Trygghet for pasienten – helt inn til sykehuset!

Kronikk: Hanne Rikstad Iversen, overlege og anestesilege, redningshelikopter ved Finnmarkssykehuset
Stig-Arild Stenersen, overlege og anestesilege, redningshelikopter ved Nordlandssykehuset
Bård Rannestad, anestesilege, rednings- og ambulansehelikopter ved UNN

REDNINGSHELIKOPTRE HAR søk og redning som primærfunksjon, men de er også en del av den statlige luftambulansetjenesten – sammen med ambulansehelikoptre og -fly. I nord er ofte et redningshelikopter pasientens nærmeste luftambulanse, og i 2019 hadde basene Bodø, Banak og Svalbard 1010 henvendelser om oppdrag.

Arbeidshesten Sea King i 330 skvadronen går nå ut av beredskap. SAR Queen AW101 allværshelikoptre, med moderne av-isingssystemer og større rekkevidde, overtar. De blir viktige i et land med mye vær, mørketid, spredt befolkning og store avstander. Lignende allværsegenskaper er velprøvd med Sysselmesterens redningshelikoptre på Svalbard, og har vist seg å være avgjørende for både nødstedte og pasienter.

DE VIKTIGE MINUTTENE. Landeplasser for helikoptre på sykehus står sentralt i vår beredskap. Pasienter med akutte tilstander kan leveres direkte og uten tidstap på nærmeste lokalsykehus. Kompliserte overføringer mellom sykehus kan gjøres dør–dør. Nyfødt-kuvøseteam eller spesialteam med transportabel hjerte-/lungemaskin kan flys ut til våre aller sykeste på lokalsykehus. I fremtiden vil flere akuttpasienter flys til sykehus med helikoptre enn i dag.

Landeplassene sparer tid på alle oppdragstyper, vi øker pasientsikkerheten ved å unngå omlastninger og lokal ambulansebil-beredskap belastes ikke unødig. Tidsbesparelsen kan bli på hele 20–60 minutter – sammenlignet med omlasting til ambulanse på nærmeste lufthavn. For de sykeste og de hardest skadde er dette svært viktige minutter.

BEGRENSNINGENE. Pasienter skal flys til riktig behandlingsnivå. Noen ganger til et lokalsykehus, andre ganger til et universitetssykehus. Helikopterlandeplassene bidrar til optimal utnyttelse av sykehusstrukturen og hindrer feil destinasjon for pasientene. Mangler landeplassen, kan det nærmeste sykehuset bli overfløyet. Dette kan være feil for pasienten og forringe en ønsket utvikling av lokal beredskap og belaste pressede universitetssykehus.

Nord-Norge har tolv akuttsykehus. Ni har en landeplass ved sykehuset som kan ta imot Sea King og ambulansehelikoptre. Sykehusene i Hammerfest, Lofoten og Longyearbyen mangler helt en landeplass, og pasientene henvises til nærmeste lufthavn. Nye SAR Queen kan i dag bare lande ved to av tolv akuttsykehus i Nord-Norge, i Bodø og Stokmarknes. Hvis de skal gjøre det Sea King gjør i dag, må landeplassene ved hele seks lokalsykehus samt ved Universitetssykehuset (UNN) i Tromsø utbedres.

BEKYMRINGENE. SAR Queen er nylig satt i beredskap i Sør-Norge, og utfordringene med landeplasser er som i nord. Statsforvalteren i Oslo og Viken meldte 17. november i år at «midlertidige landeplasser til nye AW101 har truet pasientsikkerheten i Helse Sør-Øst».

Prosjektet som skal sikre at dagens landeplasser kan benyttes, er forsinket. Omfanget av utbedringene er uavklart. Om bare tre måneder fases AW101 inn på Banak-basen, og i Bodø høsten 2022. Helikoptrene kommer i beredskap før sykehusene i nord har landeplasser som kan ta imot dem. Det som har skjedd i sør, vil snart gjentas i nord.

Vi er bekymret for truet pasientsikkerhet, unødvendige tidstap og uønskede virkninger på annen viktig sykehusdrift.

PARADOKSET. Ambisjonen må være at alle sykehus med akuttfunksjon har en landeplass som kan ta imot både rednings- og ambulansehelikoptre. Når nye sykehus bygges, droppes for ofte landeplassen for å spare penger. Det er en aktuell sak ved nye Hammerfest sykehus, og har vært det for de siste sykehusprosjektene i Bodø, Stokmarknes, Kirkenes og Narvik.

Vi har et krav om å være i lufta senest 15 minutter fra alarmen går. Paradoksalt nok kan pasientene våre nå bli påført et unngåelig tidstap på opp mot 60 minutter i den andre enden av kjeden. Landeplasser ved akuttsykehus må derfor defineres som samfunnskritisk infrastruktur, slik at de kan bidra til «å sikre en sammenhengende og koordinert akuttmedisinsk kjede utenfor sykehus», slik Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 forutsetter.

NØDVENDIG AKUTTLØFT. Rednings- og ambulansehelikoptre er viktige og kostbare nasjonale anskaffelser. De nye SAR Queen-helikoptrene kan bli en formidabel ressurs for rednings- og helsetjenesten i hele Norge, men dette forutsetter at sykehusene har landeplasser som kan ta imot dem. Først da kan hele potensialet til disse store investeringene bli utnyttet, og pasientene få en tryggere, raskere og bedre behandling enn i dag.

Statsforvalteren i Oslo og Viken konkluderte med at en tilrettelegging for nye landeplasser vil kreve politiske og finansielle beslutninger. Vi tror heller ikke dette kan løses i byråkratiet mellom helse og justis, eller innenfor de økonomiske rammene som de regionale helseforetakene rår over.

Det som nå må til for å sikre dette helt nødvendige og fremtidsrettede løftet i norsk akuttberedskap, er overordnede føringer og prosesser i regi av våre folkevalgte.

Ingen oppgitte interessekonflikter