Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helsedata må brukes på best mulig måte, statsråd Kjerkol

Riktig bruk av helsedata kan være like livreddende som det neste gjennombruddet innen kreft- eller diabetesbehandling. Er vi åpne for en ny og dristigere tilnærming til å håndtere og bruke helsedata, helseminister Ingvild Kjerkol?

Publisert: 2021-11-04 — 11.07

Kjell Magne Solli

Kronikk: Kjell Magne Solli, administrerende direktør i PatientSky Norge

DEN NESTEN TI år gamle ambisjonen om Én innbygger – én journal, med mål om å levere bedre elektroniske helsejournaler (EPJ) i helsesektoren, fikk nylig et tilbakeslag da Riksrevisjonen i juni publiserte en refsende rapport om svakheter i styring og kontroll av IT-satsingen.

Eksempelvis er det tydelig at veikartet for én elektronisk pasientjournal har tre parallelle løsningsforslag, som nettopp er den problemstillingen Én innbygger – én journal bør ta opp.

EFFEKTIVITET. Basert på resultater fra offentlig administrerte IT-prosjekter er prognosen for Én innbygger – én journal dårlig, men dette er ikke hovedproblemet. Det grunnleggende spørsmålet er om omfanget er riktig, for visjonen om Én innbygger – én journal er midt i blinken. Hvis du lykkes med å oppnå én pasient og én journal, hvor leger, spesialister og behandlere har tilgang til og kan berike de samme pasientdataene, kan du levere bedre og mer effektiv pasientbehandling – og samtidig frigjøre tid som kastes bort på administrasjon.

Alt dette vil gi helsepersonell mer tid til sitt tiltenkte formål; å behandle pasienter.

Se også: Slipp løsningene til!

MENINGSFULLT. I tillegg vil bedre bruk av helsedata sette i gang innovasjon, gi nye behandlingsformer og høyere kvalitet på omsorg, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens (KI). For å oppsummere, handler helsetjenestenes fremtid egentlig om data – og om hvordan vi bruker disse dataene på en meningsfull måte til fordel for pasientene. Riktig bruk av helsedata kan være like livreddende som det neste gjennombruddet innen kreft- eller diabetesbehandling.

Med riktig tilnærming får sykehusene en pasientjournal rik på data fra pasientens samhandlinger med primærhelsetjenesten – av betydelig verdi når pasienten er innlagt til behandling i spesialisthelsetjenesten

Det gir klare begrensninger for best mulig bruk av helsedata å benytte Én innbygger – én journal kun innen sekundærhelsetjenesten. Som ved sykehusene, hvor ett initiativ prøver å få ulike journalsystemer til å snakke sammen gjennom en ny samhandlingsløsning. Det er i primærhelsetjenesten at overfloden av pasientdata ligger.

VERDIFULLT. Heldigvis tilbringer en vanlig nordmann helt klart mesteparten av tiden sin innen primærhelsetjenesten, for eksempel i kontakt med allmennleger, terapeuter eller spesialister. Kontakten med sekundærhelsetjenesten skjer sjeldnere, og ofte i sammenheng med mer kritiske forhold. Faktisk er målet i helseomsorgen å holde pasienter ute av sekundærhelsetjenesten så lenge som mulig. Og – hvis ambisjonen er å holde nordmenn borte fra sykehusene – gir det virkelig ikke mening å konsentrere datasamlingen innenfor den helsetjenesten nordmenn har færre samhandlinger med.

Det er i primærhelsetjenesten at bruken av helsedata har størst effekt, og det er her vi har den desidert største samlingen av data. Hvorfor er da ikkje dette utgangspunktet for Én innbygger – én journal? Med riktig tilnærming vil sykehusene ha en pasientjournal rik på data fra pasientens samhandlinger med primærhelsetjenesten. Dette vil ha betydelig verdi når pasienten er innlagt til behandling i sekundærhelsetjenesten.

EIERSKAPET. Her er en godt bevart hemmelighet: Vi har faktisk allerede oppnådd Én innbygger – én journal i primærhelsetjenesten. Vår tilnærming er pasientsentrert i stedet for systemsentrert. Vi ser på pasienten som ett enkelt dataobjekt – som hver eneste helseprofesjonelle kan berike, nyttiggjøre og administrere på tvers av alle pasientens samhandlinger med helsesektoren. Den eneste forskjellen er hvilken del av dataene vedkommende helsepersonell har tilgang til, og hvordan de kan berike dataene.

Det er pasienten som først og fremst har eierskap og kontroll over sine egne helsedata, hvilket er en naturlig konsekvens av en pasientsentrert tilnærming.

ER DU MED, KJERKOL? Vårt forslag er derfor at den nye helse- og omsorgsministeren, Ingvild Kjerkol (Ap), utvider målet om Én innbygger – én journal – med Helse Midt-Norge som utprøvingsregion – til en mye bredere visjon om helsedata. Med fokus først og fremst på primærhelsetjenesten vil dette være til det beste for pasienter, helsesektoren, økonomien og samfunnet som helhet.

Det forventes at en betydelig andel av nordmenn blir hundre år gamle. Helsedataene deres vil ikke leve like lenge – med mindre vi er åpne for en ny og dristigere tilnærming til håndtering og bruk av helsedata.


Interessekonflikt/disclaimer: PatientSky er en e-helseaktør som utvikler innovative-helseløsninger som redskap for behandlere, blant andre SaaS-løsningene PatientSky Clinic og Hove Total. Dette er et nettbasert og komplett journalsystem som optimaliserer klinikker digitalt. Med eksisterende digitale EPJ-løsninger betjener PatientSky over 25.000 helsearbeidere og et høyt antall pasienter i Norge.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!