Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SKULLE TATT GREP: I rapporten slår kommisjonen fast at det burde ha vært mulig å få avklart intensivkapasiteten tidligere – dersom ledelsen i helseforetakene eller i Helse- og omsorgsdepartement (HOD) hadde tatt tydeligere grep.

Intensivkrangel overrasket Korona-kommisjonen

Kartleggingen av intensivkapasiteten i Norge under koronapandemien ble forhindret av faglig uenighet om hva en intensivplass er.

Publisert: 2022-04-27 — 08.47

Det går fram av den nye rapporten som Koronakommisjonen la fram tirsdag.

– Vi syns det var overraskende at det var såpass vanskelig i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet å bli enig om hvilken intensivkapasitet vi faktisk hadde, sier kommisjonens leder Egil Matsen til NTB.

rapporten slår kommisjonen fast at det burde ha vært mulig å få avklart intensivkapasiteten tidligere – dersom ledelsen i helseforetakene eller i Helse- og omsorgsdepartement (HOD) hadde tatt tydeligere grep.

LES OGSÅ
Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet

Helsefaglig uenighet

Det var uenighet i de helsefaglige miljøene som lå bak.

Denne faglige uenigheten strekker seg bakover i tid, men kom til syne på nytt i forbindelse med en regional intensivutredning som ble ferdigstilt i desember 2019, skriver kommisjonen.

Vi ga dem oppdrag, og oppfølgingen var ikke god nok.
Bent Høie

Utredningen startet i 2018 med at en interregional arbeidsgruppe fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om intensivkapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Norge.

«Kommisjonen har gjennom mange forklaringer fått belyst at sammensetningen av arbeidsgruppen og innholdet i rapporten forsterket uenigheten som fantes blant fagfolk i spesialisthelsetjenesten om hva som var en intensivplass. Det var spesielt uenighet mellom intensivmiljøet og indremedisinsmiljøet som også driver med intensivbehandling», skriver kommisjonen i rapporten.

Uenigheten dreide seg både om hvilket legepersonell som skal kunne lede intensivteam og bemanne intensivplasser, og om såkalte intermediærplasser skal inngå i definisjonen av en intensivplass eller ikke.

Til slutt stoppet arbeidet opp.

LES OGSÅ
– Behov for forhåndsavtaler om forflytning ved beredskapssituasjoner

«Den faglige uenigheten førte til at rapporten aldri ble sluttbehandlet i det interregionale fagdirektørmøtet. Rapporten ble liggende, og de regionale helseforetakene kom ikke videre i arbeidet med å kartlegge behovet for intensivkapasitet i Norge.»

– Vi syns også det er overraskende at de arbeidene som ble satt i gang for å kartlegge både kapasiteten og behovet, ble stanset, sier Matsen.

Vil ha større fleksibilitet

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier funnet overrasker også ham.

– Det er spennende at de har gravd i akkurat det spørsmålet, sier Guldvog til NTB.

Han bekrefter at det har vært vanskelig å få konkrete tall på antall intensivplasser. Men det som er aller viktigst nå, er å få økt basiskapasiteten, mener helsedirektøren.

– Så må vi ha en langt større fleksibilitet blant helsepersonell, så dette er skalerbart. Dette er noe vi begynte å jobbe med da pandemien kom. Da ga vi kursing til sykepleiere som kunne bistå intensivsykepleiere, sier Guldvog.

– Dette burde vi ha hatt som et system som var etablert på forhånd.

Sterk kritikk

I rapporten fastslås det at behovet for økt intensivkapasitet og manglene ved intensivberedskapen var kjent for sentrale myndigheter før pandemien brøt ut.

«Det har også vært kjent lenge at det kan bli et høyt antall intensivpasienter under en pandemi, og at mangel på kompetent personell ville bli en kritisk faktor. Kommisjonen synes derfor det er sterkt kritikkverdig at ikke disse problemstillingene og disse viktige dokumentene fikk større oppmerksomhet, og at de ikke ble fulgt opp bedre av de regionale helseforetakene, HOD og regjeringen», skriver kommisjonen.

– Vi opplever nok at den erkjennelsen går langt inn nå, etter to år med pandemi. Jeg tror det vil bli tatt tak i nå, og det er satt i gang arbeid både for å se på det vi har, og det vi bør ha, sier Matsen.

Kommisjonen bemerker likevel at kapasiteten ikke er blitt forbedret i løpet av pandemien.

Høie: Burde presset mer på utdanning av intensivsykepleiere

– Vi kunne fra departementet vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere. Vi ga dem oppdrag, og oppfølgingen var ikke god nok. I den situasjonen kunne vi grepet inn, erkjenner Høie overfor VG.

Tirsdag la Koronakommisjonen fram sin andre delrapport i granskningen av pandemihåndteringen. Der er mangelfull intensivkapasitet et gjennomgående tema.

Høie, som i dag er statsforvalter i Rogaland, er blant helsetoppene som har forklart seg til Koronakommisjonen i arbeidet med den omfattende rapporten.

– Det er ingen tvil om at vi burde hatt en større intensivkapasitet i Norge, sier Høie i rapporten. Han får støtte fra både helsedirektør Bjørn Guldvog og assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Høie påpeker overfor VG at rapporten også understreker at bedre kapasitet på intensivavdelingene ikke ville hatt betydning for smitteverntiltakene.

(©NTB)

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!