VIL BLIR KREVENDE: Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord, har identifisert seks fokusområder for kvalitetsarbeid i 2021. – Arbeidet med å sikre tilgjengelig og likeverdige tjenester av god kvalitet i helseregionen vil bli krevende, erkjenner hun. 

Foto: Tom Melby

På disse områdene vil Helse Nord bli bedre

Helse Nord er ikke fornøyd med egne resultater i nasjonale kvalitetsregistre. To områder innen psykisk helsevern og fem områder innen somatikken er pekt ut som risikoområder som krever særlig oppmerksomhet og oppfølging.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Med unntak av Nordlandssykehuset, har helseforetakene i Helse Nord en samlet måloppnåelse under landsgjennomsnittet, ifølge Helseatlas for kvalitet, som ble lansert i januar og gjengis i styrepapirene foran neste styremøte i Helse Nord. 

Onsdag i neste uke skal styret diskutere seg frem til hvilke risikoområder helseforetakene må følge opp i 2021. Bakgrunnen er blant annet at Helseatlas for kvalitet finner store geografiske variasjoner når det gjelder behandling av flere alvorlige sykdommer. 

Atlaset har tatt for seg 31 utvalgte kvalitetsindikatorer som måler kvalitet i utvalgte nødvendige helsetjenester. Resultatene gjelder spesialisthelsetjenesten og perioden 2017–2019.

Disse skal prioriteres
Blant hovedfunnene i atlaset, som du kan lese Dagens Medisins dekning av her, finner vi blant annet at opptaksområdet UNN var blant dem som hadde størst utfordring med lav måloppnåelse på mange kvalitetsindikatorer. UNN hadde ni indikatorer med lav måloppnåelse.

– Kvaliteten i pasientbehandlingen er i hovedsak god ved sykehusene i Helse Nord, men fortsatt er det områder hvor behovet for kvalitetsforbedring er til stede.

– Områder hvor den nasjonale variasjonen er stor, og områder som omhandler store pasientgrupper og alvorlige tilstander, bør prioriteres i tiltaksarbeidet, skriver administrerende direktør Cecilie Daae til eget styre.

Basert på en totalvurdering, peker Daae på to områder innen psykisk helsevern og fem områder innen somatikken som risikoområder aom krever særlig oppmerksomhet og oppfølging.

Tiltak på kort sikt er å øke kapasiteten i eksisterende tilbud ved å omdisponere egne ressurser og øke forbruket av innleie. Cecilie Daae

Vil øke innleie
Innen psykisk helsevern peker Helse Nord på en økning i antallet henvisninger innen psykisk helsevern for barn, særlig barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser eller psykose.

– Økt tilfang av nyhenviste, i kombinasjon med etterslep, gjør at tiltak på kort sikt er å øke kapasiteten i eksisterende tilbud, ved å omdisponere egne ressurser og øke forbruket av innleide ressurser, skriver Daae i styresaken.

I tillegg er manglende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om denne pasientgruppen pekt ut som et risikoområde.

Det presiseres at manglende kvalitetsindikatorer og kvalitetsregister for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjør det krevende å definere risiko basert på grad av måloppnåelse. Risikokartleggingen på dette området er derfor basert på opplysninger fra andre kilder enn kvalitetsregistrene.

Når ikke mål
Innen somatikken, er følgende prioritetsområdet identifiser:

  • Hjerteinfarkt, reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid: Tall fra hjerte-kar registret viser at alle helseforetak i Helse Nord ligger under landsgjennomsnittet, og har lav grad av måloppnåelse på indikatoren.
  • Ortopedi: Det er noe uønsket variasjon i kvaliteten i Helse Nord innenfor ortopedi. Spesielt gjelder dette bruken av sementert stamme ved hoftebrudd, hvor UNN fortsatt har lav måloppnåelse, og skiller seg fra resten av helseforetakene i nord som har høy måloppnåelse.
  • Hoftebrudd operert innen 24 timer: Finnmarkssykehuset moderat måloppnåelse, mens de øvrige helseforetakene har lav måloppnåelse. Tiltak skal iverksettes for å redusere tid til operasjon.
  • Pakkeforløp for kreft: Graden av måloppnåelse er fortsatt ikke tilstrekkelig. Det er fortsatt uønsket variasjon i måloppnåelse i regionen som må følges tett opp i samarbeidet med helseforetakene.
  • Andelen sykehusopphold med minst en pasientskade: Skal reduseres til 10 prosent eller lavere innen 2023. For de fleste områder i Helse Nord hvor det gjøres undersøkelser (GTT-team), er andelen høyere.

Særskilt fokus
– Ett av tre overordnede styringsmål er å sikre tilgjengelig og likeverdig pasientbehandling av god kvalitet, innleder Daae i sinn oppsummering til styret:

– De prioriterte risikoområdene som er redegjort for i denne saken vil ha et særskilt fokus i 2021, og vil bli fulgt opp i styringsdialogen med helseforetakene. Tiltaksarbeidet vil være krevende, og at det vil være nødvendig å følge opp utviklingen over tid, også med fokus på samarbeid og vilje til å lære av hverandre i forbedringsarbeidet, avrunder hun.

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

1. Styret tar informasjon om vurdering av risiko for manglende måloppnåelse for kvalitet i pasientbehandlingen, til orientering

2. Styret ber om at risikoområdene som er gjort rede for tas inn i den overordnede risikostyringen for Helse Nord.

Powered by Labrador CMS