Digitalisering uten avslutning?

Innlegg: Øyvind Jank, spesialsykepleier ved Psykiatrisk Klinikk, avdeling S5 Sandviken Sykehus. Master i psykisk helse- og rusarbeid fra Høgskolen på Vestlandet (HVL)

FILOSOFEN Byung-Chul Han hevder at en overflod av muligheter og uklare grenser i dagens samfunn gjør at mennesker mister evnen til å avslutte. Livet blir derfor en endeløs utvidende prosess. Ett område som den sveitsisk/tyske filosofen trekker frem i sin bok: «The disappearance of rituals: A topology of the present» (2020), er den økende digitaliseringen. De fleste mennesker har i dag tilgang til en smarttelefon.

Jeg har selv erfart hvor avhengighetsskapende en slik digital enhet er. Det ligger alltid en forventning til at det neste innlegget med informasjon vil overgå det foregående, noe som ikke inntreffer. Denne enheten har fått fast plass i de fleste settinger, både privat og i yrkeslivet.

UENDELIG INFORMASJON? Hva gjør et konstant nærvær av digitale medier med oppmerksomheten som rettes mot andre mennesker?

Byung-Chul Han hevder at informasjon skaper en evig akkumulering (2020, s. 27). Informasjon alene formerer bare seg selv endeløst. Informasjon står i kontrast til et narrativ, en fortelling. Fortellingen har en begynnelse og en ende, og kan derfor rotfestes i mening og identitet (Han, 2020, s. 31).

Hvis det er slik Han hevder, at informasjon er uendelig, blir det enklere å se hvorfor det er så vanskelig å legge fra seg smarttelefonen.

DIGITAL STILLHET. Min opplevelse er at stillheten i nærværet av en person som ser på sin mobiltelefon, skiller seg grunnleggende fra stillheten til et menneske som er oppmerksomt til stede. Den digitale stillheten ekskluderer for ytre oppmerksomhet og samtale. Det skapes en barriere for å ta kontakt.

Et narrativ er en fortelling med en start, innhold og en avslutning. Livet til mennesker består av ulike fortellinger. Fortellinger består av ord som er rotfestet i mening. Den franske filosofen Michel Focault skriver i boken «The order of things» (2002, s.69) om hvordan betydningen av språket endret seg i klassisk tid. Kunnskapens oppgave var ikke lenger å finne en urgammel mening, men å fabrikkere et kalkulerende språk gjennom analyse og kombinasjon.

Informasjon er en form for et kalkulerende språk. Smarttelefonen bruker algoritmer som er avhengighetsskapende. I samtaler mellom mennesker er mening og innhold viktige komponenter. Mening er noen ganger flyktig – og dukker uventet opp. Hvorfor velger vi mennesker i dag frivillig å knytte oss til en smarttelefon, eller er det smarttelefonen som er knyttet til oss?

UTEN AVSLUTNING? Smarttelefonen har blitt et fast inventar. Det finnes noen fordeler ved å være tilgjengelig. Det finnes også tid og sted hvor smarttelefonen ikke knytter mennesker sammen, men tvert imot skaper avstand. Særskilt viktig er dette perspektivet når kommunikasjon er selve redskapet i en yrkesutøvelse, som for eksempel i psykisk helsevern.

Smarttelefonen har fått en plass også i denne konteksten. Den har erstattet avisen som er et trykt medium. Avisen er derimot en avsluttende enhet, med en første og siste side. Det trykte medium er annerledes enn den digitale enheten, fordi den digitale informasjonen avslutter ikke. Det finnes alltid en neste nyhet og stadig ny informasjon. Er stillheten ubehagelig, må alle tidsrom til enhver tid fylles med evige varianter av informasjon?

SMARTE VALG? Et bevisst forhold til bruk av smarttelefonen er verdt å tenke over. Informasjonsstrømmen er endeløs. Informasjon i opplysningssammenheng skiller seg ut fordi informasjonen da knyttes til en forhåndsdefinert situasjon i samfunnet. Denne informasjonen tjener et felles og samfunnsnyttig formål.

I psykisk helsevern er kommunikasjon det grunnleggende verktøyet. Den stille støyen fra en smarttelefon, slik jeg ser det, tilrettelegger ikke for kommunikasjon mellom mennesker. Det opprettes en barriere mot omverdenen som vanskeliggjør menneskelig kontakt.

OPPMERKSOMHETEN. Det ligger et aspekt av ensomhet i den bunnløse mengden av informasjon fra en smarttelefon. For at en fortelling fra en person til en annen skal oppstå, må oppmerksomheten være til stede hos begge parter. Det konstante nærværet av digitale enheter krever at valg må tas. Hvis ikke blir grensene uklare, slik filosofen Han beskriver det: De oppløses.

I vår overflod av muligheter er det lett å miste av syne viktigheten av å avslutte. Når satt du sist igjen med følelsen av å ha avsluttet – etter å ha lagt la vekk smarttelefonen?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven