Slipp løsningene til!

Kronikk: Kristin Krogsrud, Healthcare System Partner, Roche Norge
Lena Nymo Helli, administrerende direktør i helseklyngen Norway Health Tech
Erland Skogli, partner i Menon Economics

EN STERK OFFENTLIG og likeverdig helsetjeneste er noe av det flotteste vi har i Norge. Skal den være bærekraftig i møte med morgendagens utfordringer, må vi bli bedre til å ta i bruk ny medisinsk teknologi – og måle hvilken verdi innovasjon faktisk gir.

En aldrende befolkning, manglende tilgang på helsepersonell – og økte utgifter – stiller helse- og omsorgssektoren overfor store ressursutfordringer. Kroniske lidelser, livsstilssykdommer og andre folkehelseutfordringer vil øke, og legge ytterligere press på helsevesenet fremover.

Samtidig forventer vi stadig høyere kvalitet på tjenestene. I Norge tar vi for gitt at alt dette løses av «verdens beste helsevesen». Men utfordringene helsetjenesten står overfor, kan ikke lenger løses ved å ansette flere. Ifølge regjeringens Perspektivmelding fra februar må hver tredje arbeidstaker jobbe i helsetjenesten i 2060 dersom befolkningen skal ha samme nivå på tjenestene som i dag. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig, og at vi må tenke helt nytt dersom vi skal opprettholde høy kvalitet også i fremtiden. Den nye regjeringen har nå en unik sjanse til å ta nødvendige grep.

VERDIEN AV INNOVASJON. Medisinsk teknologi bidrar allerede til å effektivisere helsevesenet. Men for å hente ut potensialet i nyvinningene, må de vurderes på en mer helhetlig måte og tas raskere i bruk.

En rapport som Menon Economics nylig har utarbeidet for Roche, viser – med eksempler fra diagnostikk og legemidler – at verdien av medisinsk teknologi kan være langt større enn det som kommer frem med dagens metodevurderingssystem.

For det første viser rapporten at samfunnet går glipp av vesentlige besparelser når kostnad og nytte av ny teknologi i dag ikke vurderes gjennom hele kjeden i helsetjenesten, fra kommune til sykehus. For eksempel kan utgifter til hurtigtesting for hjertesvikt hos fastlegen føre til vesentlige besparelser for samfunnet, noe som ikke fanges opp i dagens system.

For det andre peker rapporten på at alle relevante kostnader og besparelser bør synliggjøres i vurderingene, også de fra andre sektorer: For eksempel når en ny type sprøyte gjør at kreftpasienter slipper å ta fri fra jobb og bruke tid på sykehuset for å motta behandling intravenøst.

VERDISKAPING. For det tredje viser rapporten at innovasjon og innføring av medisinsk teknologi bidrar til verdiskaping for samfunnet ellers, som nye arbeidsplasser og eksportinntekter.

I rapporten fremheves også fordelene med en mer verdibasert helsetjeneste, der det som betyr noe for pasienten, er det som vurderes når ny teknologi skal innføres. Dette vil igjen føre til at man mer presist kan fastsette verdien av teknologien og dermed foreta bedre prioriteringer.

Videre pekes det på at vurderinger og prioriteringer bør utføres på en mer teknologinøytral måte, det vil si uavhengig av om teknologien er en app, test eller sprøyte.

TID FOR ENDRING. Systemet for Nye Metoder har en nøkkelrolle i innføringen av ny medisinsk teknologi i Norge. Men samsvarer prosesser og kapasitet med de ressursutfordringene vi står overfor? Og er systemet rigget for å kunne forløse verdipotensialet i de medisinske nyvinningene?

I Hurdals-plattformen står det at regjeringen vil «Gjøre endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme».

Dette er et viktig mål som vi ser frem til at vår nye helseminister Ingvild Kjerkol tar tak i.

FORBEDRINGSPUNKTER. Om få dager er rapporten fra evalueringen av Systemet for Nye Metoder klar, og den blir et viktig utgangspunkt for dette arbeidet. Det har kommet mange innspill til evalueringen, og vi forventer at rapporten vil peke på flere forbedringsområder, som:

• lang saksbehandlingstid
• manglende medvirkning og behov for mer fleksibilitet ved innføring av avanserte behandlingsformer, og
• medisin til små pasientgrupper.

For å videreutvikle systemet, bør også vurderingene og prioriteringene gjøres på en mer helhetlig og teknologinøytral måte. Utvikling av nye løsninger bør også i økende grad skje i partnerskap mellom offentlige og private aktører, med fokus på å møte helsetjenestens og pasientenes reelle behov.

Vårt håp er at evalueringen av systemet for Nye Metoder vil bli brukt aktivt når regjeringen skal oppfylle målene i den nye regjeringserklæringen. Og vi ser frem til å bidra i videreutviklingen av systemet for å oppnå en bærekraftig norsk helsetjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter