Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KOMMUNIKASJON: Studien viste at for norske pasienter var det å bli tatt på alvor det vanligste svaret på hva pasientene mener er veldig viktig. Illustrasjonsbilde: Getty Images

Studie: Allmennlege-pasienter verdsetter god kommunikasjon høyest

Ny forskning viser at pasienter i Norge og Norden verdsetter god kommunikasjon og pasientmedvirkning høyest i vurdering av ulike aspekter ved allmennpraksis.

Publisert: 2021-07-30 — 11.52

Pasientene legger større vekt på god kommunikasjon enn tilgjengelighet, det viser en ny studie som er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

For norske pasienter var det å bli tatt på alvor det vanligste svaret på hva pasientene mener er veldig viktig.

– Det å bli tatt på alvor trumfer alt for fastlegepasienter i Norge. Jeg synes det var litt overraskende at studien så entydig konkluderer med at god kontakt og kommunikasjon med fastlegen er det viktigste. Men dette samsvarer for så vidt med funn i andre utenlandske studier, uttaler Torunn Bjerve Eide, fastlege og postdoktor ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo til Forskningsnytt, nettsiden til Allmennmedisinsk forskningsfond som omtale studien først.

VIKTIGST: – Det å bli tatt på alvor trumfer alt for fastlegepasienter i Norge, uttaler Torunn Bjerve Eide. Foto: Lisbeth Nilsen

Bjerve Eide er førsteforfatter av studien, og har sammen med Jørun Strand og Anja Brænd undersøkt hvordan pasienter i de nordiske landene vurderer forskjellige aspekter ved allmennpraksis. Studien er en del av den europeiske QUALICOPC-studien.

Data for studien er svar på spørreskjema fra 707 pasienter. Fordelt på land var det 175 pasienter fra Norge, 209 danske, 129 finske, 112 svenske og 82 pasienter fra Island som svarte på spørreundersøkelsen.

I studien presenteres topp-ti liste for spørreskjema-elementer som pasientene vurderte som svært viktig, fordelt på land. Totalt var det 47 utsagn pasientene skulle bedømme viktigheten av.

Norges topp ti

FAKTA/Nordisk studie

Den nordiske studien er en del av den europeiske studien Quality and Costs of Primary Care in Europe (QUALICOPC), et EU-finansiert prosjekt som har sett på allmennpraksis i 34 land.

I den nordiske studien ble pasienter på 18 år eller mer rekruttert fra venterom hos fastleger/allmennleger i perioden 2011-2013.

Spørreskjemaet ble besvart av 209 pasienter fra Danmark, 175 fra Norge, 129 fra Finland, 112 fra Sverige og 82 fra Island.

I spørreskjemaet rangeres viktigheten av 47 ulike utsagn knyttet til opplevelsen av allmennlegetjenesten, kategorisert i fem bolker: kommunikasjon, pasientmedvirkning, tilgjengelighet, kontinuitet og helhet.

(Kilde: Forskningsnytt)

Tall i parentes er prosentandel som svarte at utsagnet er veldig viktig.

  • Fastlegen tar meg på alvor (73,1)
  • Jeg forstår hva fastlegen sier (70,9)
  • Fastlegen vet når jeg bør henvises (67,1)
  • Jeg blir involvert i beslutninger (64,2)
  • Jeg får klar beskjed om hva jeg skal gjøre hvis ting ikke går etter planen (60,9)
  • Fastlegen forstår meg (60,2)
  • Jeg overholder det som er avtalt (59,9)
  • Jeg følger behandlingen som vi er blitt enige om (58,1)
  • Fastlegen gir meg ikke følelsen av tidspress (57,6)
  • Legen behandler meg som en person, ikke bare som et medisinsk problem (57,3)

Fellestrekk

LES OGSÅ
Studie: Fastlegepasienter hadde i gjennomsnitt nær åtte symptomer

At pasient forstår hva legen sier var det som oftest ble kategorisert som veldig viktig i Sverige, Finland og Island, og nest hyppigst i Norge og Danmark. At fastlege tar pasient på alvor var nummer to, tre og fire på listene i henholdsvis Island, Sverige og Danmark og Finland.

For kvinnelige pasienter var det å bli behandlet som en person, og ikke bare et medisinsk problem, rundt tre ganger vanligere å nevne som viktig enn for mannlige pasienter. Kvinnelige pasienter satt også mer pris på å få beskjed om hva som burde gjøres hvis noe ikke gikk som planlagt. Pasienter over 65 år la mindre vekt på om fastlegen tok dem på alvor enn pasienter under 35 år. Pasienter med kroniske sykdommer var mer opptatt av at fastlege visste når de burde henvises videre enn pasienter uten konisk-sykdom.

LES OGSÅ
Studie: Slik takler allmennleger «urimelige» pasienter

Det var to utsagn fra kategorien tilgjengelighet som ble fremholdt som veldig viktig eller svært viktig av mer enn 90 prosent når tall fra alle land var slått sammen: «Legen gir meg ikke følelsen av tidspress» og «Jeg kan enkelt få en legetime». 

