Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nye SUS: Bygger nytt – men psykiatrien må vente

Stavanger universitetssjukehus (SUS) bygger et splitter nytt sykehus, men må bygge etappevis. Tillitsvalgte er bekymret for pasienter og ansatte innen psykiatrien kan komme til å bli værende lenge i gamle bygg.

Publisert: 2022-05-04 — 06.00 (Oppdatert: 2022-05-18 — 12.24)

STAVANGER (Dagens Medisin): Landet rundt pågår bygging av nye sykehusbygg. Ett av de større prosjektene er nye Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Ved det som ifølge prosjektdirektør Kari Gro Johanson for øyeblikket er landets største arbeidsplass, på Ullandhaug i utkanten av Stavanger, skal det i 2024 kunne flytte inn pasienter og helsepersonell i splitter nye lokaler på toppen av åssiden med utsikt over Hafrsfjord.

Men de 125.000 kvadratmeterne som snart er klare, er langt fra alt som trengs for å romme sykehusets 7800 ansatte og pasienter fra hele Sør-Rogaland. Store deler av driften av sykehuset skal fortsatt drives i det gamle sykehuset.

Nye SUS

  • Nye Stavanger universitetssjukehus bygges i bydelen Ullandhaug i Stavanger.
  • Tomtevalget ble besluttet i 2015.
  • Etter planen skal første del av byggingen, kalt byggetrinn én, være overstått ved slutten av 2024.
  • Den andre og siste delen av byggingen, byggetrinn to, er planlagt delt opp i faser. Den første fasen av andre byggetrinn er planlagt ferdig i 2028.
  • Kostnadsrammen er satt til rundt 11,3 milliarder kroner for første byggetrinn.
  • Kilde: Helse Stavanger nettsider "Fakta om nytt universitetssykehus - byggetrinn 1"

Les mer: Slik blir det nye sykehuset i Stavanger

Først og sist
Det store spørsmålet er hvem som skal komme først i køen når sykehuset starter neste etappe. Hvordan arbeidet skal legges opp, og hvilke funksjoner som skal flytte fra det gamle sykehuset på hvilket tidspunkt, er tema for et styremøte den 5. mai i Helse Stavanger – helseforetaket som huser Stavanger universitetssykehus.

Tillitsvalgte er bekymret for at noen fagmiljøer vil ha mye å tape på å flyttes sent i prosessen. Aller helst skulle de ha sett at all virksomheten hadde blitt flyttet fra gammelt til nytt sykehus samtidig. Bekymringen retter seg i hovedsak mot situasjonen for psykiatrien.

– Psykiatrien er verken tatt med i første byggetrinn eller i starten av byggetrinn to, forteller Mathias Hella, lege i spesialisering i geriatri og tillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved sykehuset.

– Når vi har deltatt i grupper som har jobbet med prioriteringen av hvilke fagmiljøer som skal flyttes når, har vi vært opptatt av å spille inn at dagens lokaliteter ikke er gode nok for de ansatte. Hvis de skal bli igjen her på Våland, må vi ha tilstrekkelig kompenserende tiltak, sier foretaks-hovedverneombud Marius Malmo.

 

Uoversiktlig
Forsikringer om tiltak i det gamle sykehuset, i påvente av flytting, er likevel ikke nok til å berolige de ansatte fullt ut.

– Det blir sagt at man skal kompensere for at psykiatrien ikke flyttes med én gang, men dette er eksisterende bygg. Vi må for eksempel forholde oss til veggene som er der, forklarer Aud Mydland, som er tillitsvalgt for Fagforbundet. Hun er også styremedlem i Helse Stavanger.

De tillitsvalgte viser til at helseforetaket har fått kritikk for behandlingen av psykiatriske pasienter av tilsynsmyndighetene tidligere. Kritikken har handlet om uforsvarlig praksis, men også om at lokalene er trange og lite fleksible.

