dersom pasienten kommer tidsnok til sykehuset.

Dette innebærer en hel rekke spørsmål, men også blodprøver, røntgen- og ultralyddiagnostikk samt godt samarbeid på mange plan.

For de yngste under 18 år er det samarbeid med nevroradiolog etterfulgt av pediater og hjerteleger.

For de som er eldre, er det samarbeid med nevroradiolog og i etterkant primært samarbeid med hjertelege, deretter andre relevante spesialister som endokrinolog, hematolog og øyelege.

Behandlingskjeden til hjerneslag er lang – fra de akuttmedisinske første vurderingene til rehabilitering, og mange personer involveres.

– Meget viktig er også å ha med ergoterapeuter for første og oppfølgende kognitive vurderinger, logopeder for å oppdage eventuelle problemer med språkforståelse, lesing, skriving, regning, fysioterapeuter for å behandle eventuelle funksjonsutfall og for behandle best mulig for å unngå belastningsskader, sosionom for veiledning i forbindelse med sykmelding, økonomiske spørsmål – og nevropsykolog for mer omfattende testing.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!