Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helse-Norge bør gripe frivillighetens år

Sammenlignet med resten av Europa henger Norge etter når det gjelder frivillighet i helse og omsorgtjenesten. Det er på tide at vi lærer av våre naboland.

Publisert: 2022-02-06 — 17.17

Natasha Pedersen

Foto: Foreningen for barnepalliasjon

Kronikk: Natasha Pedersen, generalsekretær & fagansvarlig i Foreningen for barnepalliasjon (FFB)
Hege Dahl, frivilighetskoordinator i FFB

2022 ER ERKLÆRT som frivillighetens år. Vi håper dette betyr enda større engasjement, ressurser og resultater i helsesektoren. Pandemien har vist verdien av dette, men da må alle delene av helsesektoren bidra.

Hege Dahl

Foto: Foreningen for barnepalliasjon

Det er også viktig at vi tar på alvor den forrige regjeringens «På liv og død»-utredning og stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg, på alvor – spesielt det som omhandler frivillighet i arbeidet med alvorlig syke og døende. 

TRADISJONEN. Under ti prosent av det frivillige arbeidet skjer innen helse- og omsorgstjenesten. Tallene for frivillighet innen lindrende behandling og omsorg er enda lavere. Det burde ikke, og må ikke, være slik.

Norge scorer generelt høyt på frivillighet, og tradisjonen for frivillighet er lang. Hele to tredeler av befolkningen er engasjert i frivillig arbeid. Vi har store organisasjoner som har drevet med frivillighet i mange år, og som er drivende dyktige. De sitter med rutiner og mange frivillige som engasjerer seg. Dette er fantastisk. Og flere kommer, bare de blir spurt, ifølge Frivillighet Norge.

Men de må i enda større grad bli spurt, for uten frivillighet kollapser samfunnet vårt. Dette har blitt veldig tydelig under pandemien.

INNSATSEN. Det finnes mange gode eksempler på at helsevesenet kan dra stor nytte av frivilligheten. Et av de svært synlige så vi da pandemien brøt ut i 2020. Da stilte frivillige fra Røde Kors opp og assisterte ambulansesjåførene med 1000 turer fra mars til september. Og dette var kun i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen.

De frivillige hjalp til med å lette arbeidsoppgavene for de operative ambulansene, slik at de kunne prioritere akutte oppdrag.

Under ti prosent av det frivillige arbeidet skjer innen helse- og omsorgstjenesten. Tallene for frivillighet innen lindrende behandling og omsorg er enda lavere

ARBEIDSPRESSET. Vi opplever at det også innenfor vårt eget fagfelt, palliasjon, er et stort behov for frivillig innsats. Med flere frivillige inn i palliasjon, altså omsorg og lindrende behandling av mennesker i livets siste fase, vil det trolig lette på arbeidspresset til sykepleiere og andre helsearbeidere. 

Vi tror ingen har vanskeligheter med å forstå at frivillige er en ressurs her – men da må en holdningsendring til, både politisk og i profesjonene. Man må tørre å slippe taket, løfte blikket og invitere folk inn i arbeidet. Ikke minst må man tørre å spørre om råd og kunnskap utenfor egen tue, særlig fra det internasjonale miljøet som har lengre fartstid innenfor palliasjon, barnepalliasjon og frivillighet på området enn Norge har.

HOLDNINGENE. I Norsk offentlig utredning 2017:16 - På liv og død, pekes det på at det ligger store muligheter i å engasjere flere frivillige i helse- og omsorgssektoren. Det skyldes at vi i sektoren rett og slett ikke har vært flinke nok. Særlig gjelder dette i palliasjon. Her viser en kartlegging fra Sintef i 2012 at kun 5 av 34 palliative sentre i sykehus brukte frivillige, mens 14 av 30 kommunale lindrende enheter hadde frivillige tilknyttet seg. Vi tror dessverre ikke at situasjonen er så mye bedre i dag.

Det er tilrettelagte plattformer og samarbeid mellom Frivillighet Norge og KS som kan legge til rette for rekruttering av frivillige på dette området. Muligheten er der, men få prioriterer det. Trengs det en holdningsendring hos våre politikere og helse- og omsorgstjenesten? Et mulig første steg kan være å utrede hvordan samarbeidet mellom frivillige og helse- og omsorgstjenesten innen lindrende behandling og omsorg kan styrkes.

GRUNNLAGET. Ved Andreas Hus – Norges første barnehospice i Kristiansand – er frivillighet en helt avgjørende ressurs – og også et viktig oppdrag fra våre myndigheter. Frivilligheten skal bidra til omsorg og prioritering av liv, lek og mestring for familier som lever med et alvorlig sykt og døende barn. 

Foreningen for barnepalliasjon har jobbet strukturert og målrettet hele 2021 med å etablere et grunnlag for frivilligheten på Andreas Hus. På bakgrunn av samarbeid med andre norske organisasjoner og internasjonale foreninger som jobber innenfor samme felt, har vi utarbeidet en modell som inkluderer ulike opplæringskurs og rekrutteringsplan. Denne strategien skal vi teste ut i praksis i 2022. Forhåpentligvis kan dette bli et viktig verktøy til handling for andre i helse- og omsorgstjenesten. 

I frivillighetens år skal også huset åpnes, og da tar vi vårt ansvar for å inkludere frivilligheten. Hvis flere blir med, både i palliative miljøer og i helse- og omsorgssektoren ellers, kan 2022 virkelig bli et frivillighetens år.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!