Et problem er avstander og uoversiktlige bygg, forklarer Mydland.

– Man bygger mer oversiktlig i dag enn tidligere. Hvis en ansatt blir angrepet i Solstua i enden av bygget, er det ikke sikkert at de andre ansatte hører det.

Manglende plass til skjerming er et annet problem. Luftmulighetene for pasientene er heller ikke gode nok, mener de tillitsvalgte. Det er laget en luftegård for pasientene som er innlagt på tvang, men på grunn av mangel på kapasitet må pasientene ofte vente før de kan komme ut.

– En må bestille tid, og pasientene kan ofte vente i timer. Det gjør at det blir utagering.

NYBYGG: De første byggene som står klare i Nye SUS skal etter planen tas i bruk på tampen av 2024.

 

Vil selge kremtomt
Egil Olsen er de ansattes representant i styret i Helse Vest. Han er tidligere tillitsvalgt for Fagforbundet ved SUS. Olsen viser til de tillitsvalgtes meninger når det gjelder flyttingen av ulike funksjoner fra det gamle til det nye sykehuset, og han støtter argumentet om å få flyttet psykiatrien. Det kan også være lurt med tanke på finansiering, mener han.

– Tomtene på Våland er sparebøssen vår. Jeg mener at vi bør frigjøre tomten som psykiatribyggene ligger på i dag. Det er en fin utsikt mot Hillevåg, og hvis vi selger det sammen med tomtene ved siden av, vil en utbygger sannsynligvis se en stor verdi i det.

Ylf-tillitsvalgt Mathias Hella har forståelse for at det er dyrt å bygge sykehus, og for at prosjektet må forholde seg til rammen.

– Men jeg tror at en økonom vil si at det også er dyrt å drive sykehus på to steder samtidig. Denne løsningen kan bli dyrere på sikt. Det er samtidig et krav om at vi skal spare på drift for å få råd til å finansiere fremtidige byggetrinn. Det er også mange fagmiljøer som har spisskompetanse. Det er en risiko for fagligheten og utdanningen ved rekrutteringen når man deler opp sårbare fagmiljøer slik vi kommer til å gjøre nå. Når kompetansen deles mellom to sykehus, utfordrer dette måten vi jobber på.

DELER BEKYMRING: Direktør Helle Schøyen ved Stavanger universitetssjukehus sier at hun skjønner at de ansatte er bekymret for delt drift. 

Foto: SUS

– Vi har vært åpne overfor ledelsen, og de vet hva vi mener.

– Enkelt å være enig
Administrerende direktør Helle Schøyen i Helse Stavanger har ikke problemer med å forstå de tillitsvalgtes bekymring tilknyttet at sykehusdriften skal flyttes del for del.

– Det er utrolig enkelt å være enig i det. Vårt sykehus er ett av sykehusene som drives mest effektivt i Norge. Det skyldes blant annet at mye aktivitet er samlet på ett sted. Så om du ser på det økonomiske aspektet, er delt drift ikke gunstig.

Schøyen er selv psykiater og kom fra stillingen som leder for Klinikk for psykisk helsevern ved sykehuset da hun ble administrerende direktør i 2020.

– Jeg forstår at de tillitsvalgte er bekymret for hva det vil bety for fagmiljøer med få spesialister og for psykisk helsevern. Det er jeg også bekymret for. Men så har den økonomiske bærekraften til sykehuset gjort at det kun er mulig å bygge etappevis.

Temaet for det forestående styremøtet i helseforetaket er å legge planer for nettopp rekkefølgen for den gjenstående delen av byggeprosessen. Dette skal skje før styret behandler en økonomisk langtidsplan senere i måneden.

For Schøyen har det vært viktig å få lagt en plan for hele byggeprosessen.

– Det er innlysende for meg at det er viktig for alle som jobber her å vite at vi har husket alle funksjonene som må med for å få et fullverdig sykehus.

