Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

MEDIKAMENTER: – Man ønsker å operere så få som mulig. Denne nye studien er for dem som ikke opereres, sier leder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Foto: Vidar Sandnes

Vil starte studie for ungdom på legemiddel mot fedme

Norske forskere ønsker å starte en studie på behandling av alvorlig fedme hos ungdom med legemiddel, diett og kognitiv atferdsterapi.

Publisert: 2021-10-07 — 13.56

– Vi ønsker å starte en randomisert studie for å undersøke tilleggseffekten av legemiddelbehandling for ungdom med alvorlig fedme (iso-KMI ≥ 35), sier leder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

Iso-KMI er en alders- og kjønnsjustert versjon av kroppsmasseindeks (KMI). En måling som er på 35 eller mer, innebærer at en person lider av alvorlig fedme.

Randomisert multisenterstudie
Studien Hjelmesæth snakker om, er en randomisert multisenterstudie av fedmereduserende behandling av ungdom.

Forskerne vil undersøke effekten av en vektreduserende lavkaloridiett, etterfulgt av vektstabiliserende behandling med digital kognitiv atferdsterapi (eCBT) pluss en GLP-1-analog eller placebo. Ifølge Hjelmesæth er det et viktig mål for forskningsprosjektet å undersøke både vektreduserende og vektstabiliserende effekter, samt bivirkninger av eCBT pluss GLP-1-analogen semaglutid, sammenlignet med eCBT pluss placebo.

En nasjonal forskningsgruppe som planlegger studien, har søkt Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (Klinbeforsk), om midler til å kunne gjennomføre studien.

– Vi håper på å få et positivt svar på søknaden i november eller desember, sier Hjelmesæth, som også er professor ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Legemiddelet
Legemiddelet semaglutid markedsføres per dags dato for behandling av diabetes i Norge som Ozempic. Nylig ble en høydosevariant av medikamentet, under merkenavnet Wegovy, godkjent for vektreduksjon hos voksne av legemiddelmyndigheten FDA i USA, etter blant annet en randomisert studie som ble publisert i topptidsskriftet New England Journal of Medicine.

I Europa er behandlingen ennå ikke godkjent, men det er ventet at den europeiske legemiddelmyndigheten EMA kan konkludere i starten av 2022, skriver MedWatch.

– Det vil nok ta litt tid før de kan inkludere de første pasientene. Det vil ta tid å designe og teste gode e-helseløsninger (eCBT), samt lavkaloridietten, sier Hjelmesæth til Dagens Medisin.

Forskningsmidlene de nå har søkt om, skal brukes til å utvikle og planlegge studieopplegget samt ansette studiesykepleiere og forskere.

– Vi skal blant annet utarbeide e-helseløsninger for å følge opp pasientene digitalt rundt om i Norge.

Nasjonalt samarbeidsprosjekt
Hjelmesæth er hovedutprøver (Principal Investigator) for studien og har vært ansvarlig for å utarbeide protokollen– altså hva som skal gjøres i studien – i tett samarbeid med professor Petur Juliusson i Bergen (co-PI) og professor Rønnaug Ødegård i Trondheim (co-PI).

Hjelmesæth tilføyer at studieopplegget de planlegger, involverer fagmiljøer på barnefedme ved totalt seks overvektssentre i Norge ( se egen faktaboks). Slik skal studien samle fagmiljøene for behandling av fedme hos barn- og ungdommer i alle de fire helseforetakene.

– Vi knytter oss også opp til eksperter ved fagmiljøer innenfor fedmeforskning i Sverige, USA og Australia, i en styringsgruppe for å få hjelp til å utarbeide den endelige studieprotokollen, og for gjennomføringen. Men kanskje viktigst, vi vil kontakte brukerne – ungdommene – som kjenner hvor skoen trykker, for å få hjelp til å utvikle gode praktiske elektroniske helseverktøy tilpasset brukerne, fastslår han.

Bedre behandling
Sykehuset i Vestfold åpnet barne- og ungdomsavdeling ved Senter for sykelig overvekt i 2008. Den regionale kompetansetjenesten har behandlingsansvar for Helse Sør-Øst, og dekker omtrent halvparten av Norges befolkning.