Studien er gjennomført for ti år siden. Til Forskningsnytt sier Bjerve Eide at hun ikke tror tilgjengelighet ville vært viktigere i dag.

– Jeg tror ikke det. En studie fra 1999 viser det samme – at det viktigste for pasientene er god kontakt og god kommunikasjon. En engelsk studie fra 2018 finner også det. Jeg tror også tilgjengeligheten til norske fastleger er blitt bedre de siste årene.

Kontinuitet

Kun ett utsagn som har med kontinuitet å gjøre, ble ansett som veldig viktig av mer enn 90 prosent i alle land med unntak av Finland: «Fastlegen kjenner den medisinske bakgrunnen min». I Finland svarte under 40 prosent at det var viktig at fastlege kjente til pasientens personlige bakgrunn.

– I Norge var andelen på 60 prosent, så kanskje er kontinuitet en legeting. Riktignok svarer en del av pasientene at det er viktig at fastlegen kjenner den medisinske bakgrunnen deres. Her er det bare finnene som ikke når 90 prosent andel, kommenterer fastlegeforskeren, uttaler Bjerve Eide.

Av norske pasienter svarte 89 prosent at det er viktig at de vet hvilken lege de treffer. Generelt i Norden var denne andelen på drøyt 80 prosent.

Bjerve Eide uttaler til svar på spørsmål om mest overraskende forskjell mellom de nordiske landene, at hun fant det interessant at utsagnet «jeg kan lett få en avtale» var med på listen over det minst 90 prosent synes var veldig viktig i alle land bortsett fra Danmark, der andelen var på 79 prosent.

– Det kan hende det har sammenheng med at Danmark tradisjonelt har hatt en god legevaktordning, der legene har hatt all triagering. Kanskje er pasientene vant til at de får god hjelp, uavhengig av tid på døgnet. Utgangsforventningen påvirkes av de erfaringene vi har fra før, uttaler Bjerve Eide.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 05.08.2021 07.36.20

    Lege

    Historisk er allmennpraktikeren grundig, men teorifattig og hypotesesvak; beskrevet som en jack of all trades. En jack of all trades, ja vel, men en master of what? Hva var det allmennmedisinske spesialiserte grunnstoff? Vi sier hele tiden, vi smykker oss, jo takk - med KONTINUITET, men vårt smykke nummer én er det engelskmennene kaller personal doctoring som ligger i nabolaget til den pasientsentrerte metoden. Men da burde vi være mer nysgjerrige på «jammen, Herre Gud, hva er det som rører seg inne i hodene og hjertene og kroppene på disse syke folkene?», men engangsrammen rommer heller ikke dette rommet. Noe senere har Bent Høie uttalt at «Du har tidligere sagt at du ikke er så veldig glad i regjeringen, men at du er forelsket i meg. Derfor vil jeg si tilbake til deg, Per: – Jeg er veldig glad i regjeringen, men jeg er også veldig forelsket i deg» - og glemte åpenbart Per Fugellis 20 års fremsnakking av Faget FLO.

  • Sven Richard Haugvik 02.08.2021 13.03.35

    Lege

    Og hva er så konsekvensene av denne studien, nå 10 år etter, med progressiv etterspørsel fra et økende antall pasienter etter engangslegene foran den utdøende "faste-lege"? Den kritiske massen for denne etterspørselen var oppnådd før Bent Høies Plan for Allmennlegetjenesten ble lansert, og passerte elegant en kritisk brukermasse våren 2020. Noe ble pandemi-kompensert med e-legen og video-terapi for de kvikkeste IKT-klienten, men nå er "fastlegen" i stadig løsere grad også blitt tekst- og papirflyttere (implisitt NAV dialog) som helsekelnere innen spedisjon.

  • Sven Richard Haugvik 02.08.2021 19.36.27

    Lege

    NB! Finland og Sverige har IKKE fastleger; eller Den Faste Lege. Den store forskjellen mellom norsk og dansk allmennpraksis på den ene siden, og svensk og finsk på den annen side, er at allmennlegene (AL) i Norge og Danmark er organisert i små, selvstyrte næringsdrivende enheter, mens AL i Sverige og Finland arbeider på store legesentra, ofte styrt av sykepleiere og med en rekke andre helsearbeidere til stede. Pasientene i Sverige og Finland forholder seg til hele kontoret og ikke til noen enkelt fast lege. Da den makropolitiske mentaliteten begynte å snu i 2008, var helt klart for Per Fugelli at det ikke var tilfeldig at allmennmedisinens framvekst og sosialdemokratiets gradvise fall skjedde samtidig; - det er veldig viktig at vi har hatt et slags åndsskifte der ute i allmennpraktikerfeltet de siste 10-15 åra med en økende grad av, om ikke oppgitthet, så i alle fall et potensfall. Det var Per Fugelli som introduserte ordet engangslege. Han ønsket seg vekk fra engangsleger på sykehus.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!