Les mer: Tillitsvalgt bekymret over manglende plass til ansatte i nytt sykehus

LES OGSÅ
Pandemi og krig kan gjøre nye sykehusbygg mye dyrere enn planlagt

 

Anbefaler dagkirurgi før psykiatri
Schøyen anbefaler ingen prioritering av psykiatrien i første omgang. I første fase av byggetrinn to er det foreløpig estimert at det kan bygges for to milliarder kroner. Schøyen anbefaler sitt styre å flytte dagbehandling og poliklinikk, sammen med oppføringen av et forskningsbygg som oppføres i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS).

I de påfølgende stegene i prosessen, som nå omtales som fase to, tre og fire, er alternativene å prioritere bygg for driften enten innen psykiatri, dagkirurgi eller rehabilitering.

Her anbefaler direktøren at dagkirurgi prioriteres før psykisk helsevern. Schøyen viser til at det er utarbeidet to rapporter – en med vekt på økonomi og en med vekt på fag, som tar stilling til de ulike alternativene.

– Gruppen som har sett på hva som lønner seg rent økonomisk, har landet på å flytte dagkirurgien før psykiatrien. Det skyldes gamle bygg med behov for vedlikehold, og salget av tomten på Våland. Den andre gruppen, som var ledet av fagdirektøren og har inkludert representanter fra ulike fagmiljø og vernetjenesten, har valgt å legge vekt på konsekvenser av å splitte fagmiljøer, tillitsvalgte og antallet pasienter som blir berørt. De kom frem til samme konklusjon som den første gruppen. Til sammen er dette grunnlaget for min anbefaling til styret.

Schøyen understreker likevel at begge rapportene er heftet med usikkerhet.

– Mitt ansvar er å jobbe for løsninger som gjør at vi raskest mulig får samlet hele sykehuset på Ullandhaug.

 

Kan ta 18 år
Dersom psykiatrien ikke flyttes i neste steg, vil det nok ikke bli aktuelt med flytting før ut på 2030-tallet, ifølge Schøyen.

– Det er klart at det er bekymringsverdig. Jeg er godt kjent med kritikken fra tilsynsmyndighetene. Men det er viktig å si at det jobbet mye med denne problemstillingen i etterkant. Det er for eksempel gjennomført forbedringstiltak med utgang til veranda og uteområder.

Hun viser også til at både sykehuset selv og Helse Vest har gitt midler som vil gå til å øke bemanningen og styrke kompetansen, men også ombygging og tilrettelegging.

Schøyen mener ikke at det er mulig å frigjøre tomtene som psykiatribyggene ligger på i dag, slik Egil Olsen i Helse Vest skisserer.

– Det forslaget bygger nok på en misforståelse. Vi eier ikke disse tomtene selv, det er Stavanger kommune som eier tomtene. Hadde det vært sånn, ville regnestykket ha vært enklere.

De tillitsvalgte er oppgitt over anslagene for når alle fagmiljøene kan bli samlet igjen etter at flyttingen starter i 2024.

– Foreløpige estimater og «verstefall-scenario» er at vi ikke vil ha et komplett sykehus på Ullandhaug før i 2040, men vi kan alvorlig talt ikke vente så lenge, sier verneombud Marius Malmo.

På spørsmål om når hele det nye sykehuset vil være klart, sier Schøyen at «man nærmer seg 2040».

Hun deler oppfatningen om at det er lenge å vente.

– Dette handler dypest sett om finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Våre øverste politiske ledere sitter med ansvaret for å fordele midler slik at vi kan drive velferdsstaten. De har nok en vanskelig fordelingsnøkkel å forholde seg til. Kunne jeg ha valgt, hadde jeg bygget hele sykehuset fra første stund - og det er jo lov å ønske.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken fremgikk det i faktaboksen at den totale kostnadsrammen var på 11,3 milliarder kroner. Dette gjelder den totale kostnadsrammen for første byggetrinn og er nå presisert. 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!