Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Privatisering skaper ulikhet i tilbud om rusbehandling

Hvorfor klarer vi ikke å nå alle med helsetjenestene – også samfunnets mest sårbare?

Publisert: 2021-08-11 — 09.45
Denne artikkelen er over ett år gammel.

Guri Spilhaug

Innlegg: Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste – tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

NORGE HAR gode, offentlige helsetjenester, men fortsatt for stor sosial ulikhet innen helse. Dette fastslår en ny levekårs-rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), også omtalt i Dagens Medisin. SSB-rapporten viser blant annet at sårbare grupper i samfunnet ikke får den helsehjelpen de trenger når de blir syke.

Drivere til sosial ulikhet i helse er dårlige boforhold, svak sosial tilknytning, arbeidsledighet og bruk av rusmidler. Dårlig økonomi og lavt utdanningsnivå spiller en viktig rolle for hvordan du tar vare på egen helse.

BEHOVET. Den offentlige helsetjenesten skal sikre hele befolkningen et tilbud som svarer til behovet. Kroniske sykdommer som truer folkehelsen mest, må prioriteres.

Etablering av nye behandlingstilbud i tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan ikke overlates til kommersielle aktører som ønsker å etablere én ny institusjon med langtids døgnplasser her og der

Frihet til å velge mellom mange helsetjenestetilbud, fremheves som et gode for pasientene, men det viktigste er selvsagt at det finnes et tilgjengelig tjenestetilbud for alle, overalt. Da må de grunnleggende behandlingstilbudene både prioriteres og koordineres slik at det er tilstrekkelig finansiering og kompetente fagfolk til å yte helsetjenestene på en rettferdig måte.

AVTALENE. Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har de regionale helseforetakene (RHF) ansvaret for å inngå avtaler med private tjenesteytere på vegne av det offentlige. De velger tilbydere som best kan utfylle de offentlige tilbudene etter en grundig analyse av forventet behandlingsbehov blant pasientene i regionen.

Avtalene blir basert på anbud med kravspesifikasjon og åpen konkurranse, som ved andre offentlige anskaffelser. Den private tjenesteyteren rapporterer jevnlig, og RHF-et følger opp avtalen.

ENDRINGENE. Fra 2015 har imidlertid kommersielle aktører fått anledning til å etablere behandlingstilbud utenfor regelverket om offentlig anskaffelse. Følgen er at 17 private aktører – såkalte fritt behandlingsvalg-leverandører – er godkjent av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) til å gi behandling innen TSB, der Helfo har ansvar for oppfølging. Samtlige 17 tilbyr langtids døgnbehandling for rusproblemer, uten ansvar for andre spesialisthelsetjeneste-oppgaver som forskning, utdanning av spesialister, opplæring til pasienter og pårørende eller veiledning av kommunene.

Pasientens lokalsykehus faktureres for pasientoppholdene, men har ingen formell samhandling med leverandøren eller kvalitetssikring av tjenestetilbudet. Dette kan føre til at sykehusene ikke har råd til både å bygge opp basistjenester og samtidig betale for et stadig større tilbud om langtids døgnbehandling hos kommersielle leverandører, som ikke er begrunnet med manglende kapasitet.

UTFORDRINGEN. Å finne det tilbudet som er riktigst for den enkelte pasient, kan være komplisert. En rapport, der Helsedirektoratet har kartlagt befolkningens helsekompetanse, viser at vi pasienter har ulike utgangspunkt for å ta kvalifiserte helsevalg.

I SSB-rapporten fastslår forfatterne at høyere sosioøkonomiske lag har større kunnskap om helse og større tro på at helsen er et produkt av egne handlinger, enn man finner hos lavere sosiale lag, hvor opplevelsen av kontroll over egen skjebne er mindre. For å vurdere hvilke behandlingsmetoder som vil være best for en selv innen TSB, kreves ekstra god innsikt i eget helseproblem, kunnskap om behandlingsinnholdet og kvaliteten hos de mange tilbyderne. TSB omfatter et stort antall veldig ulike tilbud, det være seg eget lokalsykehus, privat tjenesteleverandør med avtale eller fritt behandlingsvalg-leverandør.

Hvor mange av pasientene med rusproblemer har kapasitet til å sette seg inn i, og vurdere, de ulike tilbudene på et tidspunkt de de er nedkjørt av ruslidelser og i behov av behandling?

FORSKJELLENE. Nasjonal kompetansetjeneste TSB kartlegger for tiden alle tjenestetilbud innenfor TSB i hele landet.

Vi finner overraskende store forskjeller mellom regionene og sykehusområdene.

Etablering av nye behandlingstilbud i tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan ikke overlates til kommersielle aktører som ønsker å etablere én ny institusjon med langtids døgnplasser her og der.

TA GREP! Vårt beste virkemiddel for å motvirke sosial ulikhet i helse, er derfor å bygge opp et godt tjenestetilbud i alle sykehusområder som dekker akuttilbud som er tilgjengelig 24/7, døgnbehandling inkludert avrusning, utredning og behandling samt polikliniske tjenester med ambulant virksomhet – altså alle de såkalte basistjenestene i en spesialisthelsetjeneste. De må være lokalbasert og bygget opp i et forpliktende samarbeid mellom lokalsykehuset og private avtalepartnere.

Det offentlige må ta grep og prioritere ressurser riktig.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!