Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

De yngste trenger barnevennlig antibiotika

Norge bør gå foran med investeringer i forskning, teknologi og produksjon for å utvikle skreddersydde antibiotikaløsninger for barn, og myndighetene bør vurdere statlig egenproduksjon av antibiotika i barnevennlig form.

Publisert: 2021-05-18 — 05.11

Christian Magnus Thaulow

Kronikk: Christian Magnus Thaulow, barnelege ved Haukeland sykehus, antibiotikaforsker ved Universitetet i Bergen

BARN TRENGER antibiotika som de klarer svelge. Viktig antibiotika som anbefales til norske barn, er i dag enten ikke tilgjengelig, eller smaker så bittert at en skulle tro at legemiddelet var utgått på dato. Dette bidrar til antibiotikaresistens – og det kan oppstå uheldige forstyrrelser i barnets bakterieflora.

Kroppen vår inneholder flere kilo med bakterier som har viktige funksjoner. Noen bakterier kan likevel gi alvorlig sykdom, og da brukes antibiotika for å slå dem ned.

SÅRBARHET. Vi kan dele antibiotika i to grupper; de som hovedsakelig angriper bakterien vi vil behandle – smale antibiotika – og de som angriper mange forskjeller bakterier – brede antibiotika. Unødvendig bruk av brede antibiotika påskynder antibiotikaresistens.

Små barn har en umoden bakterieflora som er ekstra utsatt for forstyrrelser ved antibiotikabruk. Forskere har knyttet antibiotikabruk hos små barn opp mot økt risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer.

Små barn, som er sårbare for antibiotika, bør ikke «tvinges» til å bruke bredere typer enn nødvendig. Knuste tabletter hjelper lite når bredere antibiotika med god smak er tilgjengelig i drikkeform

Derfor burde fornuftig antibiotikabruk hos barn være særskilt høyt prioritert. Og det kan dessverre ikke barnehagebarn selv rope ut om.

Regjeringen la for noen år siden frem en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens med formål om mer fornuftig antibiotikabruk. Mye ressurser er blitt brukt på informasjon og retningslinjer som maner til bruk av smale antibiotika. Dette er bra, og har gitt resultater. Likevel vil oppfordringen falle gjennom hvis smale antibiotika ikke er å få tak i – eller om de smaker så vondt at man spytter de ut igjen. Nettopp dette er tilfelle for små barn som ikke klarer svelge tabletter. Og små barn får mye antibiotika.

GJØR VI NOK? Luftveisinfeksjoner, sårinfeksjoner og urinveisinfeksjoner utgjør den store majoriteten av infeksjoner hos små barn som behandles med antibiotika i Norge. For alle disse infeksjonene er det utfordringer tilknyttet administrering av den smaleste mest spissede antibiotikatypen – den som vil ha minst uheldige effekter på barnets naturlige bakterieflora.

For luftveisinfeksjoner er smaleste antibiotikatype – penicillin V – tilgjengelig i flytende form, men den smaker svært bittert og blir ofte byttet ut med et bredere antibiotikum som ironisk nok smaker bedre.

Dårlig smak øker sannsynligheten for et uregelmessig inntak og for at man må bytte antibiotika underveis. I en rapport fra Helsedirektoratet fra 2018 konkluderes det med at det i dag ikke fins aktuell teknologi som gjør det mulig å maskere den vonde smaken. Men har det blitt gjort nok for å undersøke dette? Jeg tviler.

INGEN GOD IDE. For urinveisinfeksjoner har ikke smaleste antibiotikatype – pivmecillinam – vært tilgjengelig i flytende form siden 2004. Tabletter kan dog knuses og blandes med for eksempel syltetøy. En gang jeg selvsikkert skulle demonstrere for mor og barn at dette var en god ide, tok det nøyaktig tre sekunder før både syltetøyet og de gjemte tablettrestene kom som et prosjektil i retur – rett i fleisen på undertegnende. Altså frister knuste tabletter lite når bredere antibiotika med god smak er tilgjengelig i drikkeform.

For sårinfeksjoner fins smaleste antibiotika – flukloxacillin – i flytende form i Sverige, men ikke i Norge. Dette er direkte pinlig. Heldigvis er Legemiddelnettverket for barn på ballen, og jobber for en endelig godkjenning av medisinen også for norske barn. Hovedutfordringen er at lave doser til et begrenset antall barn gir lite økonomisk insentiv for legemiddelselskapene.

GLEM IKKE BARNA! Norske myndigheter må ta eierskap og ansvar. Både foreldre og leger kunne ha blitt bedre oppdratt til å «ta kampen» med barna og krige i dem knuste tabletter og bitre blandinger. Men denne oppdragelsen er vanskelig, tidkrevende og uforutsigbar.

Barnelegeforeningen har etterlyst økt vilje fra helsemyndighetene til å prioritere tilgjengeligheten av antibiotika for barn. Videre er forslag om statlig produksjon av smale antibiotika under utredning. I denne utredningen blir det viktig at barna ikke glemmes. Målet bør være å kunne tilby norske barn smale antibiotika i flytende form med akseptabel smak. Det betyr at Norge må gå foran med investeringer i forskning, teknologi og produksjon for å utvikle antibiotikaløsninger skreddersydd for barn. Dette vil aldri komme som gavepakker fra det kommersielle. Men vi må starte med det åpenbare; å skaffe det som allerede produseres og er tilgjengelig i andre land.

Det er urett at små barn som er mest sårbare for antibiotika, skal bli «tvunget» til å bruke bredere typer enn nødvendig fordi de ikke er lukrative nok for legemiddelindustrien.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!