– Senteret får årlig henvist 150–200 familier med ungdom eller barn som lider av fedme. Tanken er at de fleste unge pasienter som henvises til poliklinikken med alvorlig fedme, skal få et tilbud om å bli inkludert i denne studien, opplyser Hjelmesæth

Han viser til at dagens fedmebehandling for barn og unge har fått kritikk fra flere hold, blant annet i en kronikk i Aftenposten nylig, skrevet av redaktør Nina Kristiansen i forskning.no. Hun viser til at flere studier ikke viser effekt av behandlingstiltak mot fedme. (Se også tilsvar fra forskerne)

Å gi medisin, er enkelt. Men å få til en bærekraftig livsstilsendring, er mer komplekst
Pétur Benedikt Juliusson

Han håper at studien kan bidra til å finne en bedre behandling for ungdom med alvorlig fedme, som står i fare for å utvikle alvorlige fedmerelaterte følgesykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, kronisk fedme og for tidlig død. Alternativet for enkelte av disse pasientene er fedmeoperasjon.

Ved Sykehuset Vestfold pågår studien 4XL, som rekrutterer unge mellom 13-18 år for vektreduserende kirurgi.

– Man ønsker å operere så få som mulig. Denne nye studien er for dem som ikke opereres. Det viktigste målet er å utvikle et behandlingstilbud som er bedre enn det vi har til unge med fedme i dag. Det vi gjør i dag, er bra, men har for liten effekt på vekten hos mange.

FAKTA

 

Disse deltar i studien

  • Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold,
  • Poliklinikk for overvekt ved Haukeland Universitetssjukehus,
  • Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital,
  • Barneavdelingen ved Hammerfest sykehus,
  • Barneklinikken Nordlandssykehuset (Bodø),
  • Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus

 

Retningslinjene

  • Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge» er utformet slik at barn med fedme skal henvises til fastlege.
  • De barna som har alvorlig fedme, det vil si en iso-KMI 35 eller mer, skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
  • Ifølge den siste oversikten fra Folkehelseinstituttet (FHI 2017) økte forekomsten av overvekt eller fedme hos tredjeklassinger (8–9 år) frem mot 2008, men andelen ser ut til å ha stabilisert seg etter 2010.
  • I 2015, som var siste målepunkt i Barnevekststudien, hadde 17 prosent jenter og 13 prosent gutter enten overvekt eller fedme. Henholdsvis tre og to prosent hadde fedme (iso-KMI på over 30).
  • Det ventes oppdaterte tall i studien fra 2019, men disse er ennå ikke publisert av Folkehelseinstituttet.

    Retningslinjene finner du her.

Erfaringer fra Haukeland
Pétur Benedikt Juliusson, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og barnelege ved Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssjukehus, har ansvaret for studiens deltakelse i Bergen.

– Pengene vi har søkt om, skal også gå til å utvikle digitale verktøy og til et livsstilsendringsprogram som også blir en viktig brikke i dette prosjektet, i tillegg til lavkaloridiett og medikamentell behandling.

Han viser til en studie som er gjennomført ved Haukeland; «Family-based Behavioral Treatment of Obesity» (Fabo), som de vil hente erfaringer fra for å oppnå livsstilsendring.

– De fleste som utvikler fedme i barnealder, har en medfødt disposisjon og preges av stor appetitt tidlig i livet, sier leder Rønnaug Ødegård ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon i Helse Midt-Norge.

Foto: Geir Mogen, NTNU

– Å gi medisin, er enkelt. Men å få til en bærekraftig livsstilsendring, er mer komplekst. Vi trenger å komme litt videre på dette området. Dette ønsker vi å gjøre blant annet ved å utvikle digitale applikasjoner og e-helseløsninger. Å bevisstgjøre ubevisste «vaner» som ligger til grunn for uønsket vektøkning, trenger en del «påminnelser» som en kan få til ved bruk av slike løsninger.

– Vi har ingen høyeffektbehandling før kirurgi. Medisinene gir noen muligheter for å gi mer effektfull behandling, i rommet mellom livsstilsintervensjon og kirurgi. Vi prøver å unngå kirurgi hos ungdommer, oppsummerer Juliusson.

LES OGSÅ
Lege etterlyser et paradigmeskifte innen fedmebehandling

KRITISK: Kai Brynjar Hagen, overlege ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Helse Nord, er kritisk til å behandle barn og unge for fedme med legemiddel eller kirurgi.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Mener samfunnet bør endres
– Vi kommer til å rekruttere fra fedmepoliklinikken her ved St. Olavs hospital, sier leder Rønnaug Ødegård ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon i Helse Midt-Norge. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og barneendokrinolog.

Ødegård mener at muligheten for apetittregulerende medikamentell behandling av ungdom med fedme vil utgjøre «et paradigmeskifte».

– De fleste som utvikler fedme i barnealder, har en medfødt disposisjon og preges av stor appetitt tidlig i livet. Dette er oftest den primære årsaken til fedmen. Det kan imidlertid utvikle seg en negativ spiral hvor vonde følelser, som mange barn opplever, lett kan reguleres med mat som potenserer effekten av stor appetitt med tanke på å utvikle fedme. Dette øker igjen risikoen for psykiske vansker for barn og unge. Fedme som utvikles i voksen alder, har ofte en mer sammensatt bakgrunn.

Ødegård mener at dagens samfunn fremmer overvekt, og hun skulle ønske sterkere fokusering på å tilpasse samfunnet slik at det blir enklere å vokse opp uten å utvikle fedme.

– I et samfunn som vårt fremmes fedme blant annet ved at mat tilbys over alt. For barn er det behov for individrettet behandling for å gå ned i vekt og regulere spisingen, og i denne studien inkluderes pasienter som ikke har respondert på tverrfaglig fedmebehandling, som omfatter familiebasert atferdsterapi og kostveiledning. Medikamentet som testes ut, er en analog til metthetshormonet GLP-1, som produseres intestinalt. Virkningen er dermed målrettet mot det som ofte er det grunnleggende problemet for unge med fedme.

Hun mener det er et problem at man bare retter ansvaret for vekt over til individnivå.

– Ved å gi ansvar til individet, blir det veldig vanskelig for barn og unge med stor appetitt. Det ville ha vært fantastisk om oppvekstsvilkårene for barn og unge endres slik at de ikke utvikler fedme.

– Ikke bare å behandle
Kai Brynjar Hagen, overlege ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Helse Nord, er kritisk til å behandle barn og unge for fedme med legemiddel eller kirurgi.

– Vi kan ikke akseptere at helsetjenesten kun skal være opptatt av symptomdiagnostikk og symptombehandling. Vi må se på hva som er «under overflaten» til isfjellet, eksemplifiserer han.

Hagen mener det er flott at man kommer i gang med en studie for å undersøke effekten av nye vektreduserende medikament, men sier det fortsatt er snakk om symptombehandling.

– Det er veldig viktig å komme i gang med en kausalbehandling som tar ondet ved roten.

Nylig publiserte han og kolleger en artikkel i Tidsskriftet. Den undersøker belastende livserfaringer for 70 pasienter med sykelig overvekt, som traumer eller andre belastninger – som han i mange tilfeller fant i pasientens oppveksthistorie.

– Livshistorie er et viktig perspektiv for å forstå hvordan fedme utvikler seg. Hver pasient er unik, og årsaker er komplekse.

Hagen mener man må jobbe med fedme som en kronisk stresslidelse for å kunne gi årsakskorrigerende behandling som rettes mot individet.

– Vi må få bort noe av det stressnivået som kan være årsaksfaktor for fedme. Vi må gå inn i livshistorien til den enkelte, se på familierelasjoner og deltakelse i fysiske aktiviteter. Påkjenninger som går utover mestring, kan ligge i bakgrunnen for høyst somatiske sykdommer. Det er godt dokumentert at depresjon og traumer fører til kronisk stressbelastning, som igjen fører til fedme fordi den krever følelsesregulering.

Ikke kun traumer
Rønnaug Ødegård ved St. Olavs hospital mener at et for stort inntak av mat og fedmeutvikling hos barn, hovedsakelig skyldes predisposisjon for høy appetitt. Hun er uenig i at traumer og bakenforliggende årsaker er hovedgrunn til overspising hos barn.

– Det er vel kjent at barn med fedme tidlig opplever stigmatisering, mobbing og utenforskap. Fedme er en alvorlig sykdom som preger barns og unges livsløp, og det er presserende å utvikle mer effektiv behandling, sier hun.

Jøran Hjelmesæth, som er hovedutprøver for studien, sier seg enig i at fedme har en sterk sammenheng med depresjon og angst, men etterlyser den terapeutiske konsekvensen av en slik erkjennelse.

– Fedme kan føre til depresjon, og depresjon kan føre til fedme. Vi må behandle fedmen, og det gjør vi ved å hjelpe pasientene med å spise mindre. I tillegg kan man gi annen behandling: Spørsmålet blir hva slags behandling kan man gi, og er den dokumentert? Vi ønsker å bruke dokumenterte metoder fra voksne for å se om behandlingen virker hos ungdom.

Oppgitte interessekonflikter: Jørun Hjelmesæth har mottatt foredragshonorar fra Novo Nordisk. Han leder den norske deltakelsen i SELECT-studien, som prøver ut Semaglutid for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!